Ragnhild

Bushmills 21 år 40 %

Jeg ble nesten nødt til å bestille en flaske Bushmills 21 år, for det er grunn til å lure på om importøren har fått solstikk. Prisen på polet er nemlig 599,90 – som jo er rimelig for en 21 år gammel whiskey, men som virker som et skikkelig kupp når man sjekker prisene i utlandet og finner at i Storbritannia er veiledende pris 137 pund. Men er den god? Alt står og faller på det, for er den udrikkelig er det jo rimelig bortkastede penger likevel.

Nese: Tydelig bourbon-preg, eik og vanilje. Plommer i Madeira, sitronskall, karamell og krydder, curry, faktisk. Vann gjør den fruktigere.

Smak: Eik og vanilje, igjen. Lett bittert eikepreg. Jeg hadde håpet vann skulle hente fram noe mer, men blir skuffet.

Kommentar: Veldig bra nese, ganske kjedelig smak. Men det er ikke noe galt med smaken, for all del. Verdt 600 kroner, men ikke 137 pund.

Old Pulteney 1995 Single Cask Selection 59,8 %

Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.

Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.

Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.

Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.

Kininvie 17 år Batch 001 42,6 %

Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.

Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.

Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var «Auda». Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.

Falchenberg & Nærlie Riesling 2013

Farge: Blekgrå strågul

Nese: Sitron, syrlige epler, etterhvert utvikler den gjærtoner, bollebakst og sødme.

Smak: Sitron, hint av rabarbra, når den blir varm nok kommer det fram gråstein.

Munnfølelse: Slank, ganske intens, lett mineralitet.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Ganske lukket når den er kjøleskapskald, så den tjener på å få hvile litt i glasset (eventuelt, om man er mindre distré, kan man ta flaska ut litt før man skal drikke vinen, som man jo SKAL gjøre med hvitvin og kanskje særlig Riesling, det hadde jo vært langt lurere).

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.

Laphroaig 1998 Samaroli 45 %

Nese: Lett røyk, nybakt bolle med eggekrem. Litt søt appelsin. Med vann får den mer bitt og bitterhet, og litt grønt treverk.

Smak: Kald røyk og aske, kull. Med vann vanilje og malt og (honning?) melon.

Kommentar: Det er Laphroaig og det er godt, men jeg føler det blir litt kjedelig.

Laphroaig 1989 23 år 48,9 %

Dette var en tapning Laphroaig gjorde bare for Skandinavia.

Nese: Røkt og grillet kjøtt, St. Hansbål, ost – jeg får Applewoodassosiasjoner og det er ikke en dårlig ting å få. Med vann blir det mindre kjøtt og mer aske, men også røde bær og røkt tang.

Smak: Mindre spennende enn lukta, men god. Kjøleskapsis og aske. Med vann skjerper smaken seg litt og utvikler et lett bitterpreg og appelsinskall.

Kommentar: Fint drikkelig på orginalstyrken, men får en ekstra dimensjon med litt vann. Knallwhisky. Det eneste jeg har å utsette er en litt kort ettersmak, det vil si det er ikke noe annet enn røyk som sitter i.

Macallan 1996 13 år Adelphi 58,8 %

Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.

Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.

Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.

Aberlour 2000 11 år Adelphi 55,8 %

Nese: Toffee og fudge, vanilje, fløte og brent sukker. Litt rosin. Med vann dukker det opp urter, koriander, kanskje?

Smak: Litt kjip sjokolade med karamellfyll. Som en krysning mellom Nidarsjokolade med Smørbukk og 10-kroners julekalendersjokolade. Med vann får karamellen mer brent preg.

Kommentar: Skulle gjerne hatt mer, om ikke annet fordi den var litt vanskelig å få tak på og 2 cl kjentes for lite. Ganske god, om ikke fryktelig kompleks.

Balmenach 1988 23 år Adelphi 54,2 %

Nese: Litt emment og kjemikalieaktig, malt og gjærdeig. Vann hjelper og henter fram sitrus, særlig sitron, lett eikeparfyme, malt og bolledeig.

Smak: Malt, gule epler og søtlig lim. Med bare en dråpe vann bedrer den seg kraftig, siden limpreget forsvinner og den smaker eplekake med vaniljekrem. Litt mer vann henter derimot fram et vagt spypreg.

Kommentar: En dråpe vann var bra, mer var lett katastrofe. Ikke helt udrikkelig når skaden er skjedd, men nesten.