Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Toffee og fudge, vanilje, fløte og brent sukker. Litt rosin. Med vann dukker det opp urter, koriander, kanskje?
Smak: Litt kjip sjokolade med karamellfyll. Som en krysning mellom Nidarsjokolade med Smørbukk og 10-kroners julekalendersjokolade. Med vann får karamellen mer brent preg.
Kommentar: Skulle gjerne hatt mer, om ikke annet fordi den var litt vanskelig å få tak på og 2 cl kjentes for lite. Ganske god, om ikke fryktelig kompleks.
Nese: Litt emment og kjemikalieaktig, malt og gjærdeig. Vann hjelper og henter fram sitrus, særlig sitron, lett eikeparfyme, malt og bolledeig.
Smak: Malt, gule epler og søtlig lim. Med bare en dråpe vann bedrer den seg kraftig, siden limpreget forsvinner og den smaker eplekake med vaniljekrem. Litt mer vann henter derimot fram et vagt spypreg.
Kommentar: En dråpe vann var bra, mer var lett katastrofe. Ikke helt udrikkelig når skaden er skjedd, men nesten.
Dette er en gammel tapning av Dalmore 21 år, plukket opp på Kastrup i hine hårde dager til en latterlig lav pris. En sånn hvorfor-kjøpte-vi-ikke-ti-stykker type pris. Men vi hadde vel sikkert kofferten full og skulle gå på rødt og dette var den gangen man bare kunne ta med seg 5 liter per pers selv hvis man gikk på rødt.
Nese: Eple- og pærekompott, men en ganske syrlig en. Lett preg av eik og vanilje. Et hint av mentol. Mentolen blir tydeligere med vann og får følge av andre urter og einertre.
Smak: Vanilje og tørkede aprikoser. Tørt treverk på ettersmaken. Med vann får den mentol også på smaken, grønt tre og barnåler (muligens fra einer).
Kommentar: En ganske lekker 21-åring. Rart flaska har stått mer eller mindre urørt i flere år, egentlig, tror vi må gjøre noe med det.
Fra en sherry butt.
Nese: Mye eik. tydelig sherrypreg, men mer tørr sherry og eik enn tørket frukt. Med vann blir det til tørkede tranebær, kandisert appelsinskall og melkesjokolade.
Smak: Tørkede tranebær og rosiner, men også masse eiketørrhet. Vanilje. Med vann får jeg eikebitterhet og sherrysødme, vannilin og eikeflis, gulvlakk.
Kommentar: Jeg finner ikke et snev av brent gummi, likevel er hovedinntrykket «overeika». Det smaker eikeflis. Lukta er riktignok nydelig, men kan ikke kompensere for smaken, som er under pari. En bra dram, men definitivt ikke verdt prisen (2495,- på polet, jeg betalte noe over 200 for 2 cl på The Whisky Bar).
Nese: «Bourbon», parfymert eik og vanilje, litt trelakk og aceton, frukt, røde bær og pære.
Smak: Alkohol, eik og vanilje. Litt fudge.
Kommentar: Røff og bourbonaktig. For mye av det siste for meg.
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Honning, lær, eik, melete epler og aprikossyltetøy.
Smak: Aprikossyltetøy med eikesmak.
Kommentar: Ok, men lite spennende.
Smakt på Casc i Aberdeen.
Nese: Eik og vanilje, lakrispiper.
Smak: Eik, appelsinmarmelade og appelsinskall, møbelpolish, hampstoff brukt til å tette tønna med.
Kommentar: Nja. Helt grei, men ikke noe å skryte av.
Nese: Vanilje, bakte epler og lett røykpreg. Vann gjør eplene syrligere og tilføyer vokspreg, salt, skifer og litt tang. Bål i fjæra og malt.
Smak: Røkt kjøtt, vanilje, syrlig melon og røyk. Røyken blir tydeligere med vann, vokspreget malt og et hint av pepper.
Kommentar: En Port Ellen som i alle fall ikke gjør skamme på ryktet destilleriet har fått. Det er noe forstyrrende på smaken som gjør at jeg ikke vil karakterisere den som en fulltreffer, men noen dårlig whisky er det ikke, og den er kompleks nok til at jeg blir sittende og lete etter flere ord for å beskrive det jeg lukter og smaker lenge. Sannsynligvis en av de siste drammene jeg drikker fra destilleriet, med mindre flere samples finner veien til mitt glass, prisene på Port Ellen har blitt så latterlige at jeg ikke gidder tenke på det en gang. Nesten litt vemodig.
Takk til Håvard for sample.
Nese: Det lukter Ardbeg. Vel, ok, røykpreg, litt banan, tømmerhytte, litt lakk og bitter sjokolade. Med vann får jeg faktisk litt vokspreg på lukta, samt rosmarin eller noe sånt. Fortsatt mye røyk.
Smak: Lettrøkt tømmerhytte og mørk sjokolade. Kald stein på ettersmaken. Med vann får jeg fortsatt mest røyk, men også noe tropisk frukt og et hint av mentol. En viss bittersmak utvikler seg på ettersmaken, og jeg synes den var bedre uten vann.
Kommentar: For en peathead er dette selvsagt godt, men ikke akkurat verdt en tusenlapp flaska. Røyk for alle penga er greit, men «alle penga» kan være betraktelig mindre om man velger en annen tapning. Lukta er best med vann, smaken best uten. Jeg kommer nok til å drikke resten av min andel (jeg har delt flaska med noen andre entusiaster) uten.
Nese: Sitronduftende vaskemiddel (men mer sitron enn vaskemiddel) og tørr sherry. Vann endrer ikke så mye, mindre alkoholstikk demper vaskemiddelinntrykket heldigvis, men eller får jeg ikke så mye mer ut av den.
Smak: Tørt treverk, sitrus og en litt emmen sødme. Trelakk. Med vann får jeg bittert appelsinskall.
Kommentar: Jeg foretrekker helt klart bourbonvarianten. Denne er det liksom ikke noe eksepsjonelt ved, det er bare grei drekka. Kanskje jeg kommer unna med å kjøpe én flaske på fredagens slipp. All den tid jeg uansett ikke har komplett rekke trenger jeg jo ikke å kjøpe annet enn det jeg har lyst til å drikke (og siden mine flasker uansett er åpnet er jo samlerverdien null i alle fall).