Om du har vurdert å fordype deg i sake, forresten, kommer det sju nye saker i bestillingsutvalget:
3653702
Ninki-Ichi Sparkling Junmai Ginjo
Ninki Brewery
0,300
119,90
3653501
Ninki-Ichi Red Ninki
Ninki Brewery
0,720
219,00
3654301
Toyokuni Junmai-shu
Toyokuni Brewery
0,720
269,00
3653601
Ninki-Ichi Black Ninki Junmai Ginjo
Ninki Brewery
0,720
279,00
3654201
KG Moon Full Moon Junmai Ginjo
Kaetsu Brewery
0,720
285,00
3654001
Jyokigen Yamahai Junmaishu
Sakata Shuzo
0,720
298,80
3654101
Kiss of Fire Junmai Daiginjo
Kano Shuzo
0,720
454,00
Whisky- og ølnyheter er det andre som har skrevet om, for øl se Jan Egils ølblogg eller Ølportalen, for whisky Whiskymoro eller Whisky Saga. Ikke så mye whisky som frister for egen del, må jeg si. Jeg benytter nok sjansen til å kjøpe «smaksprøver» av Douglas Laings vatted malts (Scallywag, Timorous Beastie og Rock Oyster), ellers er den jeg er mest fristet av Arran Illicit Stills Smugglers series vol. 1 og det er hovedsakelig fordi esken er så fiiiiiin. Jeg vet ikke om det er grunn nok til å bla opp 1200 kroner, riktignok. Vi får se.
Jeg måtte selvfølgelig bestille Box The Messenger når den ble sluppet på Systembolaget 4. desember, så nok en gang ble det harrytur på en av oss midt i julestria. Denne gangen passet det best for meg, og siden Arve ikke har hatt tid til å dra på sin tradisjonelle juleølhenting fikk jeg med lang liste over øl også. Vi har for lengst konkludert med at bil fra Trondheim til Åre i desember er en dårlig ide (ikke at det er aktuelt for meg uansett), men toget fungerer utmerket som transportmiddel. Ulempen (eller fordelen, alt ettersom man ser det) er at man får ganske mange timer i Åre. Toget kommer til Åre 10.25 og går tilbake 17.45. Noe av denne tiden går selvsagt med til å stå i kø på systemet (jeg var ikke den eneste nordmannen der, gitt), men det blir likevel noen timer å slå i hjel. Jeg fant ut at det var greit å benytte sjansen til å sjekke ut Åres serveringssteder.
Jeg startet på Creperi & logi, Åregatan 70, åpningstider oppgitt som «11 till sänt». De serverer galettes med tilbehør – vegetar, kjøtt eller fisk – og crepes med søtt tilbehør til dessert. Jeg hadde falt for fristelsen til å spise frokost på Åre bakeri på vei mellom stasjonen og systemet (115 svenske kroner for lekker buffet, anbefales!), så jeg var ikke sulten. Jeg bestilte derfor en kaffe og et glass sider, Creperiet har nemlig spesialisert seg på franske sidere. De hadde seks forskjellige navngitt i menyen, samt «dagens sider». 3 av de seks kan kjøpes i glass, resten bare i helflaske. I tillegg har de La Ribaude, det alkoholdfrie alternativet. Jeg valgte en Dupont Pays d’Auge, som ble servert i frostet glass (som jo er langt bedre enn isbiter).
På ølmenyen hadde de Melleruds og Wisby Hansa Pils på fat, 8 øl på flaske og en alkoholfri, de fleste ølene fra Gottland, der søsterrestauranten befinner seg.
Det er ikke så mange av barene i Åre som har åpent på dagtid, av naturlige årsaker. Det neste stedet jeg testet ble derfor Wersen:s, som ligger ved torget og som må gå tålelig bra, de har i alle fall ligget der så lenge jeg kan huske. Det er bar og pizzarestaurant i første og restaurant i kjelleren. Jeg fant meg et vindusbord i baren og før jeg fikk tatt av jakka spurte en servitør om jeg skulle spise. «Nei, jeg skal bare ha en øl,» svarte jeg. «En öl?» sier hun og er nesten i ferd med å tappe en Carlsberg før jeg får stoppet henne. «Ikke en hvilken som helst øl,» sier jeg og bestiller en Community Beer fra Åre bryggcompagni.
Mens jeg sitter på Wersen:s og nyter min IPA (ja, faktisk) har jeg bedre tid til å se på de utstilte flaskene og oppdager at jeg nok må ta en til før jeg går videre for på hylla står jaggu en sider fra Dupont! Utover de seks kranene med kjeeeedelig øl har de 9 flaskeøl, hvorav tre fra Åre bryggcompagni, og tre sider (selv om jeg vel knapt burde telle Somersby). Ganske bog standard spritutvalg, 7-8 skotske whiskyer, bare standardtapninger og flaskene står delvis gjemt bak hverandre så det er vanskelig å se.
Ellers, minus: Barkrakker og tilsvarende høye bord, ikke et bra sted å sitte lenge. Pluss: Stikkontakt ved bordet jeg satt ved, så jeg fikk påfyll på mobilen.
På vei fra Wersen:s mot stasjonen passerte jeg to steder som klart hadde vært på lista om det ikke var for at de var stengt så tidlig på dagen. Parkvillan har eget øl, og Supper har noen interessante innsjekk på Untappd, men førstnevnte åpner fem, sistnevnte vet jeg ikke når åpner, og toget hjem går 17.45.
På stasjonen finnes Lounge Bar, som har fordelen av dype lenestoler og nærhet til toget, og er dermed et greit sted å avslutte dagen. Ulempen var at det viste seg at de stengte fem, så de siste tre kvarterene ble det å henge i ventehallen, men det er mulig det var et lørdagsfenomen.
De hadde 8 øl på flaske, men det eneste interessante var Community, som jeg jo alt hadde drukket den dagen, og på fat hadde de Norrlands Guld Lite (!). Jeg satset på kaffe. Den var god.
En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.
Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.
Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.
Smak: Malt i bunnen, humle, definitivt, men en ganske snill variant, appelsinskall og litt pepperaktig, hverken overdrevet bitter eller parfymert.
Kommentar: Les mer på arebryggcompagni.se/ourbeers står det på etiketten, og det skal jeg, for jeg vil gjerne vite hvilken humle de har brukt for å lage en IPA jeg liker.
«Ölet är en India Pale Ale i amerikansk stil. Vi använder oss av Summit, Centennial, Cascade och Citra och torrhumlar med de två sistnämnda. Humlen balanseras med en maltbas av Pale ale- och rågmalt samt en blandning av ljus och mellanmörk karamellmalt. Detta ger en i vårt tycke balanserad IPA med en tydlig och fruktig humlekaraktär med inslag av citrus.»
Summit, Centennial, Cascade og Citra var jo ikke direkte revolusjonerende, kan man mene. Kan det være rugen som balanserer for meg? I alle fall: Godt øl.
2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.
Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.
Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.
Nese: Marsipan og salt lakris, røyk, noe vegetalsk. Med vann kommer vanilje og litt farmyard, lær, våt hund, jod.
Smak: Røyk og jod, og sitrus som krasjer HELT med røyken. Med vann jod og røyk.
Kommentar: God, men krasj, men god. Litt abvivalent til denne, den første slurken var rett og slett litt ubehagelig, for den er så totalt ubalansert, men når jeg hadde kommet over det smakte det jo slett ikke vondt. Men likevel blir det ikke fulltreff på denne måten.
Kommentar: Overdrevent karbonert, nesten vanskelig å drikke, jeg får kullsyre i nesa når jeg forsøker å holde sideren i munnen for å smake skikkelig. Jeg skulle hatt champagnevisp… Ellers ganske god, men mindre intens enn jeg hadde forventet, men det kan selvsagt ha noe med kullsyra å gjøre.
Det er ikke så lenge siden jeg smakte denne sist, men siden den var dram to i NMWL Trondheims Laphroaig lineup skrev jeg nye notater uansett.
Nese: Knekk, røyk, kirsebærkompott. Med vann dukker lakris opp.
Smak: Søtlig, tørr røyk, søt pipetobakk. Med vann kommer lakris også på smaken.
Kommentar: Minst god av de fem vi smakte. I en annen lineup hadde den kanskje gjort det bedre, men jeg var jo ikke direkte overstrømmende sist heller. Ingen grunn til å lete etter denne på auksjon; kjøp heller en annen Laphroaig.
Laphroaig er 200 år i år, noe de selvsagt har feiret. En av jubileumstapningene er en «gjenskapt» 15-åring, til glede for de som savner tapningen fra 80-tallet (den ble erstattet med en attenåring for noe tid siden).
Nese: Kald, litt sur røyk, solbærkratt, bruspulver, appelsinlakris, skifer, våte steiner i fjæra. Med vann er det fortsatt mye å lukte, men mye det samme.
Smak: Brent solbærkratt.
Kommentar: Overraskende komplisert på nesa og dessuten ganske god. Dette var første drammen i en fem-drams lineup i NMWL Trondheims desembermøte, og jeg hadde problemer med å gå videre til neste glass fordi det var så mye å henge seg opp i på nesa på denne. Om den ligner på den gamle femtenåringen vet jeg ikke, men gjør den det forstår jeg at folk savner den. Den er nok utsolgt nå, ellers skulle jeg gjerne hatt meg en flaske.