Kategori: Whisky

Glencraig 1981 31 år Cadenhead 50,8 %

Tappet april 2012, modnet på et eks-bourbonfat.

Nese: Vegetalsk, jeg tenker «skog», og noe frukt, druer og stikkelsbær. Med litt vannfinner jeg kvae og mer frukt.

Smak: Bittert eikepreg, noe eple eller noe sånt i bakgrunnen. Bitterheten dempes noe med vann, jeg finner litt lakris og vanilje. Det brune «skinnet» utenpå hasselnøtter på ettersmaken.

Kommentar: Lukter ganske godt, smaken bærer litt preg av noen år for mye på fat. Uten vann var den nesten udrikkelig, med vann smaker det ok, men ikke sånn at jeg tenker at det var dumt at Glenburgie kastet ut Lomond-apparatene sine.

Myken Arctic Single Malt Whisky 3 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Jeg fikk en femcentilitersflaske med tre år gammel Myken whisky for et par uker siden, men det var en «offisiell tapning» og hvem vet, kanskje den blir verdt en formue en gang i framtiden? Vel, det holdt hardt, men jeg klarte å stogge nysgjerrigheten og vente på denne prøveflasken i stedet (jeg skulle egentlig fått begge samtidig, selvsagt, men noen på Myken har tydeligvis problemer med å telle, så det var blitt for få prøveflasker og Dave Broom fikk «min» og den prioriteringen er det vanskelig å krangle på). Nuvel, her er den altså. Tre år gammel whisky fra Myken. Modnet på et 200-liters eks-bourbonfat. Blek, men fattet.

Nese: Søt nysprit. Maltpreget er fremtredende; nybakt loff og kjernen i Maltesers. Noe voks- eller stearinaktig finner jeg også, og et svakt hint av kokos. Vann henter fram noe mer urteaktig, og jeg fikk plutselig bilder i hodet av den sparsomme vegetasjonen som dekker Myken.

Smak: Mye malt også på smaken. Bakt fersken også. Tydelig ungt preg, men ikke på noen måte ubehagelig. Ettersmaken er så malttung at jeg føler for å tygge. Men vann blir smaken skarpere, med urter her også og lakristoner i form av sisselrot.

Kommentar: Lovende. Et 200-litersfat gir ingen hurtiguttelling på modningsfronten, dette er ung sprit fortsatt. Absolutt litt i yngste laget for å tenke på noen ordinær tapning, men alt tyder på at whisky fra Myken kan bli riktig så bra. Jeg har ikke noe i mot å drikke mer av denne årgangen heller, men så mye mer er det vel ikke å få.

Om du også vil smake whisky fra Myken bør du besøke en whiskyfestival, for eksempel Trondheim Whiskyfestival 17. mars.

Mosstowie 1970 12 år Gordon & MacPhail Connoisseurs Choice 40 %

Nese: Dempet eikepreg i form av nyhøvlet plank, litt jordkjeller, men også noe fruktig, muligens pærer. Eller kanskje heller brus…? Av typen fruktsjampanje. Ikke den voldsomme utviklingen med vann, men det er kanskje heller ikke å vente av en dram som har fått «flaskemodne» i 36 år? Noe urter dukker dog opp.

Smak: Også en del eik og noe fruktighet. Også smaken blir mer urtete med litt vann, jeg har lyst til å si timian og mynte.

Kommentar: En ganske god whisky, om enn mer interessant på grunn av alder (på tapning) enn fordi den er så fryktelig spennende.

Glenburgie 1985 26 år Duncan Taylor Rare Auld 55,3 %

Destillert mai 1985, tappet august 2011. Fatnummer 6996.

Nese: Treverk, vanilje, tømmer (eller flis) dynka i eplesirup. Tiltalende, ikke overeika. Mer friskt eple med vann.

Smak: Litt lakrisaktig treverk. Sødme, men temmet av eikebitterhet. Fruktigere med vann, eple og banan.

Kommentar: Nok en overbevisende tapning. Det er bra fat Duncan Taylor har plukket her.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Linkwood 1986 24 år Duncan Taylor Rare Auld 47,1 %

Destillert desember 1986, tappet august 2011. Fatnummer 991103.

Nese: Gule epler, noe tropisk frukt og litt malt. Mer fremtredende maltpreg med vann, og noe vanilje, men fortsatt er den veldig fruktig.

Smak: Malt, maltstøv, epleskall av gule epler og eplekake. Fruktigere med vann. Vaniljekrem og bakte epler.

Kommentar: En god Linkwood, med karakteristiske smaker. Jeg hadde ikke vært skuffet om jeg hadde tatt sjansen på en flaske av denne.

Smakt på Macbeth, Trondheim.

Ardbeg 1993 22 år Cadenhead Single Cask 55,3 %

Modnet på et eks-bourbon hogshead.

Nese: Ganske vegetalsk torvrøyk med en porsjon røkt fisk og tang. Med vann lukter det grill, men fortsatt med torv i miksen. Grillet fisk og kjøtt, krydret med urter, muligens mest rosmarin.

Smak: Kjøttaktig, torvrøyk, kald stein. Mer mot vegetalsk torv med vann.

Kommentar: Joda, denne var de ikke så verst heldig med. Masse røyk er det jo, men det er ganske kompleks røyk. Og godt er det.

 

Julekalender 2017 luke 6

Nese: Tørket frukt, særlig aprikos og dadler. Litt julekake. Med vann synes jeg det lukter furukvist og bakte pærer.

Smak: Eik, litt kvae, sherrytoner. Med vann appelsinmarmelade og ved.

Kommentar: En del sherryfat her, uten at det er helt ott, så jeg mistenker en blanding av fattyper. En ganske god whisky i «hverdagsdram»-klassen.

Har mest tro på en NAS eller ganske ung OB-tapning på denne, om ikke det er en vatted malt igjen, da. Det lukter blanding av mange fat, i alle fall. 46 % minst. Det kan f.eks. være Highland Park eller noe sånt.

Fasit: Ikke det nei. The Singleton 1976, altså fra Auchroisk. Den er OB, da, det var vel omtrent det eneste jeg ikke bommet på. Ja, og så er det vel en vatting av mange fat, helt sikkert.

Julekalender 2017 luke 5

Nese: Vanilje og pære. Malt, noe litt blomstrete. Mer mot sitrus med vann, lett eik, mer frukt.

Smak: Malt, eik, frukt av noe slag, litt uggent. Det ugne forsvinner heldigvis med vann og etterlater eik og vanilje, malt og vag fruktsalat.

Kommentar: Med vann ble den helt ok.

Jeg tenker Speyside igjen, det er jo en del å ta av der. Tror uansett det er en uavhengig, single cask, på fatstyrke og… 20 år?

Fasit: Jeg er i sjokk, en drikkelig Tobermory! Tappet av The Creative Whisky Company, 20 år (ha, bang on) og 53,8 %.

Julekalender 2017 luke 4

Nese: Fløtekaramell, sevje, malt, grønne epler. Mye det samme med vann.

Smak: Eik, gulvplanker, gulvlakk, og akkurat i det jeg svelger et blaff av fusel/nysprit. Litt mer karamell på smaken med vann.

Kommentar: Bedre nese enn smak, men greit drikkelig også. Dog ikke veldig spennende.

Litt mye eik på denne, så enten er den minst 20ish eller så har de brukt overivrige fat. Blaffet av nysprit kan jo tyde på det siste, men det var bare et blaff. Speyside? Og… 46 %.

Fasit: Strathisla 1987 26 år fra Cadenhead. Noe sterkere enn 46, på 54,5 %. Neppe verdt prisen, med mindre Cadenhead har blitt veldig billig siden sist jeg sjekket.

 

Julekalender 2017 luke 3

Nese: Litt lukket. Noe eik. Det blir ikke så mye bedre med vann, noe som minner om bakt frukt og kanskje et hint av lakris er alt jeg klarer å få ut av den.

Smak: Daff. Eik. Tendenser til sherry-fat, uten at jeg helt klarer å skille ut spesifikke smaker. Vann hjelper ikke så mye, men litt fruktkompott og kanskje kanel kan jeg smake.

Kommentar: Hm. Faller litt i kategorien «generisk whisky». Ikke vondt, men det smaker nesten for lite til å kunne være vondt.

Dette kan da ikke være mer enn 40 %? Og… en eller annen litt kjip standardtapning? 10 år, eller deromkring?

Fasit: Ah, jeg tenkte ikke i de baner, men det burde jeg kanskje gjort… Blended malt. The Feathery, for å være nøyaktig. 40 %, ingen aldersangivelse.