Nese: Grønne epler, siderpreg, en litt kunstig sidenote.
Smak: Grønne epler, tørt siderpreg. En litt bitter, rar bismak.
Kommentar: Egentlig en ganske god sider, men den taper litt med noe underlig både på lukt og smak.
Kjøpt i Tallinn.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Sider lagret på romfat.
Nese: Syrlige røde epler, tørt siderpreg.
Smak: Følger opp nesa. Kan ikke si jeg merker noe videre til fatet.
Kommentar: Selv om ikke fatlagringa er merkbar direkte kan den ha bidratt til å gjøre dette til en skikkelig god sider, for det er nettopp det det er. Tørr nok, tydelig eplepreg og passe mye funk. Muligens den beste av alle jeg kjøpte i Baltikum i sommer, i alle fall av de jeg har smakt så langt. Om vi har plass i bilen neste gang tar jeg gjerne med en kasse.
Kjøpt i Tallinn.
Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.
Færder Gull 8 %
Nese: Maltpreg. Ribbesvor. Karamellisering, generelt.
Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.
Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.
Grad av jul: Ett juletre.
Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.
Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.
Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.
Grad av jul: Ett juletre.
Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.
Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.
Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.
Grad av jul: Tre juletrær.
Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.
Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.
Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.
Grad av jul: Nøtter og nellik? Fem juletrær.
Alle kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.
Nese: Eple, aceton, grønne bananer, kiwi. Med vann blir frukta mer kunstig og jeg tenker Juicyfruit tyggegummi.
Smak: Oi. Ligner ikke på lukta. Rått treverk, enda mer tre på ettersmaken. Mynte, kanel og muskat. Med vann blir den bare enda merkeligere, men i det minste dukker det opp litt frukt også på smak. Grønne bananer, igjen, og kanskje umoden fersken. Treverket henger igjen i munnen lenge.
Kommentar: En skikkelig merkelig opplevelse. Ikke vondt, akkurat, men for usammenhengende til å bli direkte godt også. En sånn man kunne drikke opp en hel flaske litt etter litt i et forsøk på å bli klok på den (men jeg har bare en sample, så det kommer jeg nok ikke til å gjøre).
Takk til Håvard for smaksprøven.
Tappet 2008.
Nese: Tydelig fatpreg, brent sukker, frukt (overmoden fersken?). Med en dråpe vann lukter det gammelt lær i tillegg.
Smak: Vannilin og eikekrydder, tørket frukt, fatpreg.
Kommentar: Riktig så trivelig (og sånn en fin årgang…). Litt stivt priset, kanskje, men virkelig en av de bedre rommene jeg har smakt. Kompleks og fyldig uten å bli rotete.
Sav er en svensk musserende vin laget av bjørkesevje. Dette smaksnotatet er reddet fram fra kladdebunken, det ble skrevet i juni 2015, men produktet er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget.
Nese: Neglelakkfjerner av typen med fruktduft, diverse estere, grønne urter, bjørkesevje og lett bitterhet.
Smak: Tørr og frisk, tydelig bjørkesmak, en viss bitterhet i tørrheten.
Kommentar: Helt ok, og litt uvanlig og spennende, som aperitif. Det ville kanskje bli litt i overkant om man skulle ta knekken på så mye mer enn et glass.
Nese: Grønne hageepler, lett krydderpreg.
Smak: Tørr-bittert epleskall, hageeplekart, lett krydderpreg.
Kommentar: Jeg lurer på hvor krydderpreget kommer fra? Ellers? Joda, en godt laget håndverkssider. Ganske typisk baltisk i stilen, men med mer karakter enn gjennomsnittet. Greit drikkelig, sannsynligvis også i store mengder (får ikke testet akkurat det, siden jeg bare har en 0,33 flaske).
Kjøpt i Tallinn.
Villgjæret, halvtørr sider. Fra samme produsent som gårsdagens.
Nese: Mye funk her også, litt svett lær.
Smak: Friskere og syrligere enn den forrige, men også her er det svett lær å spore.
Kommentar: Denne er også noe merkelig, men med det lette, friske eplesiderpreget på smaken som balanserer det funkye er denne langt mer tiltalende som helhet.
Kjøpt i Tallinn.
Nese: Funky, mer «farmyard» enn eple.
Smak: Også funky. Her er det epler, men også svett lær og… tyttebær?
Kommentar: Denne var ganske merkelig. Nå er jeg veldig nysgjerrig på den andre fra samme produsent som står i kjøleskapet. Jeg pleier å etterlyse mer funk, men her er det nesten for mye av det gode.
Kjøpt i Tallin.
Merk: Boka Ølquiz er mottatt vederlagsfritt fra forfatter/forlag. Ingen har betalt meg for å skrive omtale, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om boka eller for hva jeg skriver.
Quiz er gøy, nesten uansett hvilket tema det er snakk om, men ølquiz er kanskje enda morsommere? Knut Albert Solem og Sammy Myklebust har gått sammen og gjort det lettere for oss alle å organisere noe slikt med boka Ølquiz som kom ut i høst.
Boka består ganske enkelt av 1008 spørsmål om øl fordelt på 56 temaer, i tillegg finnes fire temaer om alkoholfritt og fire om annen alkohol, til sammen 1152 spørsmål. Hvert tema er delt i tre vanskelighetsgrader – kalt Ølnyter, Ølelsker og Ølnerd for ølspørsmålene – slik at folk med forskjellig kunnskapsnivå skal kunne konkurrere mot hverandre. Hver bolk består av seks spørsmål og forfatterene foreslår at man bruker en terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal stilles innenfor en kategori/vanskelighetsgrad. Slik kan man nok fordrive flere kvelder på hytta eller puben.
Alt man kan er lett og alt man ikke kan er vanskelig, så å vurdere vanskelighetsgrad er ikke enkelt. I den grad jeg har noe å utsette på boka er det likevel nettopp på denne inndelingen av spørsmålene. Vi har testet et tilfeldig utvalg kategorier og generelt klarte vi 1-2 rette (altså av 6) i både Ølnyter-, Ølelsker- og Ølnerd-bolkene, og det var i alle fall ikke slik at Ølnyter ble for lett og Ølnerd skikkelig vanskelig. Og med unntak av enkelte kategorier, for eksempel «Brygging», der teknisk kunnskap var viktigere enn trivia, har jeg ikke inntrykk av at det er så stor forskjell på de tre nivåene. Siden jeg dessuten ville karakterisert meg selv som ølnerd (og vet uten tvil at de fleste av mine bekjente fra andre arenaer enn «ølnorge» ville karakterisert meg som ølnerd, og det inkluderer både folk som drikker mye øl og folk som brygger selv og som derfor definitivt faller i ølnyter-/ølelsker-gruppene) lurer jeg litt på om vanskelighetsnivået på spørsmålene generelt er en smule høyere enn tiltenkt. Quiz er ikke gøy når det er for lett, men det er heller ikke gøy når det er for vanskelig.
Akkurat vanskelighetsnivå er det vanskelig å teste uten å invitere et utvalg ølnytere til quiz. Når jeg får gjort det skal jeg rapportere tilbake, i mellomtiden kan jeg trygt anbefale boka til mine ølnerd-venner, og som utmerket julegavetips om du har en ølnerd i ditt liv.