Nese: Eple, røde epler.
Smak: Tydelig eple, tydelig siderpreg.
Kommentar: Kommers, men helt grei sider.
Drukket i Riga.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Det lukter nærmest husholdningssaft med et litt syrlig preg.
Smak: Kjip sider med litt husholdningssaft.
Kommentar: Tja. Det er jo på sett og vis skvip, men det er i det minste ikke søtt skvip (i motsetning til skandinavisk kjip sider som egentlig er en form for brus). Men jeg vil vel ikke anbefale den, heller.
Kjøpt i Pärnu.
Nese: Julekrydder. Kanel og nellik. Eple er også tydelig.
Smak: Frisk, tørr sider med et lett innslag av kanel. På ettersmaken blir kanelen sittende igjen etter at alt annet har forsvunnet.
Kommentar: Overraskende frisk smak, jeg hadde forventet noe tyngre ut fra lukta. Dette er slett ikke vondt, men jeg må nok si at jeg ville foretrukket den rene sideren uten krydder. Grunnlaget er meget godt.
Kjøpt i Tallinn.
Denne har jeg drukket en variant av før, jeg antar det er samme sider, men det er vanskelig å være helt sikker. I alle tilfeller er nok dette en annen batch.
Nese: Friske, grønne epler.
Smak: Grønne epler, litt eplekart. Tydelig siderpreg.
Kommentar: Havner i «ren og pen, men ellers utmerket»-klassen.
Kjøpt i Riga.
Dette skapte utfordinger… Det er ikke så ofte jeg trenger å skrive inn ting med det kyrilliske alfabetet, for å si det sånn. Men med god hjelp av både Google og Untappd kom vi visst fram til at bryggeriet heter Toksovskaya Sidreriya (On the Bones) og sideren Svyatoj Domkrat. Eller da altså Токсовская сидрерия og Святой Домкрат med kyrilliske bokstaver. Ellers kan etiketten (med Googles hjelp) informere om at sideren er ufiltrert (нефильтрованный) og tørr (сухой).
Det er absolutt første gang jeg drikker en sider fra Russland, så dette er jo litt spennende.
Nese: Nå snakker vi. Det lukter tørt og funky. Skikkelig siderpreg og tydelig eple.
Smak: Smaken leverer. Her er det grønne epler, tørt siderpreg og tydelig innslag av bitre epler. I tillegg er det noe litt rått, vegetalsk over det hele, som om gresset og blomstene i eplehagen har blitt med inn i sideren.
Kommentar: Mer sånn. Ferdig snakka.
Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.
Nese: Rødlige hageepler. Voks. Et hint av lakris og skifer.
Smak: Hypertørr. Skall av røde epler, uten sødme. En litt støvete, steinaktig smak.
Kommentar: Den totale mangelen på sødme på smaken er uventet, siden jeg forbinder røde epler og sødme i høy grad. Sideren er også helt klart tørr snarere enn syrlig, det er ingen hint av granny smith her. Virkelig topp kvalitet.
Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.
Altså, det står jo «black» på etiketten, men jeg blir likevel nesten bekymret når jeg heller den i glasset… I følge produsenten en «traditionally brewed, patiently matured, tasty and dry, real apple cider». I følge ingredienslista inneholder den maltet bygg. Røstet da, antar jeg, og at det er der fargen kommer fra? Er den da «traditionally brewed» og «real apple cider»? Det er vel diskutabelt. Er den god? Vel, vi får se.
Nese: Det lukter stout, med trykk på vørter. Noe eple er det også, men det kunne fort beskrives som «fruktig preg» om du fikk den blindt og trodde det var øl.
Smak: Vel, det smaker sider. Eple og tydelig siderpreg, med en bismak av… maltsukkertøy.
Kommentar: Plusspoeng for oppfinnsomheten, men jeg vet ikke helt om det egentlig tilfører sideren noe annet enn raritetsfaktor. Smaken er i det hele tatt ganske lik bryggeriets «Hard Cider», og dommen mye den samme.
Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.