Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sitronkake, malt, pepper. Den blir fruktigere med vann, epler og galiamelon vil jeg kalle det.
Smak: Mye malt, hint av honning og grapefrukt (uten bitterhet). Mer krydder med vann, muskat, muligens.
Kommentar: En ganske trivelig 18-åring, som ikke er helt huggærnt prisa heller (899,90 på polet). Synd jeg ikke rakk å smake de andre to Deanston-tapningene.
Smakt på Trondheim whiskyfestival 2019.
Nese: Epler, pærer, pæresukkertøy, Haribo fersken, vanilje. Med vann lukter det blomster, hegg kanskje.
Smak: Fruktsalat og vanilje, men også litt emmen frukt. Med vann går smaken mer mot noe blomsteraktig også. Jeg vil si løvetann (men det blomsten lukter, ikke sånn melken smaker).
Kommentar: En artig greie. Veldig spesiell, særlig på smaken. Mer spesiell enn god, muligens, men langt fra udrikkelig.
Smakt ifm Trondheim whiskyfestival 2019.
Siden jula er over blir det samleinnlegg for de drammene jeg ikke rakk å smake på i desember, delvis grunnet den tradisjonsrike juleforkjølelsen.
Luke 13:
Nese: Litt rå sprit, men også noe som minner om stekt kjøtt. Med vann blir det mer opplagt røykpreg, men fortsatt er det først og fremst stekt (og kanskje røkt?) kjøtt jeg tenker på.
Smak: Malt, vanilje, anis, maillard-effekt (altså stekeskorpe). Sot og medisinalsk preg med vann. Mint eller noe sånt også.
Kommentar: Først var den veldig lukket, men plutselig skjedde det noe, og da ble det i grunnen ganske godt. Tipper ungt, under ti, eks-bourbon og fatstyrke 55+, men hva det er? Kyst? Pulteney, kanskje?
Fasit: Lochindaal 2010, tappet av Daracha. Destillert på Bruichladdich, så motsatt side av Skottland fra Pulteney. Men bare 6 år, eks-bourbon og 60 %, så ikke helt skivebom ellers.
Luke 14:
Nese: Fyrrom, svett lær, svidd gummi, gammeldags pappkoffert.
Smak: Svett lær, lakris, svidd kløtsj.
Kommentar: Ikke drikkelig. Fint lite destilleripreg å spore, siden fatet har fått ta over. 99,9 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis i de øvre tenårene (om ikke eldre) og fatstyrke, men mindre enn den forrige. Glen-whatever.
Fasit: Glendronach 1995, destillert 3. mars, tappet mai 2014 og altså 19 år gammel. Eks-oloroso sherry. Skulle ikke forundre meg om det var first fill i tillegg. Nesten en forbrytelse, men det finnes jo folk som liker slikt.
Luke 15:
Nese: Anis eller sisselrot, lett fruktighet, sitron, pæreis. Hint av røyk med vann, nøtter og noe marmelade.
Smak: Malt, hint av fløtekaramell, motorolje, planker. Sitrus og grønne epler med vann.
Kommentar: Ikke så værst. Ikke fatstyrke, heller 43-46 %. Kanskje litt oppi åra? Ingen anelse om destilleri, ville tippet Speyside om det ikke var for motoroljen. Pulteney?
Fasit: Highland Park 25 år tappet av Robert Graham, 46,5 %.
Luke 16:
Nese: Tydelig maltpreg, vanilje, appelsinmarmelade og hint av tropisk frukt. Med vann får den meg til å tenkte på den lukten som var på apotek i gamle dager.
Smak: Malt, vanilje, eikebitterhet og appelsinskall. Mynte med vann,
Kommentar: Vil tro dette er en bourbonfatstepning av noe eldre årgang. Fatstyrke, tror jeg, men ikke mer enn rundt 50 %, og skal vi si… 25 år? Det er nærliggende å tippe Speyside, men det er det jo nesten alltid. Ganske god, men litt for bitter i smaken for å treffe blink hos meg.
Fasit: Glen Moray 30 år. 30 år gammel og tappet i 2004 på 43 %. Vel, ikke helt på jordet her, selv om fat ikke er oppgitt.
Luke17:
Nese: Knekk, det vil si det som er inni Daim. Mørke, røde frukter, og et hint av four red fruits te. Litt tobakk. Mer frukt og te, og noe vegetabilsk, med vann.
Smak: Fat. Aske og… metall av noe slag. Sot på ettersmaken. Svidd treverk. Med vann får jeg hint av sjokolade og svisker, men svidd fat er fortsatt hovedinntrykket.
Kommentar: Ganske god lukt, men smaken blir som å tygge innsiden av et godt svidd fat. Ikke godt. Men… Eks-sherry, 46ish %, sannsynligvis i de sene tenåra om den ikke har tippa 20, mest sannsynlig (igjen) Speyside.
Fasit: Highland Park Vintersolsnu 2001, 58,8 %, 16 år gammel. Akk. Ja, jeg er nå forsåvidt glad for at jeg ikke kjøpte en flaske av denne. Fatet kamuflerer styrken effektivt.
Luke 18:
Nese: Smørkaramell, honning, melkesjokolade. Med vann finner jeg søte, overmodne, gule pærer.
Smak: Smørkaramell og sprit. Med vann ble den mer behagelig å drikke, karamellen fikk følge av malt og søt frukt, og… hint av røyk?
Kommentar: Ganske god, veldig dessertaktig. Sannsynligvis eks-bourbon, 50+ %, og… sene tenår. Hvorfra? Njei, jeg har ingen særlig gode forslag.
Fasit: Longrow 18 år, en nesten antikk flaske om vi skal tro whiskybase-iden, tappet i 2001. Bare 46 %, det overrasket meg litt, må jeg medgi.
Luke 24:
Nese: Appelsinmarmelade, nøtter og karamell. Mer nøtter og nå også rosiner med vann. Mentol eller noe sånt.
Smak: Røde bær, epleskall og tørket frukt. Med vann, noe «medisinsk», kan det være kamfer? Eplekake og appelsinmarmelade.
Kommentar: Riktig så godt. Sannsynligvis gammel eks-bourbon, si 25+? Fatstyrke, dvs. 50ish % og… Tja, Speyside igjen?
Fasit: Glen Moray 1974 Distillery Manager’s Choice, 53,4 %. Den har jeg jo faktisk nettopp hatt bottlekill på en flaske av, men kan ikke skryte på meg at jeg kjente den igjen.
Nese: Noe frukt, litt aceton, eller muligens heller marsipan. Med vann forsvinner noe av løsemiddelpreget, men det som er igjen er ganske anonymt.
Smak: Eik, men en litt skarp, grønn en. Jeg får av en eller annen grunn assosiasjon til gammeldags trykkimpregnert tre. Det blir ikke noe særlig bedre med vann, mer bitterhet og et hint av lakris, men fortsatt dette underlige trepreget.
Kommentar: Antar det er eks-bourbon, dette også. Jeg er fristet til å tippe ikke-skotsk og kanskje et litt kreativt fat? Om det er ikke-skotsk formoder jeg at alderen er under ti. Og 50+ i styrke. Jeg synes ikke det er noe videre godt, uansett hva det nå er.
Fasit: Mannochmore 1977, tappet av Cadenhead. Akk, ja, jeg er glad jeg ikke tok sjansen på en flaske av denne. 37 år, så jeg var et stykke unna… Ikke traff jeg på styrken heller, 49,4 % er jo ikke 50+. Helbom på alt utenom at det VAR eks-bourbon.
Nese: Plommesysltetøy og vanilje. Med vann dukker eik opp, og noe som minner meg om granskudd.
Smak: Plommer, eik, noe mintaktig. Med vann forsterkes minten, men snur mer mot eukalyptus og får følge av vanilje.
Kommentar: Dette var godt. Jeg er nesten 100 % sikker på at det er eks-bourbon med litt alder, 20+? Igjen tror jeg den ligger på rundt 55 % i styrke. Jeg tenkte Campbeltown først av en eller annen grunn, men heller etterhvert mer mot Lowland, det er noe «clean-cut» over den.
Fasit: Single Malt Irish Whiskey 1991, tappet av Rolf Kaspar for Hotel Essener Hof. 54,6 %, 24 år gammel og eks-bourbon. Ikke så gæ’ernt. Irsk og Lowland har jo noe til felles.
Nese: Grapefrukt, støvete eik. Med vann vanilje og urter.
Smak: Varmt treverk (badstue), vanilje. Mer sødme med vann, men egentlig smaker det mest «generisk maltwhisky».
Kommentar: Helt greit, men litt kjedelig. Fatstyrke, dvs. top-end av femtitallet. Ikke veldig gammel, 10-ish? Og… Glen-whatever?
Fasit: Chichibu On the Way. NAS og 55,5 %. Den har jeg jo faktisk smakt blindt før.
Nese: Litt eik og tørket frukt, men mer… alger? Tang? Et eller annet som får meg til å tenke på fuktig vegetasjon, i alle fall. Etter en stund i glasset dominerer svisker og et hint av kaffe. Vann forsterker sviskene og kaffen, men henter også fram litt gummi.
Smak: Det fargen skulle tilsi gjorde seg gjeldende på smaken. Tørkede røde bær, rosiner og svisker. Eik. Bitter sjokolade. Litt gummi/svovel.
Kommentar: Rimelig sterk, tror jeg, 55+? 99,9 % sikker på at dette er et eks-sherryfat. Og ikke fryktelig gammel, tror jeg. Rundt 10 eller noe sånt? Ville tippet Speyside, men det er vanskelig å si noe mer spesifikt. Gummipreget er ikke sterkere enn at jeg kan leve med det, så dette er slett ingen dum kandidat til julewhisky.
Fasit: Glen Moray, det hadde jeg nok ikke kommet på å tippe på, nei. Og omtrent dobbelt så gammel som jeg trodde: destillert i 1981, tappet i 2001, 19 år gammel. Ellers var det ikke så gæ’ernt, sherry butt og 57,7 %.
Forkjølelse og blindsmaking er en dårlig kombinasjon. Men nå tror jeg kanskje nesa er på stell igjen. Luke 13 til 18 får jeg ta etterhvert, men i dag er det den 19.
Nese: Noe jeg etterhvert identifiserer som lett torvrøyk, litt løsemidler og noe tropisk frukt. Med vann tenker jeg branntomt. Det er sot, men det er en del annet rart også, ting som ikke nødvendigvis skulle ha luktet brent.
Smak: Tydeligere røykpreg, men også… messingpuss? Noe sånt. Skarpere røyk med vann.
Kommentar: Nei. Det er ikke alltid det at jeg er peatfreak gjør at en røyka whisky automatisk faller i smak. Dette synes jeg ikke var noe godt i det hele tatt. Og hva det er? Nja. Relativt ungt, under ti år, sannsynligvis rundt 55 % eller noe sånt og eks-bourbon, og fra… vel, et eller annet sted. I Skottland kanskje til og med, men jeg er ikke sikker.
Fasit: Glenglassagh 2009 tappet for NMWL Forum, visstnok. 7 år gammel, 54,7 %.
Nese: Her er det både tørket frukt og vanilje. En del fatpreg, noe som minner om tobakk, og et hint av anis. Med vann formkake med rosiner i og så plutselig tropisk frukt.
Smak: Planker, vanilje og shortbread. Mer treverk med vann.
Kommentar: Min første tanke er first-fill bourbon, men det kan forsåvidt være en blanding av fattyper. Noe vil ha meg til å si Glenlivet, så da sier jeg det (og skylder på forkjølelsen om det er skivebom). Fatstyrke, vil jeg tippe, og midt i tenåra? Mer spennende på nesa enn smaken, men mye bedre enn det høres ut med så mye tresmak.
Fasit: Glen Moray 1991 Mountain Oak. First-fill, ja, men uklart om «mountain oak» har hatt bourbon i seg først? Jeg lener mot ikke. I så fall er jeg svært overrasket (for ikke å si direkte sjokkert) over at den er såpass god. 60,5 % og 12 år gammel.
Nese: Førsteinntrykket er veldig vanilje. Etterhvert finner jeg også eik/treverk, grapefrukt og druekjerner. Med vann pæreis og shortbread.
Smak: Mye sprit, vanilje først som går over i treverk/badstue og hasselnøtter. Med vann får jeg inntrykk av eukalyptus eller noe sånt.
Kommentar: Styrke på 55 % pluss, tror jeg, og 99 % sikkert delvis eks-bourbonfat, men det er noen rare greier der som får meg til å lure på om det kan være noe kreativ finish inne i bildet. Men så dukker eukalyptusen opp og jeg konkluderer med kanskje et rent bourbonfat med litt alder i stedet? 20-og-vel-så-det? Men hvor det er fra? Se det. Kaaan det være Northern Highlands?
Fasit: Tomatin 1990, tappet på destilleriet. Tomatin er vel heller Southern Highlands, men det får være. Destillert 24. september 1990, tappet i 2017, og altså 27 år. 54,4 %, så jeg var en smule for ivrig. Faktisk så ivrig at jeg glemte å nevne at jeg synes den var riktig så god, uvanlig god til å være såpass gammel.