Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Epler, en blanding av perfekt modne rødlige hageepler med innslag av syrlige Granny Smith.
Smak: Eplemost av de samme eplene, med et tørt preg.
Kommentar: Kjempegodt og forfriskende, men litt for nær sprudlende eplemost i smaken. De 6,5 prosentene føles litt bortkastede. Litt mer tydelig siderpreg hadde vært å foretrekke.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Nese: Vinterepler, epleskall.
Smak: Vinterepler, epleskall, sprudlende tørrhet.
Kommentar: En heeeelt annen stil enn Oliver’s som jeg drakk rett før, men dette er også veldig, veldig godt. Frisk, men samtidig tørr og tydelig eplepreget. Alternativ til champagne. Denne skal hamstres om vi kommer oss på den sommerferien til Baltikum som vi driver og vurderer.
Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.
Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.
Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Nese: Ganske lett og friskt av eple.
Smak: Epler og epleskall. Lett bittert, faktisk.
Kommentar: Den er ganske søt, men med et bittert stikk. Jeg foretrekker nok syrlig og/eller tørr, så dette er ingen vinner for meg, men drikkelig er det.
Kjøpt i Riga. Ikke så lett å finne noe mer info om denne, siden alt jeg finner ved nettsøk er på Latvisk og Google translate er begrenset hjelpsomt, men produsenten har i alle fall en Facebookside.
Nese: Eple, med et tørt preg.
Smak: Tørrish eplesider. Veldig typisk fransk.
Kommentar: Enkel, men god sider av den franske typen, mye lettere og friskere enn engelsk tørr sider pleier å være.
Drukket på Creperie & Logi i Åre.
Nese: Eple
Smak: Fransk eplesider av det halvtørre slaget
Kommentar: Overdrevent karbonert, nesten vanskelig å drikke, jeg får kullsyre i nesa når jeg forsøker å holde sideren i munnen for å smake skikkelig. Jeg skulle hatt champagnevisp… Ellers ganske god, men mindre intens enn jeg hadde forventet, men det kan selvsagt ha noe med kullsyra å gjøre.
Drukket på Wersen:s i Åre.
Nese: Frisk eplelukt
Smak: Litt Mozell-aktig, men syrligere og med et lett tørt bitt. Grønne epler, sitron og lett siderpreg.
Kommentar: Til å være en 4-prosentlig sider er denne helt utmerket, egentlig. Du får ikke den intense scrumpy sidersmaken på så lav styrke. Denne kan det nok blitt kjøpt en del av om Gulating fortsetter å ha den i hyllene.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Veldig sider. Litt «earthy».
Smak: Mye eple og tørr sidersmak. Lettere og friskere enn lukta tilsa.
Kommentar: Produsenten sider sider fra Browns epler gir en fruktig sider som er «a perfect drink in summer» og her sitter jeg i desember og ser Kirstie’s Home-made Christmas på tv, så jeg har bommet helt. Og jo, den er «refreshing» og hadde helt sikkert funket bedre på en varm sommerdag. Likevel, det er slett ikke helt feil i desember, heller. Ganske god, men langt fra den beste jeg kjøpte hos Mother Kelly’s.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.
Nese: Lite
Smak: Frisk og lett eplesmak, med et lett tørt bitt.
Kommentar: Frisk og fin, men litt kjedelig.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Estisk sider. Inneholder i følge den biten av etiketten som er på engelsk eplevin, eplejuice, CO2 og sitronjuice. 95 % eplejuice, visstnok, så hva som er poenget med eplevinen sliter jeg med å forstå.
Nese: Epler, men det heller mye mot Mozell.
Smak: Litt utvannet eplemost med kullsyre.
Kommentar: Vel. Ingen stor smaksopplevelse. Vanskelig å se poenget med at det er alkohol i denne, man kunne like gjerne drukket eplemost, eventuelt gespritzt (dvs med litt Farris i).
Kjøpt i Estland.