Kategori: Øl

Lille Marius 4,7%

Stavanger Brygghus begynte sine dager som et hjemmebryggeri før de startet hjemmebryggerbutikk. Lanseringen av Stavanger Brygghus som eget bryggeri skjedde med brask og bram i 2014 – dog uten eget bryggeriutstyr. Derfor gikk turen opp til Trondheim for å brygge hos Austmann og sommeren 2014 kom det første ølet ut på markedet – Lille Marius (navnet er hentet fra en figur i Alexander Kiellands roman Gift).

Brygget er en American Pale Wheat Ale som er brygget med maltene Pale Wheat, Pale Ale og Carared i tillegg til litt havreflak. Magnum og Mosaic er humlesortene.

StavangerLilleMariusAMLFarge: Lys gylden og lett uklar. Pent og tykt skum på toppen.

Nese: Hvete og litt sitrus. Lett og frisk med en lett dominans fra humla. Men etterhvert kommer også malt og hvetekarakteren bedre fram sammen med en litt sur fruktkompott.

Smak: Frisk, lett og humledominert. En viss fruktighet er å spore i bakgrunnen, men overdøves av topptonene fra humla.

Konklusjon: Litt for overhumlet for meg og dermed blir det litt for endimensjonalt. Det er gode ting i bakgrunnen, men de klarer ikke å komme fram i lyset. Ting blir bedre med økt temperatur, men ikke nok for meg.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Mundaka Summer Ale 3,5%

Ikke hver dag man finner en 3,5%-øl i en norsk butikk, og et italiensk mikrobrygg av alle ting. Ikke lett å finne noe vettugt om bryggeriet. Men ved hjelp av Google Translate tror jeg at de startet i 2012 og da i all hovedsak som gjøkbryggeri under navnet Birra Olma. Dette ble såpass lønnsomt at de da fikk finansene i orden for å starte et bryggeri og valget falt på Cr/ak – med en lett gjenkjennelig logo i form av en hånd formet som et fabrikklokale med langfingeren stikkende opp som en fabrikkpipe (visstnok en hilsen til industribryggeriene). Selve bryggeriet ligger i Campodarsego, midt mellom Venezia og Vicenza.

Mundaka er en av ølene som har blitt med fra gjøkbryggingens dager, og som fortsatt brygges av andre da det på etiketten står «Brewed by P.I.05684930968». Dette er selskapsnummeret til Birrifico Hubi, et bryggeri i Bernareggio – nordøst for Milano.

Navnet kommer fra Mundaka bukta som ligger like utenfor Bilbao og ut mot Biscayabukta (Spania). Så her er det sommer hele året som gjelder. Humle fra USA, New Zeeland og Japan er blandt med italiensk malt for å lage et «nært narkotisk øl».

OlmoMundakaSummerAleAMLFarge: Lys, lett gylden stårgul. Ivrig, hvitt skum som demper seg raskt og legger seg pent over ølet.

Nese: Bittelite hint av sitrus og noen andre frukter.

Smak: Bitterheten dominerer totalt. Litt vannaktig fruktsmak kan spores i bakgrunnen sammen med en viss maltsødme. Men det er humla som styrer showet her. Med økende temperatur demper humla seg litt og en viss tropisk fruktighet kommer fram.

Konklusjon: Ganske overraskende med tanke på at det er oppgitt som sommerøl, men her er det kanskje mine norske erfaringer/fordommer som spiller inn. Dette ølet er litt for sommerøl det Brewdogs Nanny State er for alkoholfrie øl. Morsomt hvordan det endrer seg fra svært friskt og humlerikt til aromatiskt og fruktig med stigende temperatur – praktisk for et sommerøl

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Södra Almighty 3,5%

Enda flere mikrobryggerier satser på salg gjennom svenske dagligvarebutikker. Siste bryggeri jeg har kommet over er Södra Maltfabriken som holder til i Handen, like sør for Stockholm. Bryggeriet har holdt på siden 2011 og finnes på Systembolaget (der bl.a. orginalen av denne (4,3%) er å finne på nær alle Systembolagene og nå også i dagligvaren. Noen øl er også å finne på Vinmonpolets bestillingsutvalg. Mener å ha sett Södra Almighty 4,3% i norske dagligvare også.

Almighty (i alle fall orginalen, antar butikksvarianten er like) er en ale med kun Citra humle og Pilsner-, Karamell- og Wienermalt.

SodraAlmightyAMLFarge: Lys gylden med et tynt skum.

Nese: Sitrus (lime, appelsin og litt sitron), noe fruktsødme og et hint av noe litt ubestemmelig.

Smak: Lett, tynn og litt utvannet sitrusfrukt, en grei bitterhet men med et hint av sukkervann.

Konklusjon: En grei og lett svensk butikkøl. Intet mer og intet mindre.

Innkjøpt: Ica Supermarked Traktören, Östersund

Stjørdalsbryggeriet Halsøen 4,7%

Stjørdalsbryggeriet startet i det små i 2013 og fortsatte med lansering av egne øl brygget hos To Tårn i Trondheim i 2014. Nå er tiden inne for å stå på egne bein med eget bryggeri i Stjørdal – på Hjelseng Gård for å være nøyaktig (like ved golfbanen). De tre første bryggene er klare og på vei ut i lokale butikker denne uka. Lanseringsfest finner sted på lørdag 7.mars.

Første brygg ut er Halsøen som er oppkalt etter våtmarksområdet rundet Stjørdalselvas utløp og der E6 møter E14. Det er i all hovedsak Trondheim Lufthavn Værnes som ligger i området nå, og vi får håpe at det ikke smaker jetfuel av dette brygget. Dette er Brygg #1 og skal være en hefeweizen.

StjordalsbryggerietHalsoenAMLFarge: Lys, uklar gressgul farge med veldig ivrig, hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Lett og frisk med en god hvetekarakter. En krydret og lett fruktig gjæraroma.

Smak: Fruktig og lett krydret med en liten bitterhet i bakgrunnen. Litt skarp kullsyrearoma som skurrer litt mot den ellers lette fruktigheten (banan). Fruktigheten blir mer markant etter som temperaturen stiger.

Konklusjon: En enkel og grei hefeweizen med litt kraftig kullsyre. Fylden kommer seg med varmen. Mer enn godkjent som første brygg. Dette lover svært godt.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Anchor Old Foghorn 9,4%

Anchor Brewing er et av de eldste «mikrobryggeriene» i USA (deres produksjon er omtrentlig 20 ganger så stor som Ringnes’ totale produksjon av øl og brus). Bryggeriet kom til live på 1800-tallet da tyske Gottlieb Brekle kom til California under gullgravertiden og begynte å brygge. I 1896 kjøpte Ernst F. Baruth og svigersønnen bryggeriet og døpte det om til Anchor. Som med alle andre ble bryggeriet stengt under forbudstiden men var kjapt på pletten etterpå. På 50-tallet led de under folk flests ønske om å drikke lette, smakløse makrolagere (at Anchors øl ofte var infisert og surt delvis grunnet forurensning spilte sikkert også inn) og i 1959 var det slutt, men nye eiere kom inn og i 1960 var det på’n igjen. De nye eierne hadde ikke den beste kompetanse og det gikk dårlig og i 1965 var det like før porten ble stengt for godt.

Redningsmannen kom i form av Frederick Louis «Fritz» Maytag III (oldebarnet til grunnleggeren av Maytag konsernet) som var glad i øl og ønsket å redde Anchor. Han lærte alt fra bunnen av og etterhevrt endret han på oppskriftene og bryggeriprosessen for å skape et drikkbart og godt øl. I ettertid blitt døpt «Det moderne mikrobryggeriets far».  I 2010 solgte Maytag bryggeriet til Keith Greggor og Tony Foglio (tidligere Skyy Vodka) som har planer om ekspansjon (nær firedobling er planlagt).

Old Foghorn er en byggvin (eller barley wine på nynorsk) som første gang ble lansert i 1975, et av de absolutt første fra USA. Her er det brukt både fersk, hel humle og tørrhumling.

AnchorOldFoghornAMLFarge: Ren ravbrun farge med et pent og lysebrunt skum.

Nese: Forbausende lett (muligens litt kald enda) men dype toner av rik frukt, vanilje, karamell og en liten dæsj alkohol. Maltaromaene omfavner alt mens humla frisker opp uten å forsøke å spille hovedrollen.

Smak: Sødmen er der uten å være for søt. Det er en ren og fyldig maltsødme. Kryddertoner og en god balanserende bitterhet ligger der bak og bygger opp smaken. Karamell (smørbukk), kandiss og en rik fruktkompott gir en mektig smak, uten at det blir for tungt.

Konklusjon: Et solid og godt øl som ikke sprenger noen grenser eller utfordrer noen forestillinger. Denne kan trygt være en del av enhver ølkjeller. Namme.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (30,60 SEK / 35,5cl)

Timmermans Blanche Lambicus 4,5%

Brouwerij Timmermans kan spores tilbake til 1702 og de har brygger lambicøl siden den gang. Det var Jan Vandermeulen som startet bryggeriet som oppringelig het Brouwerij De Mol og lå like utenfor Brussel. De drev også med gårdsdrift, fruktdyrking, malting og servering. Det var først på det tidlige 1900-tallet at navnet ble endret til Timmermans, av Paul van Cutsem, svigersønnen til Frans Timmermans (6. generasjon av Timmermans-slekta som drev bryggeriet). I 1993 ble bryggeriet kjøpt opp av selskapet Anthony Martins (startet i Antwerpen av John Martin fra Newmarket i 1909 for å importere Schweppes og britiske øl) og er nå en del av deres «Finest Beer Selection».

Brygget er en miks av lambic og wit (koriander og tørket appelsinskall er tilsatt) slik at de blir en hvetelambic.

TimmermansBlancheLambicusAMLFarge: Lys gressgul. Frisk skum.

Nese: Lett syrlig med små hint av krydderier og syrlige frukter. Lett og liflig.

Smak: Lett, frisk og fruktig. Litt som en appelsinlambic men den dempede hvetekarakteren og korianderen sier at det ikke er tilfellet. Syrligheten hos lambicen er veldig dempet noe som for meg trekker ned. Wit-biten blir bare daff og flat mot lambicen og det er ikke noe stort samspill mellom smakene (med unntak av appelsinskallet og lambicen).

Konklusjon: Verdens beste hvetelambic (witbic?) – men den er vel også muligens verdens eneste. Ingen grunn til å kjøpe dette igjen. Morsomt å smake, men jeg styrer lett unna i framtiden.

Innkjøpt: Ica Supermarket Sirkus Shopping, Trondheim (47,90 kr / 37,5cl)

Hilliard’s Amber Ale 5,5%

Hillard’s Beer er et rimelig ferskt bryggeri som ligger i Seattle, Washington på USA nordlige vestkyst. Det er kompisene Ryan Hilliard and Adam Merkl som står bak foretaget. Ryan hadde vært hjemmebrygger i nær 20 år før han kvaifiserte seg til deltagelse på Great American Beer Festival med sin pale ale etter å ha vunnet lokale konkurranser (75 hjemmebryggere kvaifiserte seg til deltagelse i 2009 – mot nær 500 små og store kommersielle bryggerier).

Denne deltagelsen ga liv i drømmen om å starte eget bryggeri. Sammen med Adam drakk han seg gjennom Seattles ølutvalg hvert tirsdag i halvannet år. I 2010 fikk de fingrene på et bryggverk fra det nedlagte Sacramento Brewing Company og jakten på lokaler tok til for fullt. Valget falt til slutt på en nedlagt bensinstasjon fra 40-tallet. Der har de nå bryggeri, bar og butikk.

HilliardsAmberAmlAMLFarge: Litt mørk, rødlig rav. Pent, off-white skum.

Nese: Fruktig, søtlig og maltkrydret. Tørre toner som pirrer sansene. men også et hint av innestengt kjeller som trekker ned.

Smak: Tørr og kjeksaktig. En smak av gammelt kandissukker og/eller utgått karamellpudding. En viss fruktighet er i bakgrunnen med den skjules godt mens bitterheten klarer å kjempe til seg litt oppmerksomhet – selv om det resulterer i smakskollisjoner.

Konklusjon: Et øl som ikke er i min smak. Tungt, emment, overdrevent søtt og ubalansert gir ingen suksess i min bok. Ingen gjenkjøp her.

Innkjøpt: Systembolaget, Åre (20,30 SEK/35,5cl)

Bådin Rensåsen Remix 01 5%

22. november 2013 kom det første ølet fra Bådin for salg i Bodø: Rensåsen. Dette var en pale ale av amerikansk type humlet med Mosaic. I forbindelse med at det hadde gått ett år siden dette første offisielle brygget så tok bryggerene på Bådin tak i Rensåsen men erstattet Mosaic med Citra. Dette er et engangsbrygg men de har fortsatt å gjøre en vri på Rensåsen når spesielle anledninger er i kjømda.

Som sagt var orginalen en US pale ale, noe dette også er.

BaadinRensasenRemix01AMLFarge: Uklar gul/oransj. Massivt skum (kom ut av flaska helt selv) som raskt demper seg i friluft. Bunnfallet ble veldig innblandet i ølet takket være den overivrige kullsyren.

Nese: Søte sitrondrops, halm, eplekake og pæredrops er noe av det som ligger fremst, sammen med en god eim av gjær. En anelse fruktkompott er også tilstede.

Smak: Et fruktig anslag med en veldig stram bitterhet i bakgrunnen som ødelegger litt. Lett, frisk og fruktig med preg av fruktsalat som har stått et par dager.

Konklusjon: En helt kurrant APA uten å imponere. Denne kan trygt serveres de som synes bayer er for mørkt og skummelt – men pass opp for bunnfallet.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim

Founders Dirty Bastard 8,5%

Når noen skriver Scotch Style Ale på flaska må jeg nesten bare kjøpe, jeg er tross alt rimelig glad i de tradisjonelle skotske alene – er bestanding glad om en pub finner på å ha 80/- eller 90/- på fat.

Her er det importmalt som er tingen, sju forskjellige sorter er brukt (tidligere har de hatt ti forskjellige sorter). Som amerikansk reklamerer de også med et visst humlepreg for balansen.

FoundersDirtyBastardsAMLFarge: Dyp og klar rødlig brunfarge. Lett og tynt skum med en lys brunfarge.

Nese: Lett borimot fraværende. En viss fruktighet er tilstede og en bitte liten frisk bitterhet. Savner malten kjenner jeg.

Smak: Fruktig med en liten humlebitterhet her også. Malten domineres av en liten brent røykaroma. Overraskende tynn.

Konklusjon: Jeg ble direkte skuffet av denne. Det er et lett røyk- og brentpreg her, men lite annet fra malten. En god skotsk ale skal helst ha en tung og rik maltaroma, men her er det ikke brukt god nok malt. De skriver selv «Ain’t for the wee lads.», noe jeg må si meg uenig i.

Innkjøpt: Vinmonpolet Valentinlyst, Trondheim (54,90 / 35,5cl)