Namdalsøl //jul 4,7%

Denne flasken kom i hus rundt juletider, men grunnet ymse omstendigheter ble det ikke mye av hverken juleølsmaking eller -drikking og flaska har blitt dyttet lengre og lengre inn i kottet etter diverse turer på Systembolag, VInmonopol og ikke minst Gulating. I dag skulle jeg lete etter noe og kom til å velte denne slik at korken fikk en smell og begynte å lekke. Dermed bar turen inn i kjøla for å avsmakes og drikkes iløpet av noen timer.

NamdalsoljulAMLFarge: Gylden med hint av kobbetoner. Tykt, hvitt og aktivt skum som kom ut av flaska helt av seg selv (kan jo ha noe med at jeg sparket til flaska for et par timer siden.

Nese: En markant maltsødme med en litt sur syrlighet. litt som en eim av gammel kornsilo der en kasse lett overmodne sitroner står borti et hjørne.

Smak: Lett og frisk med preg av sitrussaft og en bismak av gamle krydderbokser som har stått tomme lenge. En viss emmen og metallisk bismak forstyrrer litt og trekker ned.

Konklusjon: En grei øl med en liten bismak som ødelegger litt. Et lett og friskt eksemplar av arten juleøl og er langtfra så søtt som de klassisk norske er. En litt renere friskhet og en tur i krydderskapet hadde nok gitt meg mer julestemning.

Innkjøpt: Vareprøve fra bryggeriet.

Jemtehed & Brande The Great Adventures of Mofaza – Athanum 5%

The Great Adventures of Mofaza er navnet på en serie øl fra Jemtehed og Brande der de brygger en pale ale med en eneste humlesort og turen denne gangen har kommet til Athanum. Denne humlesorten er ikke så utbredt enda og er vel kanskje litt for lik klassikere som Cascade og Amarillo for å bli virkelig populær. Kjennetegnene er sitrus (grapefrukt), jordtoner og florale toner. Navnet er etter stedet der Charles Carpenter grunnla den første humegården i Yakimadalen (Washington State, USA).

JemtehedBrandMofazaAhtanumAMLFarge: Lys gylden, litt mot gressgul. Tett og hvitt skum.

Nese: Lett sitrus og gode toner av gammel jordkjeller. Lett fruktighet med preg av aprikos, druer og lett utvannet husholdningssaft.

Smak: Lett og litt vannaktig til å begynne med. En god fruktighet ligger i bunnen med epler, røde druer og tørket aprikos. Muligens et lite hint av furunåler også. En god maltbase gir en rund og snill totalsmak.

Konklusjon: En god pale ale som ligger i det lette spekteret. Litt morsommere siden den er med en litt uvanlig humle. I det hele en god og frisk pale ale som godt kan bli med hjem fra Sverige flere ganger.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,80SEK / 33cl)

Lervig Sour Suzy 4%

Lervig er aktive på nyhetsfronten nå i år og kommer med mye nytt. Det kan det leses mer om hos Ølportalen. En av disse nyhetene er Sour Suzy som er en Berliner Weisse , en sur fetter av Hefeweissen.

Dette brygget er laget på 100% hvetemalt, humlet med pilsnerhumle og Saaz og krydret med kaffirlime.

LervigSourSuzyAMLFarge: Veldig lys, bleik og uklar gul. Som veldig utvannet appelsinsaft. Lett skum for fordunster kjapt.

Nese: Lett syrlig men overraskende nøytral. Det er kaffirlimen som kjennes best, men en bitteliten sødme i bakgrunnen som mest sannsynlig er fra hvetemalten.

Smak: Lett og fruktig (lime). En lett syrlighet som aldri tar helt av.

Konklusjon: En lett og rimelig enkel variant av arten. Limen dominerer uten at den er veldig kraftig, selv om smaken bygger seg opp etterhvert.

Innkjøpt: Bunnpris Elgeseter, Trondheim (29,50 / 33cl)

Nils Oscar Pandemonium by Chris Kirk 7,4%

Nils Oscar fikk i juni 2014 og i seks måneder framover en ny brygger på korttidsopphold. Dette var Chris Kirk som tidligere har vært brygger hos Great Divide (nå er han sjefbrygger hos Moffat Station Restaurant and Brewery i Winter Park, Colorado). Det var han som står bak dette ølet som vant heder, ære og gullmedalje på forårets Stockholm Beer & Whisky

Pandemonium dukket opp i det engelske språket i John Miltons Paradise Lost (ble vel opprinnelig skrevet «Pandæmonium». Det er stedet der alle demonene bor. I nyere tid har det også blitt brukt om kaos, anarki, bråk og spontane, veldig høye rop som oftest fra en større gruppe mennesker (ofte inne på et idrettsanlegg).

Ølet i seg selv en skotsk ale (Scotch Ale/Wee Heavy) og skal derfor være veldig maltdrevet. Etiketten kan også avsløre at det er tilsatt uraffinert rørsukker og røstet malt i tillegg til de vanlige elementene.

NilsOscarPandemoniumAMLFarge: Klar brun med et godt rødskjær. Et skum med et lett brunlig preg men som forsvinner veldig raskt.

Nese: Mørk malt og maltsødme med et lite hint av fjøs. En brent karakter er også å finne i tillegg til en viss syrlig friskhet.

Smak: Starter rimelig lett og ukomplisert ut men kommer seg etterhvert. En mørk og dyp smak fra de forskjellige maltsortene med en god, men ikke alt for kraftig, sødme som balanseres gode av en frisk bitterhet. Bitterheten forsøker å balansere de tyngre smakene med blir mest liggende som et slør over dem. En forfriskende og sødmefylt ettersmak sitter i lenge.

Konklusjon: Mistenker at det er humlinga som gjør dette til en ganske anderledes Wee Heavy enn de jeg har smakt tidligere. De tunge, rike, kraftige smakene er de tilsløres av det forfriskende humlepreget. Er ikke helt sikker på om jeg er en fan eller ikke enda. Har heldigvis en flaske til som kan få utvikle seg litt.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (28,80SEK / 33cl)

St. Peter’s The Saints Whisky Beer 4,8%

Flaskene til St. Peter’s Brewery er et markant kjennetegn og er en kopi av en ginflaske fra 1700-tallets Gibbstown (nær Philadelphia) i USA. Bryggeriet ble startet i 1996 av John Murphy som tidlig så viktigheten bak god branding og et godt navn (han står bak navnene til bl.a. Prozac, HobNob, Homebase, British Telecom og Guinness’ alkoholfrie øl Kaliber). Bryggeriet er lokalisert i gamle jordbruksbygninger like ved St. Peter’s Hall i Bungay, Suffolk, England.

The Saints Whisky Beer inneholder en viss mengde med røykmalt og det hele er toppet med en dram engelsk whisky fra St. George’s Distillery i Norfolk.

StPetersTheSaintsAMLFarge: Oransje med litt hint av kobber. Tynt og hvitt skum.

Nese: Lett røykaroma og en lett fruktig whiskyaroma. Det hele på en elegant maltbase.

Smak: En lett og frisk øl som overskygges nesten totalt av røyk. En god maltfruktighet ligger i bakgrunnen og gjør at smaken ikke blir alt for skarp. Et lite hint av den tilsatte whiskyen er også å spore og det kunne gjerne ha vært mer av den. En tørr maltaroma blir liggende på ettersmaken.

Konklusjon: En i overkant lett øl med tanke på smakene den inneholder og kunne ha inneholdt. Et greit øl som kunne ha vært så mye mer.

Innkjøpt: Vinmonopolet City Syd, Trondheim (54,90 / 50cl)

Lervig/All-In Imperial Porter 8,5%

All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.

Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.

LervigAllInImperialPorterAMLFarge: Svart med ett tynt og brunt skum.

Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.

Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.

Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)

Poppels Nya Världens India Pale Ale 6,5%

Poppels er et bryggeri i Göteborg (Mölnlycke) som ble grunnlagt i 2012 (kommersiell brygging kom vel ikke i gang før 2013 så vidt jeg husker) og det er sameid av en gruppe på 15 ølentusiaster. En av eierene kan spore sine røtter tilbake til Johan Casparsson Poppelman (tysk-svenske som levde under første halvdel av 1600-tallet) som grunnla Poppelmans Bryggeri i Göteborg i 1649 (han hadde drevet bryggeri, mest sannsynlig på en annen lokasjon, siden 1638 – men Göteborg hadde aldri registrert bryggerier før i 1649 og alle som allerede drev med det fikk godskrevet startdato 1649. Bryggeriet flyttet etter storbrannen i 1721 og drev fram til 1835.

Nya Världens IPA er en australskinspirert IPA med Galaxy og Summer fra Australia som er mikset sammen med fem forskjellige maltsorter, deriblandt hvetemalt.

PoppelsNyaVarldensIPAAMLFarge: Gylden mot kobber. Solid hvit skumtopp men store bobler gjør at den forsvinner raskt.

Nese: Lett, frisk og sitrusaktig. Maltkarakteren kommer godt gjennom humletonene som er overraskende nøytrale.

Smak: En lett bitterhet med en litt syrlig maltaroma er det første som kommer og det er nesten som det er toner av pilsner ute og går. Malten gir et godt grunnteppe som de delikate humlearomaene kan danse på. Sitrus i form av lime og sitronsaft ligger som et slør over det hele.

Konklusjon: At dette brygget skal ha en IBU på 50 er vanskelig å tro. Ingen stor IPA, men hadde det blitt solgt som pilsner hadde jeg vært storfan.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,70SEK / 33cl)

 

Mikkeller Peter, Pale and Mary 4,6%

Dette er et gluenfritt «Folk Pale Ale» ifølge etiketten, mens Mikkellers hjemmeside sier det er en «American-style gluten free India Pale Ale». Som med det meste «glutenfrie» så er det ikke helt glutenfritt, men mer gluenredusert. Men reglene sier at har det lite nok gluten så kan det merkes som glutenfritt, og dette brygget skal ha mindre enn 20 ppm med gluten. Og som det som oftest er med Mikkeller er det De Proef som har stått for produksjonen.

Tilgjengelig i hele Mikkellers rike til vidt forskjellige priser. Dyrest er Norge med rundt en 50-lapp for en flaske. Litt billigere Sverige selger den til 25 SEK – mens drar du til billige Danmark selger Mikkeller den selv for 35 DKK…

MikkellerPeterPaleandMaryAMLFarge: Gylden med et lite oransje preg. Offwhite skum, rimelig tykt.

Nese: Fruktig så det holder. Aprikoser, stikkelsbær, grapefrukt, rips og hint av skog og mark (furunåler, jord og skogsbunn). Ingenting er veldig påtrengende men jeg lurer litt på om det er øl eller en eller annen juicevariant.

Smak: Ok, det var øl! Bitterhumlene slår til med en gang. Ikke veldig kraftig, men en heftig kontrast til det søtlige fruktpreget man får på nesa. Fruktigheten er å finne igjen på smaken også, men forsøkes skjult av bitterheten. Den blir litt vannaktig etter en stund og jeg blir sittende å savne noe.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl som fungerer i solveggen, men ingen fylde å snakke om og smaken går litt mot det vannaktige etter det lovende og gode anslaget.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (24,90 SEK / 33cl)

Monteith’s Southern Pale Ale 4,6%

Monteith’s Brewery Company kan spore sine røtter tilbake til 1886 da Stewart Monteith kjøpte Reeftonbaserte Phoenix Brewery. Dette gikk i 1927 sammen med fire andre og ble Westland Brewing Co. I 1969 kommer Dominion Breweries (senere DB Breweries) inn og kjøper Westland og noen andre bryggerier i regionen og i 1990 skifter de navnet til Monteith’s før de i 2001 stenger hele bryggeriet. Lokalt opprør fører til at bryggeriet gjenåpnes bare fire dager senere. I 2011 pusses bryggeriet opp og gjenåpner igjen 18 måneder senere. DB Breweries er i sin tur eid av Heineken Asia Pasific som eies 100% av Heineken.

Brygget er en pale ale med Southern Cross humle i.
Baketiketten har forresten en morsom liten anekdote av en type man sjelden leser på ølflasker, anbefales.

MonteithsSouthernPaleAleAMLFarge: Lys gressgul. Tynt, hvitt skum.

Nese: Lett og frisk med et visst fruktig preg dominert av hermetiske pærer og fersken. Muligens det er noen cocktailbær i miksen også.

Smak: Flat og emmen men likevel rimelig frisk. Ser nå at flaska gikk ut på dato for en måned tids siden. En lett bitterhet er tilstede men sliter med å stå imot den emmene fruktigheten som blir liggende som et lokk over ganen. Noe sitrus har også funnet veien til selskapet nå.

Konklusjon: Et lett brygg som helt sikkert ville vært snadder i sola dersom man hadde fått det litt ferskere.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

To Tårn Solbærporter 6%

Siste brygg ute fra Marienborg i Trondheim er en ny runde med solbærporter. Den forrige var på 7% og jeg rakk ikke å smake den. Denne er noe svakere.

ToTarnSolbaerporterAMLFarge: Svart som natten, med et lett og mørkt skum.

Nese: Tørr duft med preg av kaffe, lakris, sjokolade og muligens litt røyk. En såvidt merkbar fruktighet som sikkert skyldes solbæra.

Smak: Lett fjøspreg og med en frisk solbæraroma. De vanlige portersmakene av kaffe, lakris og halvbitter sjokolade er også å finne. Solbæra balanserer godt og gir en god dybde i smaksbildet.

Konklusjon: En grei og enkel porter der solbæra gir en god dybde i smaken.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim