We are living in strange times

Det er vel neppe noen overdrivelse. Selv sitter jeg foreløpig greit i det, med en jobb som kan tas med hjem (og neppe forsvinner med det første, så langt har krisen generert mer jobb snarere enn det motsatte). Jeg har fått et spark bak til å rydde «kontoret» og gravd fram en nesten antikk pc-skjerm fra kjelleren, så jeg kan forskanse meg og jobbe nogenlunde konsentrert mens ungene har hjemmeskole ved spisebordet.

Andre bransjer står det dårligere til med. Når barene er stengt selger de heller ikke øl, og for bryggeriene våre, særlig de små, er det rett og slett litt krise. Veid opp mot (hundre)tusenvis døde av covid-19 er det kanskje ikke en viktig krise i menneskehetens historie, men for de som har lagt sjela si i å lage godt øl til deg og meg og som står i fare for å miste livsgrunnlaget er det krise nok. Og det angår alle oss som liker godt øl, for hva skjer når koronakrisa er over og «alle» norske mikro- (om ikke makro-?) bryggerier har gått over ende? Jo, det blir lenge til vi får kjøpt godt øl igjen, rett og slett.

«Og hva kan jeg gjøre med det?» tenker du kanskje? Ok, du tenker kanskje ikke det, for det er jo egentlig opplagt, men svaret er i alle fall at du kan kjøpe øl. Greit, du kan ikke gå og henge på puben, men hva med å invitere naboen på en øl – på hver deres veranda – nå når vårsola kommer? Og om vårsola lar vente på seg kan du drikke en (imp)stout foran peisen (om du har, ellers finnes det sikkert video av peis-ild på YouTube) og late som du er på hytta (enten du har hytte eller ikke) i påsken. Eller du kan invitere vennegjengen på On-nomi.

Min anbefaling er at du tenker deg om og bestemmer deg for hvilket eller hvilke av de norske bryggeriene du ville savnet mest og kjøper ølet deres i tiden framover. Du kan godt hamstre øl, det er ikke knapphetsvare. Eller, unntaksvis er jo noen tapninger det, men det er ikke den typen øl vi snakker om her. Det jeg anbefaler deg å kjøpe er det bryggeriene tjener penger på. Volumølet. Det som vanligvis selger seg selv på puben og som holder bunnlinja i vater sånn at de har råd til å lage de morsomme greiene. Jada, kjøp gjerne de morsomme greiene også. Polet er fortsatt åpent.

Og oppsøk gjerne bryggeriets utsalg (om de har). Da tjener bryggeriet mer per enhet. Har «ditt» bryggeri ikke utsalg, støtt den lokale øl-kjøpmannen du ville savnet mest. For meg blir det Gulating-kjeden, og de finnes jo over store deler av landet, så kanskje det gjelder deg også?

Helt konkret kan jeg bare gi råd for Trondheim:

Både Austmann og Monkey Brew har åpne utsalg. Følg de respektive bryggeriene på Facebook for informasjon om åpningstider framover, men akkurat nå er de som følger:

Monkey Brew, Kobbes gate 10:
Onsdag 10.00 – 18.00
Torsdag 10.00 – 18.00
Fredag 10.00 – 18.00
Lørdag 10.00 – 18.00

Austmann, Sluppenveien 10:
Fredag 15.00 – 20.00
Lørdag 13.00 – 18.00

Gulating finnes både på Sirkus og på Byhaven. Byhavenavdelingen har gratis hjemlevering, så selv om du sitter i karantene kan du kjøpe godt lokalt øl.

Og du, den puben du ikke kan henge på, kanskje det er mulig å støtte den litt også? Har de mat, kanskje de leverer takeaway? Driver de med konserter, kanskje de har livestreaming? (Her går Moskus foran som et skinnende eksempel, blant annet.) Sjekk.

Og vask hendene!

Julekalender 2019: Luke 21

Nese: Tre. Krydderskap. Svart te med frukt og blomster. Mer svart te med vann, tendenser til svidd gummi.

Smak: Plommesyltetøy. Fuktig (sherry-)fat. Med vann får jeg assosiasjoner til både te og kaffe på smaken, kaffen da av den typen jeg egentlig ikke liker, som smaker mer blomster og bær enn kaffe som sådan.

Kommentar: Liiiit overeika, men bare såvidt over grensen. Dette er i alle fall 99 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis nærmere 20 år og over 50 %. Og… en eller annen Glen skulle jeg tro, ganske sannsynlig Glenfarclas, f.eks., eller Glendronach.

Fasit: Glenfarclas 1991 Family Cask, 57,6 % og rundt 26 år. Undervurderte både styrke og alder en smule der, altså, men jeg hadde i alle fall rett i at det var eks-sherry butt.

Monkey Brew har åpnet ølutsalg

Onsdag 18. mars skulle Monkey Brew åpne ølutsalget sitt på Nyhavna med brask og bram. Slik ble det ikke helt, brasken og brammen måtte droppes, men ølutsalget ble åpnet. Behørlige forsiktighetsregler er innført, maks to kunder inne i lokalet om gangen og desinfisering av kjøleskapshåndtak mellom hver kunde, for eksempel.

Skiltet over døra er svært flott, men kanskje noe anonymt på lang avstand? Se etter den grønne stripa på taket, du.

Adressen er Kobbes gate 10, og det skulle være greie muligheter for å parkere i nærheten, ellers går det jo buss (vanligvis) og det er bare en passe liten spasertur fra Solsiden.

Kjøleskapet er fylt med boksøl – maks 4,7 % naturligvis – når jeg var der (lørdag 21. mars var det Session IPA, Stargazer Smoothie Gose, Gravity Well Breakfast Stout og Apricot Sour å få kjøpt). I tillegg er det mulig å kjøpe øl på fat.

Merch må man ha. Det ble bare glass på meg, jeg hadde kjøpt t-skjorte også, men de var tom for alt utenom S og M, og så sterkt er ikke selvbedraget. Neste gang, kanskje?

Jorg Solheim sto selv for salget (og desinfiseringen).

IPA’en fikk stå i fred for meg, men jeg kjøpte noen av hver av de tre andre. Apricot Sour har jeg smakt før, de to andre smakte jeg i helga, og dere finner smaksnotater her:

Blir du tørst kan jeg glede deg med at utsalget er åpent denne uka også:

Onsdag 10.00 – 18.00
Torsdag 10.00 -18.00
Fredag 10.00 – 18.00
Lørdag 10.00 – 18.00

Monkey Brew Gravity Well Breakfast Stout 4,7 %

Nese: Kaffe. Kan fint starte dagen med dette, ja. Og kan brunt sukker være syrlig? For det lukter syrlig brunt sukker.

Smak: Kaffe. Og melk. Og brunt sukker (jada, jeg vet det står lønnesirup på boksen). Et kick av lakris på ettersmaken.

Kommentar: Dette smaker sånn som jeg innbiller meg at iskaffe må smake for folk som liker det. Eller noe sånt. Og jeg liker det. Frisk nok til å funke i solveggen, fyldig nok til å funke i godstolen en mørk, hustrig kveld. Austmanns Coffee Porter har fått konkurranse om tittelen «favoritt butikkstyrke mørkt øl». Jeg tror jeg må teste dem mot hverandre en dag. Heldigvis kjøpte jeg flere bokser.

Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.

Monkey Brew Stargazer Smoothie Gose 4,7 %

Nese: Frukt. Først og fremst mango, men også hermetisk fersken.

Smak: Fruktig med et syrlig-salt bitt. Både mango og fersken er tydleige på smaken også, og på ettersmaken dukker ananasen opp.

Kommentar: Does what it says on the box. Og gjør det utmerket. Det er en typeriktig gose, men også så smoothie-aktig at jeg nesten blir fristet til å lage en faktisk smoothie med den, kjøre den i blenderen med litt frossen mango, eller noe sånt. Kan bli en slager på verandaen i sommer. I mellomtiden skal jeg nok drikke flere bokser, dettanes var godt.

Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.

Julekalender 2019: Luke 20

Nese: Maltsprit igjen. Denne var enda mer anonym sånn umiddelbart. Av en eller annen grunn får den hint av lakris (eller sisselrot) med vann og noe pærer.

Smak: Vel, den smaker noe, men jeg er ikke sikker på om det var positivt. Honning. Litt eik. Søt mjød. Med vann dukker det opp litt bitterhet.

Kommentar: Eks-bourbon, 46ish %, ung eller inaktivt fat og… vel vi er vel i Speyside eller muligens Highland igjen. Kjedelig, og i overkant honningpreget for min smak.

Fasit: Mortlach 1994 Cadenhead. 20 år gammel, 53,4 %. Hjelpes så skuffet jeg hadde vært om jeg hadde kjøpt en flaske usmakt.

Julekalender 2019: Luke 19

Nese: Maltsprit. Ganske anonym. Med vann kommer brent sukker.

Smak: Maltsprit. Papaya og haribo-fersken. Med vann dukker det opp brente toner på smaken også, som om noen har svidd haribo-ferskenene.

Kommentar: Rimelig sterk, minst 50 %, sannsynligvis mer. Umiddelbart tenkte jeg eks-bourbon, men den brentsmaken får meg til å helle mot sherry. Noen år har den ligget i alle fall, kanskje så mye som 20. Spriten er ganske anonym, så vi går vel for Speyside igjen, men jeg har ingen anelse om hva. Det er ikke vondt, men ikke veldig spennende heller.

Fasit: Ben Nevis 1996, Berry Brothers and Rudd tappet for Royal Mile Whiskies. 22 år, refill sherry butt og 53,8 %. Får si meg sånn passelig fornøyd med den.

Julekalender 2019: Luke 18

Nese: Vanilje, papaya, gule epler. Med vann kommer malten frem og frukten minner mer om appelsinmarmelade.

Smak: En del eik, lett bitterhet, lakkerte treplanker, tropisk frukt (mindre spesifikt enn på nesa). Med vann blir den snillere, vanilje og malt blir dominerende, men med en sidetone av eik som nesten ligner papp.

Kommentar: Tja. Igjen fatstyrke, over femti, og… litt eldre kanskje? Over 20? Ganske sannsynlig skotsk, nesten helt sikkert eks-bourbon. Og Speyside, skulle jeg tro. Greit drikkelig, men litt mye eik, jeg ville tappet den før.

Fasit: Littlemill 1989, tappet av Hart Brothers. 25 år, og 52,1 %, men 1st fill sherry, står det. Akk ja. Og Littlemill er da vitterlig ikke Speyside.

Julekalender 2019: Luke 14

Nese: Very bourbon-y. Vanilje, eikeparfyme, eik. Vann utgjør lite forskjell, men jeg får assosiasjon til kandiserte fioler og lavendel.

Smak: Rått tre, eik, vanilje, eikebitterhet. Kandiserte blomster på smaken også med vann.

Kommentar: Den er enten sterk eller ung eller begge deler. Jeg heller mot det siste. 50 % + og neppe over ti. Og… jeg tror ikke vi snakker skotsk. Heller sånn derre usaiansk. Direkte vondt synes jeg ikke det er, så relativt ordentlig bourbon, kanskje? Men hvilket merke har jeg ingen idé om.

Fasit: Stagg Jr. Kentucky Straight Bourbon. 66,6% var mer enn jeg ville tippet, men ellers var jeg vel mer spot on enn jeg har vært ellers i kalenderen. Og litt sjokkert over at jeg synes det var drikkelig, er jeg jo.

Julekalender 2019: Luke 13

Nese: Grillede bananer, småsvidd og søte. Etterhvert både røyk og gammeldagse jernbanesviller. Vann demper bananpreget og åpner for aske og brent sukker.

Smak: Aske og metallisk røyk. Med vann dukker det opp malt og noe søtt fruktig, fruktgrøt av noe slag tror jeg.

Kommentar: Dette var i alle fall godt. Jeg tar en flaske. Vel, litt avhengig av prisen. Min umiddelbare tanke er Lagavulin eller Ardbeg, sannsynligvis det siste. En eller annen av NAS-tapningene deres. Og da sannsynligvis fatstyrke.

Fasit: Ledaig 2005 Signatory Vintage tappet for Maison du Whisky. 56,6 % og 12 år om du tror etiketten, 11 om du regner på fylle og tappedatoene (08.11.2005-01.09.2017). Reaksjonen min var faktisk et hørbart «Wut?!» En GOD Ledaig? Nå står ikke verden til påske (og det er jo synd, siden det er slutten av februar og det bare er en måned til påske).