Rosebank 1991 13 år Provenance 46 %

Destillert våren 1991, tappet våren 2004, DL ref 1223.

rosebank_provenance1991Nese: Treverk, tyttebær, maltsukkertøy. Med vann glir det over i litt jordbærsyltetøy og malten trer tydeligere frem.

Smak: Tørt treverk, lett bitterhet, fersk ved på ettersmaken. Med vann blir bitterheten mer appelsinskallaktig og jeg får litt malt i tillegg til treverket.

Kommentar: Når en flaske har vært åpen i nærmere ti år er det vel på tide å tømme den? Det sagt er det ikke noe galt med denne, den har også vært ganske full de årene den har stått åpen, så det er minimal oksidering som har skjedd. Jeg har forståelse for hvorfor denne er tappet såpass tidlig, for det har nok vært et ganske aktivt fat når man ser å hvordan treet dominerer smaken. Vel, mulig det ikke er derfor de tappet det, for de offisielle smaksnotatene nevner ikke treverk med ett ord. I alle fall, ingen dårlig dram, alt treverket til tross, den faller ned på rett side av whisky kontra flis diktomien, men noen løp og kjøp er det ikke (like greit, kanskje, om du vil smake en dram får du heller invitere deg selv hjem til oss – det er forøvrig ikke så vanskelig å få en invitasjon hit).

Arran Bourbon Cask 1996 Cask # 1038 56,1 %

Destillert 21. august 1996, tappet 26. april 2005, flaske 158 av 240.

arran_bc_1038Nese: Malt, hint av mentol og einerbær. Etter en stund i glasset dukker syrlige bringebær opp. Vann henter fram svart pepper og syrlige pærer og et hint av frukttyggegummi.

Smak: Malt, Vademecum, eikebitterhet. Vann demper Vademcumen og henter inn noe vegetalsk.

Kommentar: Jeg kan ikke huske at den hadde så mye urte- og krydderpreg før, også denne flaska har stått under halvfull en stund, men her føler jeg at det kanskje er en forbedring heller enn det motsatte. Veldig god – og spennende – lukt, litt kjedeligere på smak.

Brora 1975 20 år Rare Malts 54,9 %

brora_rare_maltsNese: Sitrus, bål, mye sprit. Med en del vann blir det mer frukt, melon og søte pærer.

Smak: Kald røyk, sitrondrops pakket inn i vokspapir, eik. Med vann kommer et varmt krydderpreg fram, en del eikebitterhet også og gjærdeig.

Kommentar: Denne har stått en stund som slant, og har nok tapt seg litt. Den trenger også ganske mye vann for å bli behagelig å drikke, jeg tipper på lite aktive fat siden spriten er så lite kamuflert etter 20 år. Det er mye godt her, desverre skjemmes smaken av en litt for fremtredende bitterhet som jeg ikke kan huske at var der når flasken var nyere. Et eksempel på at vi burde rydde litt i skapet?

Blair Athol 1975 27 år Rare Malts 54,7 %

blair_athol_rare_maltNese: Tørket frukt (aprikos, tranebær), aceton og trelakk, banan, vanilje og rosmarin. Tydelig spritstikk. Vann demper spritstikket og tilføyer furunål og menthol, melkesjokolade og pepper.

Smak: Menthol, aceton, tørket aprikos og ingefær. Med vann får jeg også tørket banan, litt eik og badstue – og appelsinskall på ettersmaken.

Kommentar: Så veldig mye bedre enn dette blir det faktisk ikke. Man kan sitte i timesvis og plukke ut lukter og smaker. Den viser hvorfor Rare Malts hadde et så fantastisk rykte en gang. Et særdeles heldig kjøp, om jeg så skal si det selv (bursdagspresang til Arve for en del år siden).

Dailuaine 12 år Noorbohandelen 43 %

Kjøpt i 2009.

daluaine_noorbo

Nese: Malt, syrlig sitrus, nybakte kjeks (shortbread). Med vann mer mot pæreis, nyslått gress og sitronkake.

Smak: Mer punch en forventet. Malt, vanilje, vaniljebitterhet, fløte. Litt melkesjokolade på ettersmaken.

Kommentar: En ganske god en, fint eksempel på hvordan Dailuiane kan arte seg på bourbonfat (jeg er 99 % sikker på at dette er bourbonfat). Hadde gjort seg med fatstyrke, og den mangler litt kompleksitet, men er en god kosewhisky.

Cragganmore 1998 Noorbohandelen 42 %

cragganmore_times_twoNese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.

Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.

Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.