Bergen: Jeg er vel ikke den eneste som har lurt på hva som skjer med Whisky-Meet nå som Frode har sluttet hos Terminus for å starte The Tasting Room. Vel, nå har Frode gitt oss deler av svaret (sakset fra NMWL forumet):
THE TASTING ROOM WHISKY & BEER FEST – BERGEN…
En ny enorm festival i Skandinavias whiskyhovedstad.
First edition 12.-14. februar 2015 på Scandic Bergen City.
Stor whiskyfestival med egen stor avdeling for øl.
22 masterclasses, whiskybankett og mye mye mer
Mer info kommer plutselig.
Hvorvidt Terminus har tenkt å videreføre Whisky-Meet vil tiden vise, men jeg tviler vel på at festivalen kan legges til samme tid på året som før, for to festivaler i Bergen med bare noen ukers mellomrom er definitivt for mye, både for gjester og importører.
Uansett er det vel bare å begynne å glede seg til februar 2015.
The Benromach stills provided the inspiration for much of the change. The elegant new bottle shape includes a neck and shoulder designed to resemble the shape of the Benromach stills. The foil packaging has been created using an image of the surface of the stills themselves.
The embossed lettering and cut foil on the label create a soft and tactile feel. An innovative lid which doubles as a bottle plinth and leaflet holder provide an unique option for display, and the embossed lettering and cut have enhanced its shelf presence.
Og det er jo vel og bra – og jeg synes den nye flaska og boksen er ganske lekker – men det er jo fortsatt innholdet som er viktigst.
Trondheim: Ulf Dalheim melder at det i morgens UKE-adressa blir en reportasje over 11 sider om lokalbrygget øl. Det kan jo være verdt å få med seg. Om den dukker opp elektronisk skal jeg oppdatere her med lenke, man kan kjøpe elektronisk abonnement på adressas nettsider, men jeg tror ikke man kan kjøpe enkeltaviser elektronisk.
Norge: Neste vinauksjon i regi polet og Blomqvist skjer på mandag. Denne gangen er riktignok all whiskyen (faktisk alt brennevinet) på nettauksjonen, og den foregår nå. Whiskyene som ligger ute er:
Macallan 18 år 1980
Connoisseurs Choice North Port 1970
Blackadder Caol Ila 1977 CS
Connoisseurs Choice Mosstowie 1979 (20 år)
Kinclaith Pure Malt 1966 16 år
Whyte & Mackay 12 år og 21 år (sett med to halvflasker)
Dessuten er det en blandet lot med seks flasker brennevin fra 50-tallet som inneholder en White Horse Cellar Old Blend Whisky. Den hadde det vært gøy å smake. Om du er interessert i noen av flaskene eller vil vite mer om prisvurderinger kan du registere deg som bruker hos Blomqvist for å studere katalogen i detalj og eventuelt gi bud.
Destillert september 1996, tappet oktober 2013. Fra en refill hogshead, fatnummer DL10020 som ga 276 flasker.
Nese: Røyk og banan og et hint av pære. Eplekompott med vanilje. Med vann blir vaniljen enda tydeligere og får også et vegetalsk og lett parfymert preg.
Smak: Forkullet vedkubbe, røyk og noe fruktig her også, men jeg heller mer mot aprikos. Dessuten vanilje. Vann forsterker vaniljen også på smaken, og et mildt parfymepreg som gir såpeassosiasjoner på ettersmaken.
Kommentar: Det blir akkurat litt for mye såpe for å kalle den perfekt, men ellers er dette en knakende god Caol Ila.
Denne kommer på polet i mai (2014). Jeg er litt fristet.
På Trondheim Whiskyfestival for nesten en uke siden styrte jeg rett mot én tapning, nemlig denne, fordi jeg synes innpakkingen er så utrolig kul (det er noe med Freya-logoen framfor de tidligere), så jeg ville vite om innholdet var ok nok til at jeg kunne vurdere å kjøpe en flaske. De er jo ikke akkurat billige.
Nå viste det seg jo at jeg var mer strategisk enn jeg var klar over, for Freya ble tom ganske tidlig, til tross for at mange fikk tilbudet om 1 cl for én bong i stedet for 2 cl for 2.
Nese: Sitrus, grønne epler, litt furunål, hint av røyk. Mer røyk med vann, men også honningmelon og melkesjokolade.
Smak: Appelsinskall, litt røyk, korn/malt i bunnen. Mer bitter med vann, litt mye, kanskje? Mer vann demper det preget igjen og åpner for krydder.
Kommentar: Det skjer mye på nesa, mer enn jeg klarer å sette ord på. Jeg blir ikke helt venner med smaken, derimot – best uten vann.
Dette er en tapning for Travel Retail (foreløpig) der whiskyen har fått en finish på nye fat av amerikansk eik (quercus alba). I følge Laphroaig selv gir denne sluttlagringen «en blanding av torvrøyk balansert med varme, krydrede vaniljetoner.»
Nese: Røyk, hint av lakris, kald røyk. Med vann får jeg vanilje og et intenst preg av fyllet i aprikostwist, pluss noe litt blomstrete og gjærbakst.
Smak: Røyka, kald stein. Med vann vanilje og gjærbakst.
Kommentar: Hverken lukter eller smaker Laphroaig, mangler helt det medisinske preget. Den burde også vært sterkere (40 %? Why, oh why?), men ellers er den ganske god.
Nese: Lær, tørket eple, røyk. Brannskadet trestige. Med vann får den litt rosinpreg.
Smak: Kjøleskapsis og lett røyk. Vann henter fram stein og tørket frukt.
Kommentar: «Føles litt tam, og jeg lurer på om det har noe med alkoholstyrke å gjøre?» noterte jeg før jeg fikk vite hva det var, og det kan vel ha vært svaret siden den er vannet ned til 40 %. Litt synd, for jeg tror den hadde vært bedre på 46 %. Smakt blindt.
