Nese: Eple, tydelige hageepler til å begynne med (når den helles opp), mer standard eplesider i glasset.
Smak: Rimelig standard engelsk butikksider.
Kommentar: Ser ikke helt poenget med «vintage», men… helt grei.
Måned: desember 2015
Julekalender 2015 luke 2
Farge: Strågul
Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.
Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.
Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.
Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.
Illegal HB Epleslyngel 7,2 %
Hjemmebrygget sider av eplemost gjæret med champagnegjær. Siden jeg har tenkt å teste siderbrygging selv er det ekstra interessant å smake hjemmebrygg fra andre.
Nese: Tydelig eplelukt med fint siderpreg. Tørt, epleskallaktig.
Smak: Syrlig, definitivt. Minner litt om ripssyrlighet, men det er mye eplesmak her. Granny smith epler og sitronsaft.
Kommentar: Slett ikke det dummeste jeg har smakt. Om jeg skal kritisere noe er det at den er syrlig snarere enn tørr. Hvordan man retter opp det vet jeg ikke (men har tenkt å lære meg det). Jeg skal ta meg en prat med bryggeren for å finne ut hva han har gjort for å få et så bra resultat, definitivt.
Julekalender 2015 luke 1
Farge: Lys strågul
Nese: Toner av sitron og tropisk frukt, ananas tror jeg nok. Vanilje og eikekrydder og noe som kan være hint av røyk. Mer frukt med vann, ananas, definitivt, men også umoden banan, grønne epler og bruspulver.
Smak: Lett bålpreg, vanilje, et streif av noe surt, appelsinmarmelade. Tydeligere eikepreg med vann, et litt bittert stikk, litt mer vann og jeg finner bruspulver og hermetisert fersken.
Kommentar: Ut fra fargen forventer jeg eks-bourbon-preg, og finner det, så kan man jo diskutere om det er en selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg tipper moderat alkoholstyrke, 46 % eller så, middels tenåra i alder og, vel, ingen anelse når det kommer til destilleri. Noe sier kyst, men jeg vet ikke helt hva. Clynelish? IB Highland Park?
Fasit: Den årvåkne leser vil ha lagt merke til at det er en whiskybase-id på den ellers anonyme etiketten. Tallet er 17138 og jeg var ikke så veldig nær geografisk: Craoi na Móna NAS, irsk, tappet av Berry Brothers & Rudd i 2007, og på bare 40 %.
Henry Weston’s Vintage Perry 2014 7,4 %
Nese: Litt gjærdeig, litt bartlett-pærer og pæreskall.
Smak: En lett emmen sødme, uten at den er søt. Lett pæresmak. En del beskhet når man svelger.
Kommentar: Litt for besk til å være helt spot on, litt lite annet som kunne balansert beskheten.
Kjøpt på Sainsbury’s Superstore, Whitechapel, London.