Miguel Torres Santa Digna Estelado

Nå som det er MGP-tider får jeg automatisk lyst på rosa musserende vin. Jeg har ikke nødvendigvis så lyst til å se MGP (vel, finalen skal jeg nok se), men vinene kan man jo teste likevel? Denne fikk jeg tips om på bloggen til Mona (en blogg jeg har lest jevnlig siden i fjor en gang. Jeg er nok mer interessert i vintipsene enn i kostholdsrådene hennes, men det får så være), og siden musserende chilenere var nytt for meg også slengte jeg den med når jeg først skulle bestille noe annet her i forrige uke. Den er forøvrig Fairtrade-merket, noe jeg tar som et pluss.

IMG_4332
Vi feirer våren!

Farge: Egner seg til MGP-aften; rosa med fint lite gult i seg

Nese: Friskt og syrlig, med noe krydder, kanskje kanel, og noe nesten syrin- eller jasminaktig.

Smak: Syrlig og ganske tørr, med et visst gjærpreg. Et hint av jordbærsyltetøy uten at det blir søtt.

Munnfølelse: Friskt perlende, slank og ganske lett.

Kommentar: Ingen tungvekter, akkurat, men litt annerledes, og slett ikke noe dårlig alternativ i disse MGP-tider.

Skål! Del 1: Chardonnay

Som nevnt gikk jeg til innkjøp av Skål! av Ingvild Tennfjord på Mammutsalget. Nå er planen å jobbe seg gjennom boka fra perm til perm (og det vil bli hardt arbeid, tro meg).

Først og fremst konstanterer jeg at jeg må ønske meg vinglass til bursdagen. Den eneste glasstypen vi har mer enn tre av er champagneglass av “flute” typen (essensielt i ethvert hjem, selvsagt). Den eneste glasstypen vi har så mange som tre av ellers er rødvinsglass fra Spiegelau. (Øl- og whiskyglass, derimot, har vi nok av. Mer enn nok, vil nok noen hevde.)

Etter et par kapitler med litt pep-talk og med historien om egen “jumping in at the deep end” start i karrieren som vinjournalist begynner Ingvild de tøffe takene med et kapittel om speed-dating med druer. Først ut er chardonnay, er chardonnay druen i mitt liv?

Av de tre vinene Ingvild foreslår i boka, var bare den billigste umulig å finne i pollistene, jeg satset derfor på en til nøyaktig samme pris. Schugen måtte jeg bestille, men den kom i løpet av tre dager (se, jeg KAN faktisk planlegge i forveien når jeg tar meg sammen).

Etter å ha helt dem i glasset kan jeg i alle fall konstantere at det ikke kommer til å være fargen jeg klarer å skille dem på, alle tre er tiltalende “hvitvinsfargede”.

IMG_4276

dA Chardonnay

Nese: Litt mineralitet; skifer ville jeg sagt. Et lett hint av appelsin.

Smak: Enkel, “det smaker hvitvin”. Den har riktignok et snev av bitterhet, appelsinskall.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om bitterheten gjør den mer interessant eller bare er forstyrrende. Sett bort fra den det er det en helt grei, men fryktelig kjedelig, hvitvin.

Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble

Nese: Kalkstein, sitrus og litt søt, tropisk frukt.

Smak: Friskt, sitrus og litt aprikos.

Kommentar: Utvilsomt en helt ok vin, ren, pen og lettdrikkelig. Men jeg lar meg liksom ikke sjarmere noe videre ut over det. Helt grei er ikke bra nok.

Schug Carneros Chardonnay

Nese: Petroleum, appelsinblomster, vanilje og appelsin.

Smak: Appelsin, litt kjeksaktig preg og noe grønt… bærbusk eller noe sånt.

Kommentar: Jeg burde drukket disse blindt, nå blir jeg bare sittende og lure på om det er fordi jeg vet denne er dyrest at jeg liker den best. Vel, vel, god er den i alle fall. Og den har fler nyanser enn de to andre, nok til at jeg blir sittende og smatte og forsøke å finne de rette ordene for det jeg smaker, og det er jo bra.

Samme hvor god Schugen var er vel konklusjonen fra denne speed-daten at det ikke er chardonnay som er druen i mitt liv. Bedre lykke neste gang, da skal jeg møte sauvignon blanc. Konklusjon nummer to er at jeg skal fikse meg et glassmerkingssystem slik at jeg kan få Arve til å helle opp for meg og drikke vinene blindt. Vi får se hvordan det går.

To Chilenere

Det er underholdende å følge Ingvild rundt i verden. Nå har turen kommet til Chile, og i kveld er jeg med. Først en rimelig hvit som jeg ikke tror jeg har testet før (selv om jeg selvsagt har vært innom andre Casillero del Diablos, de er en smule vanskelige å unngå).

chilensk-1

Casillero del Diablo Chardonnay 2013

Farge: Blek strågul

Nese: Sitron og litt stikkelsbær.

Smak: Sitron. Umoden fersken eller syrlige, umodne gule plommer.

Munnfølelse: Slank og ikke videre intens.

Kommentar: «Lettdrikkelig» kaller Ingvild den og det er det vanskelig å krangle på. Jeg ønsker meg sommerkveld på terrassen for å få den perfekte stemningen, riktignok, men det kommer, det kommer.

Deretter en rød, til en noe høyere pris, men fortsatt innenfor hva man kan bruke på en hverdagsvin med rimelig god samvittighet.

chilensk-2

Leyda Canelo Single Vineyard 2013

Farge: Mørk burgunder mot lilla

Nese: Lett støvete samling røde bær. Et hint av voks og så gammeldags skolelimstift når jeg trekker duften dypt inn.

Smak: Passe tørrhet. Røde bær. Etter å ha lest Ingvilds notater kjenner jeg bjørnebær, ja, men også, hm, tranebær? Krekling? Sistnevnte er ikke røde, men er til gjengjeld ganske tørre.

Munnfølelse: Ganske fyldig, vil jeg si, og passe intens.

Kommentar: Slett ikke dum. Kan fort bli kjøpt igjen.

Selv om det er morsomt å følge med rundt i verden var det jo ren øvelse i å smake og huske jeg egentlig hadde tenkt meg. Siden Skål! beleilig nok kom på Mammutsalget har jeg nå gått til innkjøp (jeg har lest den før, men da i lånt eksemplar). Jeg har derfor tenkt å gå tilbake til grunnprinsippene og jobbe meg gjennom boka vin etter vin. Så får vi se om jeg husker noe bedre når jeg er ferdig. Jeg skal nok plage dere med arbeidsnotater underveis.

Calles Grenache 2012

calles_grenacheFarge: Mørk rød mot fiolett.

Nese: Kirsebær og lett krydder. Også noe vegetalsk, grønt treverk?

Smak: Som nesa, røde bær, litt krydder. Heller nesten mot gløgg, men holder seg på rett side av grensen.

Munnfølelse: Fyldig og ganske intens.

Kommentar: Jeg liker nok rieslingen bedre, om det går an å sammenligne, men dette er helt klart en grei vin å plukke med seg når man ikke helt vet hva man skal ha. Funker fint for en lørdagskveld på sofaen.

To australske Shiraz

Sist jeg drakk australsk Shiraz og tok notater var i november 2013. Denne gangen har også begge vinene vært i Ingvilds vinspalte, en forrige fredag og en uken før det. Jeg er som vanlig ikke så god til å planlegge, så det ble de to som var tilgjengelige hos min lokale pusher i dag.

australsk_shirazPeter Lehmann Weighbridge Shiraz

Farge: Rødlilla, som mørke røde plommer.

Nese: Ungt. Røde bær, tanniner,

Smak: Tanninbitt, mørke plommer og litt kirsebær.

Munnfølelse: Ganske slank, ikke fryktelig intens. Det er tannintørrheten som merkes mest.

Kommentar: Helt ok, men virker litt vel ung og enkel. Litt før røff i kantene.

Yellow Tail Shiraz

Farge: Klin lik Weighbridgen

Nese: Røde bær, søtlige urter.

Smak: Kirsebærsaus til riskrem lagd av ekte kirsebær. Blåbær, pepper og noe urtete.

Munnfølelse: Litt fyldigere (kjennes lengre ut i kanten av tungen) og middels intens.

Kommentar: Oppleves mindre ung, men det kan være en illusjon på grunn av sødmen. Kirsebær er en crowd-pleaser (når man snakker om denne massen av en person), så jeg liker denne sånn passe. Det er litt for mye kompott eller rød saus over den til å bli noen ny favoritt.

Konklusjonen blir nok at jeg ikke synes de er bra nok i sitt prissegment, man får mye annet som er bedre til 125 kroner.

Čotar Vitovska 2007

Det var Arve som oppdaget denne vinen i polets lister og sikret oss et par flasker. Dette er en økologisk oransjevin fra Slovenia. Vi som liker oransjevin har en utfordring når det gjelder polet, siden de ikke har en egen kategori men er gjemt blant hvitvinene. Om akkurat denne er god? Vel, det vil vise seg.

cotar

Farge: Lekkert kobberfarget.

Nese: Hermetiske fersken, skall av appelsin og epler, noe blomster, syrin eller spirea? Lett metallisk.

Smak: Appelsin- og sitronskall. Litt hermetiske fersken her og, og et snev av hermetikkboksen.

Munnfølelse: Tørrhet som dekker munnhulen, middels intens.

Kommentar: Litt lite fylde på smaken til å balansere bitterheten, men likefult en god drikkevin.

André Clouet Silver Brut Natur

Om litt starter Lindmo. Jeg ser jo knapt tv, og Lindmo tror jeg faktisk aldri jeg har sett, i alle fall ikke et helt program. Men i kveld er Ingvild Tennfjord gjest, så da gjør jeg et unntak og benker meg foran tven. Så får det heller være at Bjarne Brøndbo er en av de andre gjestene. Jeg overlever nok.

Siden jeg formoder at Ingvild skal promotere Bobler! kan jeg jo ikke la være å ha bobler i glasset. Denne gangen en champagne fra André Clouet som jeg har drukket før (det er tross alt en av billigsjampisene på polet), men ikke skrevet noen smaksnotater for.

clouet

Farge: Gyldengul

Nese: Gule epler, nybakte boller og et hint av appelsin, lett gjæret fersken.

Smak: Litt grapefrukt og grønne epler.

Munnfølelse: Det eksploderer av bittesmå bobler i munnen når den treffer tungen. I like it.

Kommentar: Billigsjampis, men akkurat nå lurer jeg på hvorfor jeg skal betale mer. Riktignok er den tynnere på smak enn på lukt, men de boblene! På et eller annet tidspunkt må jeg parallellteste dyr og billig champagne, i kveld nøyer jeg meg med å synes at den billige er mer en god nok.

Wongraven Alleanza Langhe Rosso 2013

Druetyper: Barbera 85 %, Nebbiolo 10 % og Dolcetto 5 %.

Jeg innbiller meg at denne har vært på en av Ingvilds lister, for noen uker siden. Det var definitivt en Wongraven-vin fra Italia, i alle fall. Men det er fredag kveld, jeg har tenkt å se Doobidoo på SVT1 og deretter Nytt på nytt før jeg ramler i seng (det har blitt litt lite søvn siste uka) og jeg orker ikke å grave i Ingvildarkivet mitt for å sjekke. Men et kjapt smaksnotat skal jeg få til, så langt strekker energien seg. Såvidt.

Farge: Burgunder med lett lillaskjær

Nese: Jeg synes ikke den lukter så mye. Tørt, mørke kirsebær. Etterhvert lukter det plutselig melkesjokolade, og jeg får sterke assosiasjoner til Cadbury’s Fruit & Nut. Spesifikk får man være.

Smak: Lett fruktig med godt tanninbitt. Mørke kirsebær. Noe som minner om blader fra epletrær eller noe sånt.

Munnfølelse: Ganske fyldig, men ikke så veldig intens.

Kommentar: En ganske perfekt vin for formålet akkurat nå, sløving på sofaen en fredagskveld. Nok tørrhet til at jeg regner med at den tåler mat, i alle fall pasta eller noe sånt. Kanskje jeg plukker fram litt ost etterhvert. Ikke fryktelig spennende eller utfordrende, kanskje, men god.

Produttori Dei Colli Langhe Rosso 2012

Nese: Nybakte boller, rips og blåbær.

Smak: Veldig tørre plommer i Madeira. Mørke kirsebær, tørt trepreg, noe steinaktig på avslutningen, skifer skulle jeg mene.

Munnfølelse: Dekker hele munnhulen med tannintørrhet,

Kommentar: Mulig jeg må teste denne på en kollega som ikke liker italiensk rødvin – for fruktig synes hun – for dette var… Vel, la oss si at den vanlige fruktigheten ikke er der. Altså, det er frukt i bunnen, bevares, men det er mye annet som foregår også. Helt klart en vinner.

Escada Touriga Nacional 2012

Nese: Mørke, røde bær. Et slags bålpreg.

Smak: Krydder (rosmarin), tanninbitt, blåbær.

Munnfølelse: Fyldig, middels intens.

Kommentar: På Vivino er toppkommentatorene enige om at det er mye smak for penga her. Og, joda, den smaker en del. Men det den hovedsakelig smaker er tanniner og tørt blåbærpreg. Og det er faktisk begrenset godt. Mulig den ville vært bedre til mat?