Måned: mars 2020

Monkey Brew Stargazer Smoothie Gose 4,7 %

Nese: Frukt. Først og fremst mango, men også hermetisk fersken.

Smak: Fruktig med et syrlig-salt bitt. Både mango og fersken er tydleige på smaken også, og på ettersmaken dukker ananasen opp.

Kommentar: Does what it says on the box. Og gjør det utmerket. Det er en typeriktig gose, men også så smoothie-aktig at jeg nesten blir fristet til å lage en faktisk smoothie med den, kjøre den i blenderen med litt frossen mango, eller noe sånt. Kan bli en slager på verandaen i sommer. I mellomtiden skal jeg nok drikke flere bokser, dettanes var godt.

Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.

Julekalender 2019: Luke 20

Nese: Maltsprit igjen. Denne var enda mer anonym sånn umiddelbart. Av en eller annen grunn får den hint av lakris (eller sisselrot) med vann og noe pærer.

Smak: Vel, den smaker noe, men jeg er ikke sikker på om det var positivt. Honning. Litt eik. Søt mjød. Med vann dukker det opp litt bitterhet.

Kommentar: Eks-bourbon, 46ish %, ung eller inaktivt fat og… vel vi er vel i Speyside eller muligens Highland igjen. Kjedelig, og i overkant honningpreget for min smak.

Fasit: Mortlach 1994 Cadenhead. 20 år gammel, 53,4 %. Hjelpes så skuffet jeg hadde vært om jeg hadde kjøpt en flaske usmakt.

Julekalender 2019: Luke 19

Nese: Maltsprit. Ganske anonym. Med vann kommer brent sukker.

Smak: Maltsprit. Papaya og haribo-fersken. Med vann dukker det opp brente toner på smaken også, som om noen har svidd haribo-ferskenene.

Kommentar: Rimelig sterk, minst 50 %, sannsynligvis mer. Umiddelbart tenkte jeg eks-bourbon, men den brentsmaken får meg til å helle mot sherry. Noen år har den ligget i alle fall, kanskje så mye som 20. Spriten er ganske anonym, så vi går vel for Speyside igjen, men jeg har ingen anelse om hva. Det er ikke vondt, men ikke veldig spennende heller.

Fasit: Ben Nevis 1996, Berry Brothers and Rudd tappet for Royal Mile Whiskies. 22 år, refill sherry butt og 53,8 %. Får si meg sånn passelig fornøyd med den.

Julekalender 2019: Luke 18

Nese: Vanilje, papaya, gule epler. Med vann kommer malten frem og frukten minner mer om appelsinmarmelade.

Smak: En del eik, lett bitterhet, lakkerte treplanker, tropisk frukt (mindre spesifikt enn på nesa). Med vann blir den snillere, vanilje og malt blir dominerende, men med en sidetone av eik som nesten ligner papp.

Kommentar: Tja. Igjen fatstyrke, over femti, og… litt eldre kanskje? Over 20? Ganske sannsynlig skotsk, nesten helt sikkert eks-bourbon. Og Speyside, skulle jeg tro. Greit drikkelig, men litt mye eik, jeg ville tappet den før.

Fasit: Littlemill 1989, tappet av Hart Brothers. 25 år, og 52,1 %, men 1st fill sherry, står det. Akk ja. Og Littlemill er da vitterlig ikke Speyside.

Julekalender 2019: Luke 14

Nese: Very bourbon-y. Vanilje, eikeparfyme, eik. Vann utgjør lite forskjell, men jeg får assosiasjon til kandiserte fioler og lavendel.

Smak: Rått tre, eik, vanilje, eikebitterhet. Kandiserte blomster på smaken også med vann.

Kommentar: Den er enten sterk eller ung eller begge deler. Jeg heller mot det siste. 50 % + og neppe over ti. Og… jeg tror ikke vi snakker skotsk. Heller sånn derre usaiansk. Direkte vondt synes jeg ikke det er, så relativt ordentlig bourbon, kanskje? Men hvilket merke har jeg ingen idé om.

Fasit: Stagg Jr. Kentucky Straight Bourbon. 66,6% var mer enn jeg ville tippet, men ellers var jeg vel mer spot on enn jeg har vært ellers i kalenderen. Og litt sjokkert over at jeg synes det var drikkelig, er jeg jo.

Julekalender 2019: Luke 13

Nese: Grillede bananer, småsvidd og søte. Etterhvert både røyk og gammeldagse jernbanesviller. Vann demper bananpreget og åpner for aske og brent sukker.

Smak: Aske og metallisk røyk. Med vann dukker det opp malt og noe søtt fruktig, fruktgrøt av noe slag tror jeg.

Kommentar: Dette var i alle fall godt. Jeg tar en flaske. Vel, litt avhengig av prisen. Min umiddelbare tanke er Lagavulin eller Ardbeg, sannsynligvis det siste. En eller annen av NAS-tapningene deres. Og da sannsynligvis fatstyrke.

Fasit: Ledaig 2005 Signatory Vintage tappet for Maison du Whisky. 56,6 % og 12 år om du tror etiketten, 11 om du regner på fylle og tappedatoene (08.11.2005-01.09.2017). Reaksjonen min var faktisk et hørbart «Wut?!» En GOD Ledaig? Nå står ikke verden til påske (og det er jo synd, siden det er slutten av februar og det bare er en måned til påske).

Julekalender 2019: Luke 12

Nese: Malt, sitrus, ananas. Hovedinntrykket med vann er frukt, noe tropisk og noe litt mer lokalt – ananas og gule epler, kan vi kalle det.

Smak: Malt og eik, papaya og ananas. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, som vi vel kan kalle einerbær, og kanskje koriander.

Kommentar: Denne tror jeg er 50 % minst, og nesten sikkert eks-bourbon. Speyside er nærliggende, men sikkert feil. Og… midt i tenåra, kanskje litt eldre.

Fasit: BenRiach 1998, 18 år og tappet for NMWL. Jeg tror det er første gangen jeg smaker denne. Men da var jeg jo slett ikke så på jordet i dag.

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Trondheim whiskyfestival 2020

Atter en gang arrangeres Trondheim whiskyfestival (heldigvis). I år skjer det hele 14. mars 14.00 til 20.30, og på grunn av pågående oppussing på Thon Hotel Prinsen, der festivalen har holdt hus de siste årene, er det i år Scandic Nidelven som får æren av å huse festlighetene.

Det er åttende gang festivalen arrangeres i Trondheim, og jeg tror faktisk jeg har vært på alle sammen (faktisk var det vel nesten sånn at drikkelig.no oppsto som en direkte konsekvens av den første Trondheim whiskyfestival). Mine notater fra tidligere festivaler finner du under emneknaggen TWF.

Som vanlig har jeg importert menyer til regneark for å kunne kna dem litt og legge opp mine egne prioriteringer, og som vanlig deler jeg grunnlaget med dere. Menyene i Excel/Google regneark-format finner du her (med de vanlige forebeholdene om blingsefeil osv).

Jeg har planer om å være på plass kort tid etter start klokka 14.00, kom gjerne bort og slå av en prat om du ser meg!

Er det din første festival vil jeg anbefale å lese min etter hvert noen år gamle whiskyskole-ekstraleksjon med festivaltips.

Julekalender 2019: Luke 10

Nese: Malt, litt høy, noe banan og hint av sitron. Nesa får mer unoter med vann, men domineres av malt og sitrus, og noe lakris.

Smak: Røff. Våt eik. Sitrus. Vann hjelper ikke, det er noe skarpt og ubehagelig på smaken som jeg har lyst til å kalle… gummi? Bare at det ligner ikke på eks-sherryfats-gummi, det er beskere og… vel.

Kommentar: Lukter ganske godt, men smaker… ungt? Samtidig tror jeg ikke den er fryktelig sterk, 46 % kanskje. Men i tiårsalderen, og mest sannsynligvis bourbonfat. Og… noe sier kyst, jeg heller mot Oban (som jeg jo ikke pleier å like)?

Fasit: The Glover, 18 år gammel blended malt fra Adelphi. Jeg må innrømme at alderen overrasker meg, og jeg har lyst til å skylde på skottene for den røffe delen av smaken, jeg er ikke superfan av japansk, men det er sjelden direkte ubehagelig å drikke.