Arve – Side 6 – drikkelig.no

Edge Flor de la Vida 4,7%

Når en flaske spansk mikrobrygget øl lyste mot meg fra butikkhyllen kunne jeg ikke motstå. Vel er det to amerikanske herrer som grunnla bryggeriet i 2013 for å utvide den spanske ølfloraen. De to, deriblandt bryggerisjefen Alan Shephard som har jobbet med 350 bryggerier verden over, satte opp ett amerikansk bryggverk og importerer det meste andre også fra USA – for å lage US Craft Beer – i Barcelona. Gjæra er flytende og importert fra White Labs i San Diego, veldig mye av humla kommer fra Yakama Valley i Washington, vannrenseannlegget er også fra San Diego og til og med etiketteringsmaskinen er fra USA.

Flor de la Vida er en pale ale med Pilsner Premium, Cara Munich 2, Cara Hell og Pale Wheat som maltmiks og Cascade, Chinook, Zeus som humletilsetning.

Farge: Gylden, lett kopperaktig.

Nese: Sitrusaktig og sødmerik. En del fruktighet er også å finne men den er ganske daff og emmen.

Smak: Lett og frisk med litt kraftig kullsyresmak. En syrlig fruktsmak med en sur bismak. Malten skinner gjennom som ren og pen mens humla forsøker å dominere men den er fortsatt ikke så storkjeftet som mange andre US Pale Ale.

Konklusjon: En enkel og grei US Pale Ale. Heftig humle som faktisk er litt dempet. Ikke mye spansk over brygget i det hele tatt dog.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Klostergården Påskeøl 4,5%

Klostergården kommer til stadig med nye versjoner av tidligere øl. Skal man tro Ratebeer er dette brygget humlet med Galaxy, Wimea og Chinook maltbasen er Pale, Munchener, Crystal og Wheat. Men på etiketten i årets utgave står det at den er humlet med japansk humle. Dette er batch #230 for de som holder følge med slikt.

Farge: Gylden, disig og dyp. Pent, hvitt og tykt skum som dessverre forsvinner litt raskt.

Nese: Fjøs. Enn viss fruktighet er å spore i bakgrunnen, men det innestengte, kjelleraktige fjøspreget dominerer.

Smak: Lett fruktig og med et lite hint av krydder. Svært dempet syrlighet, men den er der. Litt vannaktig og det lett ubehaglige fjøspreget er tilstede i bakgrunnen.

Konklusjon: Ser man bort fra fjøspreget er det et lett og behaglig brygg som sikker fungerer godt i solveggen. Slik det framstår er det ikke noe å trakte etter.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Berentsens Go’Påske! 4,7%

Påskeøl har aldri vært en satsningskategori for norske bryggerier. Muligens er det grunnet tregheten i detaljistsystemet og den korte perioden. Mens juleøl selges fra november til nyttår strekket påskeølsalget seg over et par uker. Og siden butikkjedene ikke ønsker å ta inn små kvanta av en vare med stor risiko for å sitte igjen med når påsken er over. I tillegg har påsken siden pappvinen kom på markedet vært tett knyttet til dette produktet.

Berentsen har laget en «gyllent, lettdrikkelig påskeøl» av typen pilsner. Leskende og passende til både solveggen og tradisjonell påskemat (er vel lam det da).

Farge: Ren gylden med off-white skum.

Nese: Lett fruktig med markant kullsyre. Innestengt aroma med hint av cocktailbær og korn.

Smak: Lett og fruktig med litt hardt kullsyrepreg. Ferskt preg men fortsatt litt innestengte smaker med hint av tom kornsilo og jordkjeller. Den lille fruktigheten minner om epler, pærer og moreller.

Konklusjon: En fruktig pilsner som oppfyller det den lover, selv om jeg ikke har prøvd den i verken solveggen eller til en lammerett.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Wittekerke Rosé 4,3%

Da denne flaska med halsetiketten skrytende «1st The Original Rose Beer» sto i hyllene hos Gulating i Trondheim kunne jeg ikke gå forbi. Det er Brouwerij De Brabandere (Bavik) som ble grunnlagt i 1894. Det var da bonden Adolphe De Brabandere søkte kommunestyret i Bavikhove om løyve for å bygge et destilleri. Men det var først på 50-tallet da de kom opp med Petrus-ølene at etterspørselen begynte å ta av.

Wittekerke Rosé ble lansert i 2005 og er en variant av den orginale Wittekerke (en Wit på 5%, lansert i 1998) og bringebærjuice.

Farge: Rosa, sjokkerende nok. Men den er bleik og blass. Tynt og delikat skum.

Nese: Bringebærbrus. Bittesmå hint av mulige kryddertoner, men dette kan like gjerne være fra omgivelsene.

Smak: I overkant søte bringebærdrops basert på lett overmodne bringebær. Litt daff på smaken men hvetekarakten i bakgrunnen kjenner såvidt og lover gode smaker som desverre blir overdøvet av bringebæra.

Konklusjon: Greit alternativ til kjip industridessert.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Lindheim Helan & Hallon Session Saison 4,7%

Lindheim Ølkompani startet i 2013 av to bønder på gården Lindheim i Gvarv i Telemark. De skiller seg ut fra den øvrige mikrobryggeriverdenen i Norge ved å tilsette eplemost i alle øl. Inspirasjon hentes fra både Belgia og USA, delvis også gjennom et samarbeid med noen av Californias mest respekterte mikrobryggerier (Pizza Port, Lost Abbey, Port Brewing). Fatlagring drives det også med.

Dette er en session saison der det er tilsatt bringebær direkte i det ferdig gjærede ølet.

Farge: Gylden med et lite rødt tilsnitt. Pent og tett skum.

Nese: Bringebær med et friskt og gjæraktig tilsnitt.

Smak: Lett og tørr med en lett fruktig bismak av bringebær.

Konklusjon: En helt grei saison som smaksmessig er mye mindre preget av bringebær enn det duften er.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

All In RLGK 10517 Celebration Stout 12%

All In Brewing er et svensk gjøkbryggeri (de har planer om eget bryggverk) som raskt har steget i gradene i svenske bryggerkretser. Som liten fisk i den store bryggeridammen kan de lett snu seg rundt og brygge fikse ting.

RLGK er brukernavnet til en bruker på Ratebeer som har lagt inn smaksnotater der siden 2003. Dette brygget er for å feire hans registrering nummer 10517 på Ratebeer (han er nå oppe i 12025).

Selve brygget er en Imperial Stout som er brygget hos Göteborgsbryggeriet Dugges Ale & Porterbryggeri. Det inneholder vaniljebønner, kakaobiter og kaffe fra den lokale kaffebrenneren Per Nordby.

Farge: Svart. Tykt og mørkt skum.

Nese: Kaffe, bitter kakao, lakris og litt lær. Tørt og godt.

Smak: Søtlig og rik. En tørr og intens aroma av kaffe, bitter kakao og melkesjokolade kommer litt etterhvert. Alkoholen er rimelig framtredende og gir et syrlig preg. Overraskende lett med tanke på alkoholstyrken. En viss fruktighet (kirsebær, solbær) er også tilstede, men dekkes godt over av kaffen og kakaoen.

Konklusjon: Et intenst og rikt øl av dimensjoner som er nesten sjokkerende lettdrukket. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget Bestillingsutvalg (39,90 SEK / 33cl)

Monarchy Preußen Weißen 5,5%

The Monarchy har jeg såvidt vært borti før, da i form av et samarbeidsbrygg med danske Kissmeyer. Denne gangen står denne tyske gjøkbryggeren på egne ben. Men hvem er The Monarchy? Det er Sebastian Sauer (bryggeripuben Braustelle i Köln og dens underbruk Freigeist Bierkultur) som står bak prosjektet. Målet er å gjenoppdage gamle tyske øl og oppskrifter.

Dette er en krydret variant av klassisk tysk hveteøl. Og det er brukt sukkerbetesirup, ingefær og einer i tillegg til hvetemalt, byggmalt, humle og gjær. Oppskriften ble funnet i en bryggebok fra 1831.

Farge: Lys gul med et lite oransje tilsnitt. Lite skum til hveteøl å være.

Nese: Syrlig og frisk med toner jeg ikke er vant med i hveteøl. Tror det er ingefæren og sukkerbetene som gjør seg kjent. Men veldig nedtonet til å begynne med, mye mer heftige ved 10-12 grader.

Smak: Her var det ikke mye som minner om klassisk tysk hveteøl, men det er en markant hvetekarakter her. Einene er langt framme i smaksbildet og gjør seg faktisk veldig godt sammen med ingefæren. Det er nesten en liten anelse av surølkarakter (eplesyre?) helt i bakgrunnen som kvikker opp hele sulamitten. En mer sukkeraktig aroma dukker opp når bunnfallet kommer oppi glasset.

Konklusjon: Et rart øl. Ikke vondt men ikke noe jeg vil drikke mye av jevnlig. Men er det et øl verdt å smake – så absolutt.

Innkjøpt: Systembolagets Bestillingsutvalg (45,40 SEK / 50cl)

Södra Pale Ale 3,5%

Det nærmer seg påske og for mange innebærer dette en Sverigetur. Litt research på hvilke øl som bør kjøpes i svenske dagligvarebutikker er derfor på sin plass. En av de siste brede lanseringene innen butikkølkategorien i Sverige er nok et øl fra Södra Maltfabriken, denne gangen i form av en pale ale.

Det er Pale Ale- og Karamellmalt som er maltsortene i brygget. Humlene som er brukt er Magnum, Chinook, Citra og Simcoe.

Farge: Lys rav med en lett og hvit skumtopp.

Nese: Fruktig og rik aroma med en god sødme og frisk bitterhet. Et virkelig amerikansk preg.

Smak: Et lett og kullsyrepreget anslag. Frukt og bitterhet i samspill med en liten sødme spillende i bakgrunnen. Ingen sørlig fylde å snakke om, men det kan vel egentlig ikke forventes i et 3,5%-brygg.

Konklusjon: Et meget godt svensk butikkøl. Denne kan det nok bli med flere av over grensa.

Innkjøpt: Ica Supermarked Traktören, Östersund

Lervig/Surly 1349 Black Ale 13,49%

Lervig har de seneste årene inngått samarbeid med en rekke forskjellige bryggerier verden over. Og er av de siste er Surly Brewing Company fra Minnesota.

Surly startet i 2005, men grunnleggeren, Omar Ansari, hadde drevet med hjemmebrygging i over et tiår før det. Med seg på laget fikk han Todd Haug (fra Rock Bottom Brewery i Minneapolis). Bryggeriet er muligens mest kjent lokalt for «the Surly Bill». Da de i 2011 ønsket å starte restaurant og beer garden i forbindelse med en utvidelse av bryggeriet ble det stopp grunnet alkohollovene i Minnestoa. Men takket være iherdige fans og medgjørlige politkere ble «the Surly Bill» vedtatt i delstatsforsamlingen og signer som lov på under tre måneder. Surly har siden starten hatt en stor tilhengerskare med det resultat at det er nærmest umulig å finne bryggeriets produkter utenfor Minneapolis-St.Pauls grenser (med unntak av Chicago).

Dette brygget kom til verden ved at Surlys sjefsbrygger Todd Haug (som selv spiller gitar i et metallband) var på svartmetallkonsert i St.Paul (Minnesota) der bl.a. det norske bandet 1349 spilte. Etter konserten observerte han at 1349-gutta var veldig nøye i baren, det var mikrobrygg med høyt humlenivå det gitt i. Han mannet seg opp og gikk bort for å hilse. Ting begynte å rulle og har da endt opp med denne hybriden som er en salig miks av Imperial Stout og IPA. Hele historien kan leses hos Ølportalen.

Farge: Svart, som svartmetall. God brunfarge på det solide skummet.

Nese: Kaffe, lakris, lær, frukt og bær (jordbær, solbær). Intens, mektig, rik og komplekt. Gleder meg til å smake.

Smak: Oi da! Her var det mye som kom veldig kjapt. Mye sødme som kjemper mot den ganske intense bitterheten. Kaffe, chilli, mørk sjokolade, sitrus og forskjellige sorter med syltetøy er å finne her sammen med en hel del ting jeg ikke helt klarer å sette fingeren på.

Konklusjon: Å dæven hain døtte det her va godt. Intens, rik, kompleks, lett motstridende men samtidig godt balansert. En øl med stor Ø. Synd at den er utsolgt.

Adnams Tally-Ho 2014 7,2%

Adnams har brygget Tally-Ho siden 1880, så dette er et rimelig tradisjonsrikt brygg. Det var opprinnelig tenkt som et jule-/vinterøl som brygges i oktober i begrensede mengder. Noen puber som serverer dette som cask ale lar en tønne eller tre ligge til modning for å kunne ha noe godt å by på til spesielle anledninger.

Malten som er brukt er Pale Ale, Crystal og Brown. Det er verdt å merke seg at den mer spesifike Tally-Ho-Ho-Ho er nøyaktig det samme ølet, bare at etiketten er litt mer sesongtilpasset (ie. rytteren rir på et reinsdyr ikledd nissedrakt). 2014-årgangen er første gang på en mannsalder at ølet ikke er gjennomfiltrert og pasteurisert, men derimot bottle conditioned.

Farge: Mørk og dyp brunfarge med et lett og brunaktig skum.

Nese: Røstet malt, tørkede frukter og en lett vinøs tone.

Smak: Rosiner, fiken og røstet malt. Digestivekjeks ligger også inni smaksbildet sammen med en moden fruktkompott. Rik og fyldig men fortsatt fremstår den forholdsvis lett.

Konklusjon: En lett og elegant byggvin med god fylde, karakter og balanse. Snadder som trygt kan anbefales.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (39,80 / 33cl) – til sammenligning koster Tally-Ho-Ho-Ho 51,90.