Anchor Old Foghorn 9,4%

Anchor Brewing er et av de eldste «mikrobryggeriene» i USA (deres produksjon er omtrentlig 20 ganger så stor som Ringnes’ totale produksjon av øl og brus). Bryggeriet kom til live på 1800-tallet da tyske Gottlieb Brekle kom til California under gullgravertiden og begynte å brygge. I 1896 kjøpte Ernst F. Baruth og svigersønnen bryggeriet og døpte det om til Anchor. Som med alle andre ble bryggeriet stengt under forbudstiden men var kjapt på pletten etterpå. På 50-tallet led de under folk flests ønske om å drikke lette, smakløse makrolagere (at Anchors øl ofte var infisert og surt delvis grunnet forurensning spilte sikkert også inn) og i 1959 var det slutt, men nye eiere kom inn og i 1960 var det på’n igjen. De nye eierne hadde ikke den beste kompetanse og det gikk dårlig og i 1965 var det like før porten ble stengt for godt.

Redningsmannen kom i form av Frederick Louis «Fritz» Maytag III (oldebarnet til grunnleggeren av Maytag konsernet) som var glad i øl og ønsket å redde Anchor. Han lærte alt fra bunnen av og etterhevrt endret han på oppskriftene og bryggeriprosessen for å skape et drikkbart og godt øl. I ettertid blitt døpt «Det moderne mikrobryggeriets far».  I 2010 solgte Maytag bryggeriet til Keith Greggor og Tony Foglio (tidligere Skyy Vodka) som har planer om ekspansjon (nær firedobling er planlagt).

Old Foghorn er en byggvin (eller barley wine på nynorsk) som første gang ble lansert i 1975, et av de absolutt første fra USA. Her er det brukt både fersk, hel humle og tørrhumling.

AnchorOldFoghornAMLFarge: Ren ravbrun farge med et pent og lysebrunt skum.

Nese: Forbausende lett (muligens litt kald enda) men dype toner av rik frukt, vanilje, karamell og en liten dæsj alkohol. Maltaromaene omfavner alt mens humla frisker opp uten å forsøke å spille hovedrollen.

Smak: Sødmen er der uten å være for søt. Det er en ren og fyldig maltsødme. Kryddertoner og en god balanserende bitterhet ligger der bak og bygger opp smaken. Karamell (smørbukk), kandiss og en rik fruktkompott gir en mektig smak, uten at det blir for tungt.

Konklusjon: Et solid og godt øl som ikke sprenger noen grenser eller utfordrer noen forestillinger. Denne kan trygt være en del av enhver ølkjeller. Namme.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (30,60 SEK / 35,5cl)

Penderyn Ayr Cymru NAS Cask 5 to 99 46 %

I anledning St. David – den walisiske helgenen – sin dag, som altså faller på 1. mars hvert år, har jeg åpnet en flaske whisky fra Penderyn. Dette er fra den aller første batchen som var tilgjengelig kommersielt. Den er NAS, altså uten aldersangivelse, og har vært sluttlagret på Madeirafat.

penderyn

Nese: Hermetisk fersken, honning, vanilje og krydder. Krydderet får et drag av spisskumen med vann, og jeg finner gule epler, ellers forsterkes honningpreget.

Smak: Lynghonning, fruktchutney, vanilje og kanel. En viss bitterhet med vann, ellers mye det samme som uten.

Kommentar: Penderyn har sklidd litt under radaren min i det siste. Den finnes ikke på det nordiske markedet, så vi hører ikke så mye om den. Men dette er en riktig så hyggelig «baby» (den er jo NAS, men den var vel ikke veldig mye mer enn tre år når den ble tappet for rundt ti år siden, så vidt jeg husker), fin kosedram. Jeg skal definitivt prøve å få testet noen av de senere, eldre tapningene fra Penderyn ved anledning.

Timmermans Blanche Lambicus 4,5%

Brouwerij Timmermans kan spores tilbake til 1702 og de har brygger lambicøl siden den gang. Det var Jan Vandermeulen som startet bryggeriet som oppringelig het Brouwerij De Mol og lå like utenfor Brussel. De drev også med gårdsdrift, fruktdyrking, malting og servering. Det var først på det tidlige 1900-tallet at navnet ble endret til Timmermans, av Paul van Cutsem, svigersønnen til Frans Timmermans (6. generasjon av Timmermans-slekta som drev bryggeriet). I 1993 ble bryggeriet kjøpt opp av selskapet Anthony Martins (startet i Antwerpen av John Martin fra Newmarket i 1909 for å importere Schweppes og britiske øl) og er nå en del av deres «Finest Beer Selection».

Brygget er en miks av lambic og wit (koriander og tørket appelsinskall er tilsatt) slik at de blir en hvetelambic.

TimmermansBlancheLambicusAMLFarge: Lys gressgul. Frisk skum.

Nese: Lett syrlig med små hint av krydderier og syrlige frukter. Lett og liflig.

Smak: Lett, frisk og fruktig. Litt som en appelsinlambic men den dempede hvetekarakteren og korianderen sier at det ikke er tilfellet. Syrligheten hos lambicen er veldig dempet noe som for meg trekker ned. Wit-biten blir bare daff og flat mot lambicen og det er ikke noe stort samspill mellom smakene (med unntak av appelsinskallet og lambicen).

Konklusjon: Verdens beste hvetelambic (witbic?) – men den er vel også muligens verdens eneste. Ingen grunn til å kjøpe dette igjen. Morsomt å smake, men jeg styrer lett unna i framtiden.

Innkjøpt: Ica Supermarket Sirkus Shopping, Trondheim (47,90 kr / 37,5cl)

Glenburgie Newmake

IMG_5052Nese: Kinakål (den var ny), fruktig, men litt rare frukter, som stjernefrukt og kumquat. Grønne epler og malt. Med vann blir den syrligere, og balanserer hårfint mellom “frisk og fruktig” og… silo? Solo som nettopp er helt opp i glasset (kullsyre og appelsin). Litt mynte, jeg tenker på tannkrem. Etter en stund i glasset lukter det plutselig Bamsemums.

Smak: Grønne epler og epleskall, fusel, malt og murstein. Med vann får den et ubehagelig bittert preg.

Kommentar: Usannsynlig mye som skjer, og nesa er både spennende og (stort sett) god, men smaken faller gjennom og med vann er den udrikkelig (og nei, man kan faktisk ikke drikke nysprit på full styrke. Smake, ja, men ikke drikke).

Hilliard’s Amber Ale 5,5%

Hillard’s Beer er et rimelig ferskt bryggeri som ligger i Seattle, Washington på USA nordlige vestkyst. Det er kompisene Ryan Hilliard and Adam Merkl som står bak foretaget. Ryan hadde vært hjemmebrygger i nær 20 år før han kvaifiserte seg til deltagelse på Great American Beer Festival med sin pale ale etter å ha vunnet lokale konkurranser (75 hjemmebryggere kvaifiserte seg til deltagelse i 2009 – mot nær 500 små og store kommersielle bryggerier).

Denne deltagelsen ga liv i drømmen om å starte eget bryggeri. Sammen med Adam drakk han seg gjennom Seattles ølutvalg hvert tirsdag i halvannet år. I 2010 fikk de fingrene på et bryggverk fra det nedlagte Sacramento Brewing Company og jakten på lokaler tok til for fullt. Valget falt til slutt på en nedlagt bensinstasjon fra 40-tallet. Der har de nå bryggeri, bar og butikk.

HilliardsAmberAmlAMLFarge: Litt mørk, rødlig rav. Pent, off-white skum.

Nese: Fruktig, søtlig og maltkrydret. Tørre toner som pirrer sansene. men også et hint av innestengt kjeller som trekker ned.

Smak: Tørr og kjeksaktig. En smak av gammelt kandissukker og/eller utgått karamellpudding. En viss fruktighet er i bakgrunnen med den skjules godt mens bitterheten klarer å kjempe til seg litt oppmerksomhet – selv om det resulterer i smakskollisjoner.

Konklusjon: Et øl som ikke er i min smak. Tungt, emment, overdrevent søtt og ubalansert gir ingen suksess i min bok. Ingen gjenkjøp her.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (20,30 SEK/35,5cl)

Lesestoff til helga #59

London: Det later til at jeg bare leter etter måter å gi meg selv reisefeber på for tiden, men i alle fall er redaktørene fra Ølportalen på London-tur denne helga, og turen kan følges på Redaktur på Facebook. Dette kan jo bli fornøyelig, man blir nesten helt sikkert tørst.

Ditt hode: Vil du gi inntrykk av å kunne noe om øl kan både The Guardian og Anders hjelpe.

haand

Drammen: Haandbryggeriet har annonsert detaljer for årets ølfestival. Den går av stabelen 29.-30. mai i Drammen. Billettene vil være tilgjengelige ho Billettservice fra 9:00 på mandag (2. mars), og så langt er 16 bryggerier bekreftet:

Fantôme (BE)
Partizan Brewing (UK)
Picobrouwerij Alvinne (BE)
Brasserie du Mont Salève (FR)
Naparbier (ES)
Närke Kulturbryggeri (SE)
Beavertown (UK)
Brouwerij Kees (NL)
Nøisom Craft Beer (NO)
Gänstaller Bräu (GER)
Buxton Brewery (UK)
Thornbridge (UK)
Amager Bryghus (DK)
Brodies (UK)
Klostergården Håndbryggeri (NO)
Haand (NO)

Springbank fatprøve, refill port cask 55,7 %

springbank_still-1Nese: Sukkertøystang med rabarbrasmak. Sukkerspinn og pepperkaker. Kokesjokolade, rosiner og lett, lett røyk. Med vann utvikler den nellik, kardemomme og kaffebønner.

Smak: Mørk sjokolade, ingefær og nellik. Mye det samme med vann, men også litt vanilje og plommesyltetøy. Det bitterpreget jeg forbinder med Springbank er der, men er balansert av sødme og kompleksitet og er derfor ikke forstyrrende.

Kommentar: Dessertwhisky. Denne hadde jeg gjerne kjøpt en flaske av om den ble gjort tilgjengelig, en av de beste Springbankene jeg har smakt.

Bådin Rensåsen Remix 01 5%

22. november 2013 kom det første ølet fra Bådin for salg i Bodø: Rensåsen. Dette var en pale ale av amerikansk type humlet med Mosaic. I forbindelse med at det hadde gått ett år siden dette første offisielle brygget så tok bryggerene på Bådin tak i Rensåsen men erstattet Mosaic med Citra. Dette er et engangsbrygg men de har fortsatt å gjøre en vri på Rensåsen når spesielle anledninger er i kjømda.

Som sagt var orginalen en US pale ale, noe dette også er.

BaadinRensasenRemix01AMLFarge: Uklar gul/oransj. Massivt skum (kom ut av flaska helt selv) som raskt demper seg i friluft. Bunnfallet ble veldig innblandet i ølet takket være den overivrige kullsyren.

Nese: Søte sitrondrops, halm, eplekake og pæredrops er noe av det som ligger fremst, sammen med en god eim av gjær. En anelse fruktkompott er også tilstede.

Smak: Et fruktig anslag med en veldig stram bitterhet i bakgrunnen som ødelegger litt. Lett, frisk og fruktig med preg av fruktsalat som har stått et par dager.

Konklusjon: En helt kurrant APA uten å imponere. Denne kan trygt serveres de som synes bayer er for mørkt og skummelt – men pass opp for bunnfallet.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim

Springbank 21 år 46 %

springbank_21årNese: Eik og vanilje, malt og appelsinmarmelade. Lakris og appelsinskall, jeg hadde nesten sagt humle. Dessuten sitron, bærbusk og bringebærdrops.

Smak: Der er bitterheten tilbake. Eik, hint av lakris og bitterhet. Mye det samme med vann. Litt tydeligere eik og noen hint av fersken, men mest bitterhet.

Kommentar: Flott nese, ikke udrikkelig, men alt for mye bitterhet på smaken til å være god.

Takk til Stian T. for smaksprøven.