Tappet i 2013, modnet på et hogshead.
Jeg både liker og ikke liker Wemyss’ måte å navngi tapningene sine på. På den ene siden er det litt kult, særlig at de fokuserer på smak, ikke på destilleri og alder, på den annen side er det alltid vanskelig å vite hvor mye navnet påvirker smaksnotatet. Et godt argument for å smake disse blindt, men det er ikke alltid praktisk mulig.
Nese: Malt, lakris, tyrkisk pepper, skifer. Med vann får jeg litt sitruspreg, bruspulver og fortsatt lakris.
Smak: En skarp, vegetalsk tone. Sisselrot, mer lakris etterhvert. Malten blir tydeligere med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Joda. Ganske godt er det. Men jeg er slett ikke sikker på at jeg hadde tenkt så mye på lakris uten det navnet, og det irriterer meg litt.
Takk til Stian for smaksprøven.