Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørr eplemost.
Smak: Eplemost med kullsyre. Ikke søt, akkurat, men med følelsen av at det er en del fruktose her.
Kommentar: Jeg vil ha den både tørrere og mer funky. Ikke minst vil jeg ha mer siderpreg, ellers kan jeg like gjerne drikke eplemost.
Kjøpt på Coop Mega, Nardo.
Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.
Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.
Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?
Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.
Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.
Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.
Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.
Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.
Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.