Thatchers Red 4 %

For å sitere meg selv når jeg begynte å helle opp denne: «Oi. Jeg tror ikke fargen er naturlig.» Man må være rimelig blind for å mene noe annet, men leser du på etiketten later det til å være det Thatchers vil at du skal tro: «It’s the special rich juicy apples that make this cider so refreshingly mellow and distinctively red.» Ahem. Sideren er i alle fall å få i Norge, Arve plukket opp denne på Meny.

IMG_2401

Nese: Småkjip kommers sider, helt ok, men ikke voldsomt lovende.

Smak: Mindre brusaktig enn utseende skulle tilsi. Alt for søt, selvsagt, men det er eplesødme. Ellers er hovedinntrykket at den smaker litt lite.

Kommentar: Ikke noe å utsette på denne utover sødmen og at den ellers er dønn kjedelig. Potensielt grei tørstedrikke, men faller i klassen «jeg drikker heller vann», i alle fall her i Trondheim hvor vannet er godt.

Lesestoff til helga #111

Whisky

Skottland: Brown-Forman, som blant mye annet eier Jack Daniels, har inngått en avtale om å kjøpe The BenRiach Distillery Company Limited, for 285 millioner pund, melder Brown-Forman i en pressemelding. De overtar dermed merkevare og destilleri for GlenDronach, BenRiach og Glenglassaugh. Selskapet skal drives videre som et datterselskap. The Whisky Sponge har som vanlig en egen (særdeles fornøyelig) vri på saken. Malt and Oak foreslår på sin Facebookside at vi ikke burde bli overrasket:

maltandoak_benriach

Isle of Lewis: I denne hastigheten blir snart Isle of Lewis for egen region å regne, nylig har to destillerier kommet i gang på øya: Bloomberg skriver om Abhainn Dearg og Harris.

Annen drikke

Canada: Eu Claire er et håndverksdestilleri i Alberta, de har hentet sin master distiller fra det skotske studiet i «brewing and distilling» ved Herriot-Watt. Les intervju med Caitlin Quinn i The Calgary Herald.

Myken Arctic Gin 47 %

(Merk: Smaksprøvene – og bursdagspresangen – er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

På maislippet kommer gin fra Myken endelig på polet, og i den anledning passer det vel med en liten vertikal? Her er batch 1 på 47,3 %, som jeg allerede har skrevet om, batch 2 på 47 %, smaksprøve fra da jeg besøkte Myken i forbindelse med den offisielle åpningen i september, og batch 3, den som kommer på polet, også den på runde 47 %, i lekker halvlitersflaske med den fantastisk fine etiketten designet av Metric Design. Legg forøvrig merke til at jeg har den aller kuleste flasken fra batch 3, nemlig nummer 42 (svaret, som alle vet, på livet, universet og alt). Det er vel sånn ca den tøffeste bursdagspresangen jeg har fått på ganske lenge (ja, jeg ble 42 også).

IMG_2400

Batch 1

Nese: Agurk, einer, friske urter, koriander og karve.

Smak: Einerkvist, lett lakrispreg. Mer såpete koriander med et par dråper vann.

Batch 2

Nese: Urter og sjø. Einer og karve. Noe voksaktig, samt varmt treverk.

Smak: Såpete koriander, urter og sjøpreg.

Batch 3

Nese: Einerbær og søtlig einertre, friske urter, svart pepper, sjø.

Smak: Såpete koriander, lett lakris, einerbær, granbar og appelsinskall.

Kommentar: Det er et tydelig slektskap her, litt tweaking har det nok vært av oppskriften mellom batchene, men ingen radikale endringer. Jeg må si jeg tror de jobber i rett retning også, jeg synes batch 3 er best. Alle tre er utmerkede nippe-giner, og det ville derfor forundre meg stort om de ikke også funket i drinker, enten de er av den enkle gin tonic varianten eller de mer kompliserte med ørten ingredienser.

Myken Arctic Gin blir altså å få på bestillingsutvalget på polet fra og med fredag 6. mai, til den nette sum av 509,90 kroner for en halv liter, det er ikke ueffent, skal jeg si deg. Bestillingsnummeret er 3957902 og det er i første omgang bare et par hundre flasker tilgjengelig, så her er det ingen grunn til å nøle.

Abrahalls Slack Alice Cider 4,6 %

En sider til fra Abrahalls, å finne på norske butikkhyller, og sikkert også noen barer etterhvert. Slack Alice er også medium, avrundet med med en syrlig avslutning, i følge produsenten.

IMG_2399

Nese: Lett epleduft.

Smak: Lett og frisk eplesmak, med, ja nettopp, en syrlig avslutning. En del eplebitterhet også.

Kommentar: Ikke vond, men litt… tynn? Den kunne med fordel hatt mer intens eplesmak. I tillegg hadde jeg, som vanlig, gjerne sett den tørrere, men «medium» er i alle fall korrekt beskrivelse.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Abrahalls Lily the Pink 4,5 %

Nye sidere på norske hyller, to stykker i butikkstyrke fra Abrahalls i Herefordshire. Lily the Pink er beskrevet som medium og fruktig.

IMG_2398

Nese: Ren, frisk eplesiderduft. Mot grønne epler og epleskall.

Smak: Røde epler, særlig skallet. Ikke tørr, akkurat, men ikke søt heller. Medium betyr faktisk medium når det er sider fra Herefordshire. Lett eplebitterhet også.

Kommentar: Smaken er nesten som å bite i et eple, men med et klart innslag av «sider». Kunne (selvsagt) vært tørrere for min del, men dette er bra håndverk. Om vi kan få rusbrusbrigaden til å drikke dette i stedet for Kopparbergs og dess like ville det vært en seier.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Siren Craft Brew Barrel Aged Shattered Dream 10 %

Fatlagret imperial stout med kaffe, kakao og vanilje, i følge etiketten. Lagret i banyuls og bourbon barrels i mer enn seks måneder.

IMG_2403

Nese: Kaffe, mørk (opp mot 99 %) sjokolade.

Smak: Kaffe, vanilje, lakris på avslutningen.

Kommentar: Jeg kjenner fatlagringa på smaken, men den er ikke på noen måte overdøvende, den fungerer mer som en samlende kraft. Ellers er det ikke så mye annet å si om denne enn at den er et strålende eksempel på hvorfor imperial stout med vanilje havner veldig langt opp på min favorittølstiler-liste. Løp og kjøp (men ikke før jeg får sikret meg noen flere flasker!).

Smøla mikrobryggeri Stout 4,7 %

IMG_2251

Utseende: Mørk og fin, men skuffende lite (og tynt) skum.

Nese: Brentmalt, kaffe, hint av lakris.

Smak: Mørk røsta malt, mot kaffe og usøtet sjokolade.

Kommentar: En helt grei stout i butikkstyrke, ikke noe spesifikt å utsette annet enn en dominans av «brent malt» på smak og lukt. Mer fylde hadde gjort den bedre, mer kompleksitet også.

Highland Park 22 Year Old Runrig 2009 Dram of Destiny Duncan Taylor 51,4 %

Altså tappet, ikke destillert, i 2009. Tappet i anledning Homecoming ved Scone Palace, der Runrig spilte. Runrig er et folk rock band fra Skye, har jeg nå lest meg fram til. Jeg fant et klipp fra konserten på YouTube:

Nese: Uvanlig tydelig torvpreg til Highland Park å være, i tillegg til appelsinmarmelade og eik. Torv og kalk med vann, fruktkompott og krydder, korianderfrø tror jeg.

Smak: Smaken følger opp nesa med tydelig torv, godt integrert eik, sylta appelsinskall og honning. Vann legger ingen demper på røyken, og forsterker egentlig bare alle smakene.

Kommentar: Et godt eksempel på at tydelig fatpreg ikke alltid er negativt, her er det balansert med torvrøyk og karakteristiske Highland Park smaker, og det hele fungerer aldeles utmerket.

Takk til Gunleif for smaksprøven.

Lesestoff til helga #110

Whisky

Woo-woo-land: På listen over «whiskyprodukter jeg ikke trenger» kommer dette Indiegogo-prosjektet ganske høyt: WooWhiskey. Det later da altså til å bestå av to små kuber av eik som du skal putte i whiskyglasset ditt for å… Vel, joda, punkt to på lista over hva produktet skal gjøre for deg sier noe om smaken, selv om man kan lure litt på hvorfor noen skulle ønske å legge til mer smak av eik i en whisky, hadde det ikke vært enklere å finne en whisky med mer eikesmak i utgangspunktet? Resten av lista har høy hipsterfaktor (og da i den mest negative betydningen av ordet «hipster»): «Få oppmerksomhet», «se stilig ut», «vær den første til å ha et personlig whiskeytilbehør». (Hva søren er et «personlig whiskeytilbehør», forresten? Om jeg har mitt eget glass, teller ikke det?) Det samme gjelder resten av markedsføringen, du kan f.eks. velge den pakken som gir deg eikekubene pluss en tversoversløyfe av eik:

woowhiskey2Men bare om du er en «gentleman», selvsagt. Er du dame som liker å gå med tversover får du shoppe et annet sted. Ikke kan jeg si at prosjektets offisielle støttespillere gir meg noen overveldende tillit, heller:

woowhiskey1

Både Pernod Richard og Jameson burde egentlig skamme seg over å delta på en slik liste. «Woo» er heller ikke et fryktelig tillitvekkende navn på et produkt, for å sitere Rationalwiki:

Woo is a term used among skeptical writers to describe pseudoscientific explanations that have certain common characteristics.

The term comes from woo-woo, an epithet used in the 1990s by science and skeptical writers to ridicule people who believe or promote such things. This is in turn believed to have come from the onomatopoeia «woooooo!» as a reaction to dimmed lights or magic tricks. The term implies a lack of either intelligence or sincerity on the part of the person or concepts so described.

(Via gruppa Malt Maniacs and Friends på Facebook, der entusiasmen også var begrenset.)

USA: Andre meningsløse markedsføringsstunt jeg har kommet over denne uka inkluderer whiskey «filtrert» gjennom bladgull, eller «flakes made of 24 karat gold». Jeg sliter litt med å forstå at det skulle ha noen effekt på spriten, men det har gitt produsenten en unnskyldning for å lage liggende (! Håper korken er av god kvalitet) esker til flaskene som da selvsagt ser ut som guldbarrer.

Øl

Internett: Untappd har lansert nye sider for «venues», altså steder der øl serveres. Driver du et ølsted kan du nå ta eierskap til Untappd-siden for stedet og legge til events og holde kranlista oppdatert. Hvor dette passer inn i det nye, oppmyknede norske regelverket er uklart, men det kan i alle fall bli et nyttig verktøy når man er ute på reise.

Tyskland: Apropos reise, The Telegraph har vært i Bavaria.

Annen drikke:

San Fransisco: Harahorn small batch gin fra Det norske brenneri fikk gullmedalje i San Francisco World Spirits Competition, melder Hegnar.no. Det er god reklame og har allerede solgt inn både gin og akevitt fra Det norske brenneri til barer i USA. Samtidig høres det kanskje mer imponerende ut enn det er. SFWSC har usannsynlig mange klasser og deler ut medaljer til ganske mange merker. Når jeg filtrerer på Gin er det f.eks. 188 merker, hvorav 17 har fått «double gold», som er den gjeveste utmerkelsen, og hakket bedre enn Harahorns enkle gull. Og Harahorn deler gullplassen med 31 andre merker. På den annen side, blant de beste 48 i en gruppe på 188 er jo ikke så dårlig det heller.