Nese: Vinterepler i binge. Tydelig tørrhet. Lukter sider, ikke eplejuice.
Smak: Tørt, litt snerpende. Dempet eple, mer… vel, sider.
Kommentar: Sånn skal det gjøres. For en gangs skyld er jeg lei for at flaska ikke er større.
Kjøpt i Estland.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Disclaimer: Best før dato er 17.12.2017, så sideren kan ha tapt seg noe. Dette er en krydret sider, «vintersider», og anbefales av produsenten «kald etter en sauna eller varm på en kald vinterdag». For science skal jeg teste begge deler (dvs uten sauna, det har jeg ikke tilgang til, i alle fall ikke i disse pandemitider).
Kald:
Nese: Krydret og eple. Jeg klarer å identifisere kanel, lurer på om det er kardemomme i miksen, og det er helt sikkert flere krydder også.
Smak: Tydelig eple og samme krydder som på nesa (kanskje ikke direkte sjokkerende).
Nese: Fuktig jord eller mugg. Ikke direkte behagelig. Det overdøver krydder og eple.
Smak: Det er vanskelig å ignorere lukta, men man får prøve. Smaken er fortsatt dominert av eple og krydder. Varmen har gjort alkoholen påtagelig.
Kommentar: Jeg foretrekker den helt klart kald. Kald var den ganske god. Med mengden krydder funker den ikke som sider-man-drikker-et-par-halvlitere-av, men som et spennende innslag ifm mat, som aperitif eller til en matrett tror jeg den ville funket utmerket. Varm er no go. Lukta gjør at jeg ikke har lyst til å smake, og jeg er generelt ikke noen fan av det alkoholkicket du får i ganen når du drikker varme drikker med alkohol.
Kjøpt i Estland.
Denne drakk jeg i 2017, men da var den på 4,5 % og ble kjøpt på Gulating, mens denne batchen er fra polet. Det later til å være samme produkt, med batchforskjeller, men siden det uansett er tre år siden sist er det vel på tide med en gjensmak.
Nese: Syrlig, eplekart.
Smak: Syrlige epler, granny smith med et innslag av en gul sort. Litt vokspreg på ettersmaken.
Kommentar: Vel om det er batchen eller de 0,3 prosentene som gjør det vet jeg ikke, men jeg fikk et helt annet inntrykk i dag enn sist. Dette er ganske godt. Ikke fryktelig spennende, akkurat, men helt grei drikke.
Nese: Vel, det lukter fransk sider, så britene hadde visst ikke med seg «oppskrift» hjemmefra. Tørt, tyelig eple, et litt krydret preg.
Smak: Mye eplesmak, og overraskende tydelig alkoholpreg. Jeg er fristet til å si at det smaker oppspritet eplemost med kullsyre (bare tørrere).
Kommentar: Jeg vet ikke hva det er, men dette krasjet helt med smaksløkene mine i dag. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva som er problemet, men det er rett og slett ikke godt, og det er en ekkel ettersmak som sitter igjen i munnhulen lenge etter hver slurk. Jeg tror jeg må spare en skvett og smake igjen en annen dag.
Kjøpt hos Siidrimaia, Tallinn.
Nese: Tørt. Epleskall og eplebinge i kjelleren. En syrlig tone.
Smak: Litt syrlig, veldig tørt. Tydelig eplesmak, litt granny smith, litt gulere epler (men uten sødme).
Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg slett ikke gjettet på spansk, dette ligger nærmere det jeg forbinder med english farmhouse. Her er det bare å nyte.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Spontangjæret, laget med franske siderepler og fatlagret. Joda, dette er jo lovende. Sideren er laget som en hyllest til Jerome Dupont forteller etiketten, og har de fått til noe i Duponts ånd bør dette være greit drikkelig: Smaksnotater for sidere fra Domaine Dupont her på Drikkelig.
Nese: Tydelig eple, syrlig som granny smith eller eplekart, tydelig siderpreg.
Smak: Eple, eple og atter eple. Tørt, lett snerpende og ganske syrlig. Epleskall og lett bitterhet.
Kommentar: Dette er saker. Det tørre/snerpende henger igjen i munnhulen lenge, men førsteinntrykket er ikke så tørt at det er et sjokk for tunga. Villgjæren – formodentlig – gir nok av det jeg kaller «funk» også, så jeg vet ikke om jeg kan be om så mye mer. Sannsynligvis den beste norske sideren jeg har drukket.
Kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.
Nok en russer, denne med chili. Antar jeg. Det er ikke som om jeg skjønner noe av det som står på etiketten utover den store skriften på fronten – resten er på russisk. Men bildet av chili på etiketten og det at den ligger inne på Untappd som «Cider – herbed / spiced / hopped» er sterke (no pun intended) indikatorer.
Nese: Eple, men også lett metallisk av chili.
Smak: Syrlig eple, veldig syrlig eple. Og mer enn et hint av chili. Det første som slår deg er hypersyrlighet, før du – eller i alle fall jeg, med min (manglende) chilitoleranse – blir sittende å hoste og harke når chilibomben detonerer på ettersmaken, tilsynelatende forsterket av syrligheten.
Kommentar: Ubalansert, i tillegg til at det selvsagt er alt for mye chili for min smak, men det var ikke noe sjokk. Artig å smake? Ja. Vil jeg ha mer enn de fire-fem slurkene jeg har tatt for å få skrevet et smaksnotat? Nei. Tror denne ender som marinade/saus.
Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.
Nese: Røde epler, men ikke søtt. Tydelig siderpreg.
Smak: Ganske syrlig, allerede i det den treffer tungespissen. Tydelig eple. Litt mer tørrhet og snerpethet etterhvert, men syrligheten er mest fremtredende.
Kommentar: God, men ikke så fantastisk som den eneste andre russiske sideren jeg har smakt. Det ville kanskje være overraskende (og ikke så rent lite upraktisk) om det viste seg at jeg likte all russisk sider bedre enn annen sider…
Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.