Smak: Litt anonym, og det som er av smak gir meg assosiasjoner som trelakk, som ikke nødvendigvis er noe jeg vil drikke.
Kommentar: Ingen vinner.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Aprikossyltetøy, honning, urter. Fortsatt mye honning med vann, men i tillegg marsipan.
Smak: Honning, lyng, urter. Vann demper honningen noe og fremhever plantene og legger til et snev av karve.
Kommentar: I overkant mye honning for meg, men den ble bedre – faktisk god – med vann. Men hva kan det være? Tja. Fatstyrke, midt i tenåra, muligens en eller annen oppfinnsom fatfinish og… ikke skotsk?
Fasit: Chichibu IPA Cask Finish, tappet 2017, 57,7 %. Ikke aldersangivelse. Det var da i alle fall veldig mye nærmere enn i går…
Smak: Mest sprit uten vann, litt malt, hint av vanilje og pæreisen fra nesa. Vann henter fram en litt ubehagelig note som jeg gjetter at skyldes at whiskyen er relativt ung.
Kommentar: Litt vel enkel, det er i grunnen mye sprit og lite annet. Tankene går i retning Lowland, men det kan like gjerne være en ung, bourbonlagret Speysider, eller for den saks skyld, en «utlending». Jeg ville sagt den var fatstyrke, men det er mulig at mangelen på noe som kamuflerer spriten lurer meg. Det står sannsynligvis ikke alder på etiketten. Det er så lite å henge noen assosiasjoner på her at jeg ikke ser noe poeng i å gjette på destilleri.
Fasit: Haha. Det var vel så langt unna blink som det går an å komme, nesten. Clynelish 1995, tappet av Blackadder. Men fatstyrke var, det, da, det skal jeg ha. Destillert 15.03.1995, lagret på noe som må ha vært et særdeles lite aktivt hogshead. Tappet i februar 2014, og altså 18 år gammel.