Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Søt tobakk og sigarkasse, tydelig rompreg, eik.
Smak: Rom, søt eik, krydder; muligens laubærblad.
Kommentar: Nå er vi tilbake der kalenderen startet, og som den ikke har klart å følge opp 2.-6. desember: Med god rom som jeg tenker at «den kunne jeg gjerne kjøpt en flaske av, lurer på hva den koster?»
Nese: Tropisk frukt og vanilje. Hint av sot med vann. Malt og eik også.
Smak: Malt, mango, vanilje. Eikebitterhet med vann, og Juicy Fruit tyggegummi på ettersmaken.
Kommentar: Vel, dette kan umulig være noe særlig annet enn bourbonfat. Fatstyrke (55ish) og hm… 18 år eller deromkring. Glen-whatever, ville jeg gjettet på, altså Speyside eller dalstrøka innafor. Den ble for bitter/besk for meg på smaken med vann, men nesa er god.
Fasit: Imperial 1995, tappet av Signatory. 19 år, og fra hogsheads (og altså bourbon). Bare 51,5 %, så jeg overvurderte styrken noe, men ellers synes jeg dette var fremifrå gjetta, om jeg nå skal måtte si det selv.
Nese: Råsprit og jordbærsyltetøy. Marsipan og hasselnøtter.
Smak: Dårlig hjemmebrent med en eller annen underlig søtlig tilsetning. Rå sukkerrør, kanskje?
Kommentar: Vi kan gjerne diskutere hvorvidt Cachacas egentlig er rom. Vi trenger ikke å diskutere hvorvidt dette egentlig er godt, for du må gjerne mene det, men da tar du feil. Det smaker sånn som jeg innbiller meg at tresprit smaker, søt sagmugg og dårlig sprit.
Nese: Torvrøyk, sjø, tang. Mer mot røkt fisk med vann, men også noe frukt, epler, kanskje.
Smak: Torvrøyk, bål, svidd treverk. Mye det samme med vann.
Kommentar: Fatstyrke, og da mener jeg godt over 50 %, og antagelig Islay. Først tenkte jeg peata Bunnahabhain, men fisken fikk meg til å tenke at det må være noe annet, Octomore eller noe. Og da er den vel neppe så gammel som de 14-15 årene jeg først tenkte, heller.
Fasit: Jaggu, Octomore 07.1 / 208. Amerikansk eik (det glemte jeg å si noe om) og 59,5 %, og bare fem år gammel.
Fra Guadeloupe, av alle steder. Ja, ja, de lovte jo rom fra 24 forskjellige land, så da må det nødvendigvis bli noen jeg ikke har smakt noe fra før.
Nese: En blanding av marsipan og appelsin og et eller annet plastikkaktig. Det lukter mest av alt som et litt mislykket forsøk på å duftsette løsemidler sånn at de skal lukte godt.
Smak: Hm. Det smaker omtrent som det lukter, bare med litt mer eik.
Kommentar: Denne var underlig. Og ikke veldig god. Det det minner meg aller mest om er Afripac, en «whisky» vi kjøpte i Gambia i 2009 og som vi var i tvil om det egentlig var trygt å drikke når vi først smakte på den. Løsemiddelpreget på den har dempet seg kraftig, og den slanten vi har igjen ligner nesten på noe det er meningen man skal drikke frivillig, men bare nesten. Dette ligner litt på det. A liquid that is almost, but not quite, entirely unlike rum. Eller noe sånt.
Nese: Eik, metallisk, litt sot, mørk sjokolade. Med litt vann dukker plommesyltetøy, nøtter og krydder opp.
Smak: Eik og sot. Noe fruktig med vann, muligens tørkede tranebær. Etter hvert noe melkesjokolade. Bitter, treaktig ettersmak.
Kommentar: Vel, jeg tror igjen på fatstyrke og sherryfat. Spesyside noe sted. Litt oppi åra tror jeg den er også. Det smaker ikke klassisk sherryfatovereika, men jeg synes det virker som om fatet har tatt litt overhånd likevel, det er ikke så mye maltsprit-preg igjen. Bedre nese enn smak, men slett ikke vond, bare litt kjedelig.
Fasit: Vel, ok. «Litt oppi åra» kan jo godt bety 38? Men jeg må innrømme at jeg nok heller hadde 38-15 eller deromkring i tankene. Overraskende god til å være så gammel, vil jeg si. «Speyside noe sted» var jo også riktigere formulert enn egentlig tenkt…Dette var altså en Speyside 1977 tappet for Whisky Klubben Slainte, på 46,3 %, som formodentlig er fatstyrke (selv om jeg nok hadde en høyere prosentsats i tankene).
(Del 1 og Del 2.) Nok en gang er pusheren Bankkvartalet, og denne gangen rotet jeg meg vekk i Haandhjørnet.
Haandbryggeriet Julestout 12 %
Nese: Kan det lukte viskøst? La oss si at det lukter sånn at jeg venter at ølet skal ha høy viskositet. Ellers lukter det stout og noe søtlig som jeg ikke helt klarer å plassere. Siden jeg leste etiketten har jeg lyst til å kalle det honning, men det stemmer liksom ikke helt (og er ikke det ordet jeg ville kommet på uten etikettens hjelp).
Smak: Mindre viskøst enn forventet. Men likevel. Fyldig stout, brentmalt og mørk kaffe. Mørk sjokolade og … jeg hadde nær sagt tjære. Merkbar alkohol/fatpreg.
Kommentar: Jeg vet ikke hva som gjør denne til en «julestout», men det er godt, det er det. Den har neppe vondt av litt lagring, for alkoholstikket er påfallende nå, men det er ikke direkte forstyrrende. Hakket mer sødme, så hadde jeg bare hatt superlativer å komme med, når får jeg nøye meg med «Riktig så godt.»
Grad av jul: Ett juletre.
Haandbryggeriet Halvors Jul 8 %
Nese: Karve og pepper.
Smak: Karve, lakris, melkesjokolade og kaffe.
Kommentar: Den første smaken var veldig karve+lakris, men så… ja, kanskje tunga vendte seg til det? Det er fortsatt til stede, men ikke så overveldende. Fatpreget er bare nesten integrert, så denne tror jeg også kunne hatt godt av noen måneder (år?) i kjelleren. Mulig jeg kjøper et par av disse for å drikke dem til påske. For… jul? Jo, hvis det bare er til jul du drikker akevitt er vel dette jul. For oss andre, not so much.
Grad av jul: To juletrær.
Haandbryggeriet Bestefar 9 %
Nese: Fjøs, litt syrlig frukt og et vagt krydder og/eller lakrispreg.
Smak: Kaffe, brentmalt, en del bitterhet, røyka malt.
Kommentar: Jeg kjøpte først og fremst Bestefar fordi jeg også kjøpte Fatlagret Bestefar og tenkte det var greit å kunne sammenligne. Ellers hadde jeg latt være for jeg mente å huske at jeg kanskje ikke var så begeistret for orginalen. Men her sitter jeg og er ambivalent, og klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg må nok ta noen slurker til.
Grad av jul: Beklager, her har jeg bare ett litt svidd juletre å by på.
Haandbryggeriet Fatlagret Bestefar 9 %
Nese: Vanilje og frukt.
Smak: Lakris, mørk sjokolade, røyk og noe fruktig.
Kommentar: Dette er jeg ikke ambivalent til, dette er godt.
Grad av jul: Bare ett juletre, men et litt friskere ett.
Luke 3: New Grove Rum Old Tradition 8 år 40 %
Nese: Ved av gran, og litt granbar. Noe krydder, muligens korianderfrø.
Smak: Granved og granbar. Kirsebær på ettersmaken.
Kommentar: Det blir litt mye flis. Ikke udrikkelig, men ingen høydare.
Ron de El Salvador Cihuatán Solera 8 40 %
Nese: Vaniljesaus. Og rips. Klassisk dessert.
Smak: Konsentrert vaniljesaus med en (liten) dæsj rom i. Litt eik på ettersmaken.
Kommentar: Altså, jeg kan gjerne drikke vaniljesaus, men selv jeg synes dette blir i overkant.
Nese: Appelsinmarmelade, toffee, kandisert ananas. Gummi og eukalyptus med vann.
Smak: Tørket aprikos, eik, hint av svidd gummi. Mer tydelig gummipreg med vann, og en viss bitterhet, men også noe frukt.
Kommentar: Ok, igjen fatstyrke. Og eks-sherry. Siden jeg undervurderte alderen i går kan jeg jo øke med noen år i dag og si… 18? 20? Det er nærliggende å foreslå Speyside og en Glen-whatever. Ikke ille, selv om jeg foretrakk gårsdagens. Best uten vann (men da er den egentlig for sterk).
Fasit: Hm, jeg kunne ha bannet på at det var i alle fall NOE sherry inne i bildet, men det var vel vinfatet som lurte meg. Men Glen-whatever var det i alle fall: Glen Moray Chardonnay finish. Og bare 12 år. Men 59 % i alle fall.
Nese: Eik, appelsinmarmelade, litt bål. Med vann lukter det grankvist og kvae og nesten litt medisinalsk. Langt bak er det noe frukt også.
Smak: Eik, appelsinmarmelade, kvae. Grankvist (ikke granbar) med vann. Svisker, men uten sødme.
Kommentar: Dette må da også være fatstyrke? Sånn rent umiddelbart går tankene mine i retning Highland Park, men det er svært mye annet det kan være. Jeg tror på sherry- heller enn bourbonfat, en viss alder – 15ish? Dette var rett og slett ganske godt. Mer sånn.
Fasit: Balblair, faktisk. Noe eldre enn 15 også, 1991-årgang tappet i 2017. 51,5 % og «Spanish oak butt finish». Det som er synd med Blablair er jo at det bare er enkeltfatstapninger, så det er begrenset lett å få tak i en flaske av denne. Akk, ja.