Smak: Mozell, bare enda søtere.
Kommentar: Ikke engang god brus. Alt for søt.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Søte Bartlettpærer, kommers eplesider.
Smak: Omtrent som lukt, men mindre tydelig pærepreg.
Kommentar: Endra mindre å trakte etter enn orginalen. Blir ikke kjøpt igjen, ikke engang om jeg har fryktelig lyst på sider og dette er det eneste alternativet.
Dette er forresten ekte pæresider, altså perry, ikke bare smakssatt eplesider (eller eplevin med kullsyrevann). I alle fall i henhold til etiketten som hevder: «The only fruit we use in Magners Pear Cider is pears.»
Dette er suspekte greier. «Päroncider med smak av lingon, hallon och blåbär» i følge boksen. Vel, sider er det jo ikke, det er eple- og pærevin med diverse tilsetninger (ikke et snev av faktiske bær, vel å merke). Det opplyses om at Tomp Beer, Wine & Spirits AB selger og markedsfører, men ikke et ord om hvem som produserer.
Nese: Husholdningssaft krysset med halspastiller med bærsmak, solbær i tillegg til tyttebærene. Kokende tyttebærsyltetøy.
Smak: Søt tyttebærbrus.
Kommentar: Jeg er ingen stor fan av tyttebær, så ut fra lukta har jeg ikke engang lyst til å smake, men smaken er hakket bedre enn lukta. Det holder likevel ikke. Liker du tyttebær er kanskje dette god brus, men for meg er den ikke drikkelig.
«Tilfälligt» på Systembolaget, og tilfeldigvis på hylla i en av butikkene vi har passert.
Nese: Bakt eple. Jordgulv og ubehandlede trebenker. Kanel.
Smak: Ikke snurpetørr, men ganske nære. Epleskall. Bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Jeg hadde vel håpet på en anelse mer dybde og kompleksitet, men det er godt nok til at jeg vurderer å dra tilbake til aktuelt Systembolag og kjøpe noen flasker til.
Sider for anledningen avbildet i glass fra Jämtlands Bryggeri som vi fikk når vi var på besøk der. Rapport derfra kommer så snart jeg har tid til å redigere bilder og skrive en sammenhengende tekst.
Nese: Ekte siderlukt, jordrike epler og litt grillpreg, epler stekt på bål.
Smak: Mye tørrere enn lukta lover, men det er til det gode. Sitron, eplekart og epleskall.
Kommentar: Ikke lei for at jeg kjøpte to flasker, akkurat. Skulle vært mer munnskrumpende tørr og mindre sitronsyrlig for å være perfekt, men god drikke er det.
Nese: Husholdningssaft.
Smak: Svensk såkalt eplesider smakssatt med husholdningssaft.
Kommentar: Ikke spesielt god brus. Styr unna.
Innholdsdeklarasjonen for denne er faktisk «cider, socker, päron arom». Neppe tørr, da, med andre ord.
Nese: Det lukter sider. Pærene kan jeg ikke si at jeg kjenner mye til og det lukter tørr, ikke søt sider.
Smak: Sider tilsatt honning. Ingen nevneverdig pæresmak, heller.
Kommentar: Alt for søt, og, vel, jeg liker honning på brødskiva, men har aldri vært noe særlig glad i f.eks. melk med honning, og dette er vel sidervarianten av det. Muligens bra for sår hals, særlig om du varmer den opp. Det står at man skal servere den kald eller over is, og jeg testet først kjøleskapskald, deretter hadde jeg isbiter i (første gang jeg frivillig har hatt isbiter i sideren). Da smakte det mye mindre honning og mer kjip pæresider (jo, pærene dukket faktisk opp til slutt). Forsatt ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen. Eplevarianten er langt bedre, selv om den ikke heller er noen stor höydare.