På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».
Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.
Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.
Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.
Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).
Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.
Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.
Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.
Japan: Denne måneden starter destillasjon ved et nytt japansk destilleri. Hakkeshi ligger på den nordlige øya Hokkaido (der også Nikkas Yiochi ligger), og er eid av matvarefirmaet Kenten. Planen er å destillere primært røyka malt. På kort sikt vil de importere maltwhisky fra Skotland for å kunne tappe noe for slag, og også grainwhisky for å lage egne blends. På lang sikt håper de å kunne destillere også grainwhisky lokalt. Les mer hos The Spirits Business.
Nese: Malt, svart pepper, svidd treverk. Med vann kjølige toner av menthol, fortsatt noe svidd, eple og metall.
Smak: Malt, «sherryfat», lett svidd treverk og svisker. Med vann blir den «lettere», og smaker malt, «kulde» og friske epler.
Kommentar: Tar MYE vann. Må si meg ganske begeistret for denne. Dessverre er den jo ikke akkurat lett tilgjengelig, så det blir vel med denne smaksprøven.
Som de som følger drikkelig.no på Instagram kanskje fikk med seg var vi en snartur til København i høstferien. Dagen ble tilbragt i Tivoli, men vi voksne fikk oss hver vår snartur utenfor for å shoppe. Arve handlet øl i Føtex og Irma, jeg jogget (ja, nesten, i alle fall) en tur bort i Istedgade for å avlegge Holm Cider et besøk.
Holm Cider ligger i Istedgate 53, og altså relativt beleilig til i forhold til f.eks. Tivoli (det tok meg ca. tre kvarter å gå raskt til butikken, handle, gå raskt til Hovedbanegården og sette sideren på oppbevaring der og komme meg inn på Tivoli igjen). Butikken er ikke stor, men utvalget derimot… For oss som ikke akkurat er bortskjemt med tilgjengelighet på sider var det en fryd for øyet. Dansk, engelsk, fransk og spansk dominerte, så vidt jeg klarte å se.
Dansk til venstre, spansk til høyre
Holm er et familieforetak, og det var Rasmus som ekspederte meg (om ikke bildene på Facebook lyver). Jeg startet samtalen med å si «Jeg tar en av hver», før jeg modererte meg med at det klarte jeg vel neppe å bære. Jeg prioriterte først de engelske jeg ikke har smakt før samt noen danske, og etter råd fra Rasmus ble det med noe fransk og spansk også, før jeg måtte konkludere med at det fikk holde dersom jeg skulle klare å komme meg derfra.
Engelsk, blant annet Dunkerton og Oliver.
Hadde jeg hatt bedre tid hadde det vært mulighet for smaksprøver. Som det var fikk vi en kort, men givende samtale om siderstiler og preferanser, og det må sies å være hyggelig å handle i en spesialforretning der man faktisk får inntrykk av at folk kan sine saker.
Fransk
Holm er også importør, så jeg vil anta at alle de involverte både besøker produsenter rundt om kring og smaker på det som blir importert, det var i alle fall tydelig at detaljkunnskapen om produktene satt. Stikk innom neste gang du er i København, det anbefales på det varmeste! (Og, ja, smaksnotater for det jeg kjøpte kommer selvsagt etterhvert.)
Nesten rett over gaten fra Holm Cider ligger forresten Ølbutikken. Jeg vurderte å styre dit i et millisekund, men så slo fornuften inn og sa at A: Ragnhild, du klarer ikke bære mer og B: OM du nå mener du klarer å bære mer bør du heller gå tilbake inn hos Holm og handle mer der. Så det får bli til en annen gang, men da er du i alle fall tipset om den saken.
Tappet 25. juni 2004. Et smaksnotat fra en nesten antikk flaske i anledning velkomstpakke fra Amrut Fever Club.
Nese: Sitron og friske urter, malt og kardemomme. Mer malt og kardemomme med vann, noe eple også muligens og hint av honning.
Smak: Mer tre på smaken, men mest maltkarakter, lett svidd havregrøt eller noe sånt. Ikke noe videre endring med vann, litt mer vanilje, kanskje.
Kommentar: Til treåring, eller hva den nå er, å være er dette veldig bra. Lukta er spennende og virker velbalansert, smaken er litt kjedeligere, men god kjedelig, ikke dårlig.
Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.
Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.
Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.
Nese: Søt røyk, litt tobakksaktig. Med vann dukker det opp noen sitrustoner, særlig sitron, og noe av de eplene jeg fant på smaken.
Smak: Søt røyk, epler grillet på bål, litt sot. Vann henter fram noe lett metallisk og «medisinsk» (sånn som det luktet på apotek i gamle dager).
Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Dette er absolutt en helt grei «entry level» whisky, med noen av de bedre Islay-kvalitetene. NAS er det selvsagt, men jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det så lenge innholdet er ok i forhold til pris, og det er det absolutt her, vil jeg mene. Jeg tar gjerne en hel flaske.