Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.
Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.
Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.
Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.
Nese: Malt, svart pepper, svidd treverk. Med vann kjølige toner av menthol, fortsatt noe svidd, eple og metall.
Smak: Malt, «sherryfat», lett svidd treverk og svisker. Med vann blir den «lettere», og smaker malt, «kulde» og friske epler.
Kommentar: Tar MYE vann. Må si meg ganske begeistret for denne. Dessverre er den jo ikke akkurat lett tilgjengelig, så det blir vel med denne smaksprøven.
Tappet 25. juni 2004. Et smaksnotat fra en nesten antikk flaske i anledning velkomstpakke fra Amrut Fever Club.
Nese: Sitron og friske urter, malt og kardemomme. Mer malt og kardemomme med vann, noe eple også muligens og hint av honning.
Smak: Mer tre på smaken, men mest maltkarakter, lett svidd havregrøt eller noe sånt. Ikke noe videre endring med vann, litt mer vanilje, kanskje.
Kommentar: Til treåring, eller hva den nå er, å være er dette veldig bra. Lukta er spennende og virker velbalansert, smaken er litt kjedeligere, men god kjedelig, ikke dårlig.
Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.
Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.
Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.
Takk til Pål Martin for smaksprøven.
Nese: Søt røyk, litt tobakksaktig. Med vann dukker det opp noen sitrustoner, særlig sitron, og noe av de eplene jeg fant på smaken.
Smak: Søt røyk, epler grillet på bål, litt sot. Vann henter fram noe lett metallisk og «medisinsk» (sånn som det luktet på apotek i gamle dager).
Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Dette er absolutt en helt grei «entry level» whisky, med noen av de bedre Islay-kvalitetene. NAS er det selvsagt, men jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det så lenge innholdet er ok i forhold til pris, og det er det absolutt her, vil jeg mene. Jeg tar gjerne en hel flaske.
Takk til Johnny for smaksprøven.
Tappet mai 2006 fra et bourbon hogshead.
Nese: Reinlav, eik, lett menthol, sotet metall. Med vann blir soten og røykpreget tydeligere, men jeg finner også aprikossyltetøy og vanilje.
Smak: Eikekrydder, vanilje, kull og et snev av røyk. Mentholen dukker opp på smaken med vann, ellers blir sot og kull forsterket. Appelsinmarmelade tenker jeg også på.
Kommentar: Et eksempel på at 1974 var en god årgang (helt upartisk av meg, altså). Kompleks, men samtidig tydelig røykpreget, slikt kan jeg like.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Tappet 2014, fra fat nummer 809757.
Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.
Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.
Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 3474.
Nese: Malt, vanilje, grapefrukt, eik. Mer fruktig med vann, eple. Og loff.
Smak: Malt! Som å tygge urøkt malt. Mer eikebitterhet med vann, men fortsatt mye malt. Eplekake? Nei, mest malt. Loffskorpe, kanskje.
Kommentar: Skoleeksempel på tydelig råvarepreg. Nesten i overkant, men godt er det.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nummer 177624.
‘
Nese: Smørbukk, sukkerbrød, epleskall og eik. Eplemos med vann.
Smak: Minner meg og calvados, med eple og eik som dominerende smak. Med vann blir malten tydeligere og det dukker opp eikebitterhet, men det er fortsatt mye som minner om calvados.
Kommentar: Hadde du servert meg denne blindt og sagt det var calvados hadde jeg glatt trodd deg, men likevel er det whiskypreg her. Og jeg liker den nok bedre enn jeg liker den jevne calvados, jeg ble sittende og smatte lenge på denne.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.
Tappet i 2014, fra fat nr. 3591.
Nese: Brødskorpe fra fint brød, nøtteaktig, eplekake, conference pærer. Mye det samme med vann, men frukta forsterkes.
Smak: Eik, vått treverk, epler (nedfallsfrukt), eplekjernehus, litt bitterhet. Med nok vann forsvinner bitterheten, men da blir whiskyen i overkant tynn og det eneste som henger igjen er litt eple og malt.
Kommentar: Også denne har bedre lukt enn smak, og skulle jeg tatt en til av en av dem ville jeg valgt Glengoynen. Bitterheten på smaken ødela denne, det er ikke nok andre ting til å holde interessen oppe.
Drukket på The Tasting Room, Bergen.