Kopparbergs Premium Cider Fläder & Lime 2,25 %

Jeje, here we go. Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler & pærer, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmidler. Legg merke til den påfallende mangelen på «Fläder & lime». Joda, jeg forstår jo at de nok ligger skjult i aromastoffene, men jeg synes kanskje ikke det er der de burde ligge. Jeg er rar sånn.

kopparbergs_fladeroglimeNese: Lime er veldig framtredende, og nesten litt over i luftfrisker/rengjøringsmiddelintensitet. Kan ikke si at jeg lukter hylleblomst overhode.

Smak: Der dukket hylleblomsten opp, og med et syrlig anslag av lime. Under kan man skimte pære.

Kommentar: Alt for søtt til å karakteriseres som noe annet enn brus, men dette er i det minste ganske god brus. Bare så synd det er alkohol i det også. Jeg forstår ikke hvorfor det er lov til  kalle slikt «cider», og det spiller forøvrig ikke så stor rolle hva det står på boksen, rusbrus er det i alle fall.

Kopparbergs Premium Cider Äpple 2,25 %

Mannen har vært på harryhandel og var så «snill» at han kjøpte med et utvalg såkalte sidere fra dagligvarehyllene i Sverige. Førstemann ut har i hvert fall epler i seg… Ingredienser: Kullsyret vann, gjærede epler, eplejuice, sukker, aromastoffer, sitronsyre og konserveringsmiddel. Altså, «gjærede epler»? Hele frukten, altså?

kopparbergs_epleNese: Eplesukkertøy.

Smak: Å fysj. Dette var søtere enn fryktet. Svenskenes definisjon av halvtørr har jeg hatt grunn til å krangle med før, men hvis dette er halvtørt lurer jeg på hvor søt en søt sider er. Ellers smaker det vagt av eple.

Og nå, mine damer og herrer, har jeg faktisk vært en tur på butikken (rakk det akkurat før stengetid) siden jeg skrev det over, for å kjøpe en flaske Mozell. Her skal sammenlignes. Det må man vel kalle dedikasjon? Eller muligens galskap.

Nuvel.

Sødmenivået er nok omtrent det samme. Mozellen – til tross for at det er «eple og drue» har mer eplemostpreg, riktignok litt utvannet eplemost med en dæsj ekstra sukker og tilsatt kullsyre. Og Mozellen lukter det samme som den smaker. Kopparbergsen lukter ganske godt, litt sånn syrlig, kunstig eplelukt som eplegodteri har. Og en og en slurk er ok. Men når jeg tar flere slurker etterhverandre blir det hengende igjen en sånn klengete sødme i munnen som minner mest av alt om den glukoseoppløsningen som du må drikke når du skal testes for diabetes. Etter to svangerskap med svangerskapsdiabetes der jeg i tillegg fikk ekstra tester på runde to på grunn av deltagelse i et forskningsprosjekt kan jeg vel si at jeg har drukket nok sånn sukkeroppløsning for (minst) et liv. Jeg opplever derfor, og jeg tar høyde for at det kan være subjektivt, Mozellen som mindre søt.

Konklusjonen angående Kopparbergs Äpple er dermed: Ikke drikkelig. Ikke engang brukbar som brus. Jeg skal nå gå og helle resten i vasken.

Herrljunga Halvtörr Äpple Cider 2,2 %

Juleforkjølelsen begynner så smått å slippe taket og jeg kan puste gjennom nesa igjen. Jeg starter forsiktig med en svensk såkalt sider som er å få på vanlig dagligvarebutikk.

herrljunga_halvtørr_lettNese: Litt ubestemmelig brus-lukt, pære- eller eplemozell mot fruktsjampanje.

Smak: Golden delicious epler. Ganske søtt, men ikke kvalmende sådan. Mer eplemost med kullsyre enn eplebrus.

Kommentar: Ganske godt alternativ til brus, siden den ikke er så søt. 2,2 % er ikke all verden, men jeg ville vel neppe servert dette i store mengder til seksåringen (men så pleier ikke hun å klage over at brusen er for søt heller). Som ventet overhodet ikke noe alternativ til ordentlig sider.

Herrljunga Cider Winter Orange 4,5 %

herrljunga_orangeNese: Appelsin, men litt mot muggen appelsin (den stikkende lukta som brer seg i huset som forteller deg at en fruktskål burde vært tømt).

Smak: Kjip sider med nellikappelsinsmak. Sidersmaken ligger under, men akk så svakt, og oppå får du smak av appelsin og nellikspiker. Det skal de ha, den smaker Jul i Skomakergata, Tøffe Tøflus og appelsinkalender.

Kommentar: God jul, da. Fryktelig godt er det ikke, selv om jeg kom litt i julestemning, den blir nok ikke kjøpt igjen.

La Galotière Cidre Pays d’Auge Cuvée Prestige 5 %

Nese: Eple

Smak: Røde epler, krydder. litt eikepreg? Bakte epler med… hm… kardemomme? Ikke kanel, i alle fall.

Kommentar: Mindre brusaktig enn perryen, men hakket for søt (halvtørr?) til å være innertier for meg.

Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.

La Galotière Poiré Cuvée Prestige 2011 4 %

lagalotiere_poireNese: Stikkelsbær, pæredrops, sitron.

Smak: Pære, med en syrlig stikkelsbærbismak.

Kommentar: Overraskende lukt, mye friskere og syrligere enn forventet. Mye kullsyre (korken gikk i taket fra begge flaskene jeg har åpnet, og man må stå klar med glass, for det renner over). Tynnere på smak enn man kunne ønsket, men frisk og god. For søt for meg, sitronpreget hjelper, men gir også litt sitronbrusassosiasjon.

Tilgjengelig på bestilling på Systembolaget, importert til Sverige av Riktig Cider AB.

Poiré Granit, Eric Bordelet, Grand Cru 2011, 3,5 %

poire_granitNese: Pære, bartlett snarere enn conference. En skjemmende plastlukt ligger over det hele, jeg får sterke assosiasjoner til å tømme plaskebasseng eller badeballer for luft.

Smak: Mye det samme. Plastpreget er mindre utpreget på smaken. Fin syrlighet som til en viss grad balanserer sødmen (som det er mye av).

Kommentar: For lett og søt for meg, det blir litt for mye bruspreg over dette. Samtidig hadde den lave alkoholprosenten gjort dette til et aktuelt alternativ til musserende vin til f.eks. velkomstdrink dersom ikke den noe skjemmende plastlukta hadde vært der.

Kjøpt via bestillingsutvalget på Systembolaget.

Addendum: Jeg ser på Untappd at noen har drukket 2002-årgangen i mai i fjor. Kanskje jeg skal legge den andre flaska jeg kjøpte i kjelleren og «glemme» den i 8-10 år?

Mayador Sidra Asturiana 5 %

Nyhet på Systembolaget, importert av Riktig Cider AB.

mayador

Nese: Jeg får på en eller annen måte assosiasjon til slik det lukter på «tun room» på destillerier, altså der ølet gjæres før destillering. Det er mulig det først og fremst er fordi det lukter trefat. Det er egentlig ganske lite eplepreg på lukta. Jeg får også en «faint whiff» av lynghonning.

Smak: Det smaker i alle fall umiskjennelig epler. Greit balansert sødme, trefat her også og voksede grønne granny smith epler.

Kommentar: Jeg liker det. En lett og frisk sider med nok tørrhet og trøkk til ikke å bli helt anonym.

Melchiori Sidro di Mela 7 %

Den andre italienske sideren jeg plukket opp på Vikapolet. Denne hadde vanlig vinkork, som i tillegg var treig å få ut, så jeg var ikke helt forberedt når plopp-lyden ble etterfulgt av sider som bruset over. Heldigvis er det en stor flaske…

Sidro di melaNese: Røde, melete epler, men også et hint av granny smith.

Smak: Røde epler, svakt gjærpreg. Godt balansert sødme og tørrhet. Jeg får et hint av litt syrlig appelsin på smaken, og det kler den.

Kommentar: Også denne er særdeles drikkelig, i klassen for lette, friske sidere. Men den taper mot konkurransen fra franske sidere i samme klasse på pris. Selv med tollsatsen på 40 kroner per flaske regnet inn er f.eks. la Ribaude, med sine 48 svenske på Systembolaget, et bedre kjøp (og den er økologisk også). Det fordrer selvsagt at man er i Sverige med jevne mellomrom, men det er nå engang vi. Samtidig var dette ganske godt, så kanskje jeg sjekker om det er mulig å bestille noen flasker likevel…