Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Kaffedrops, lett bourbonpreg.
Smak: Kaffe, karamellpudding og cognac. Med andre ord, hele desserten, kaffen og avec’en i ett glass.
Kommentar: Burde kanskje drukket denne etter middagen, snarere enn før, men det er vanskelig å angre på å ha drukket noe som er så godt.
Drukket på The Bishops Arms, Östersund.
På lørdag er det tid for whiskyfestival i Trondheim igjen, og i dag ble nettsiden oppdatert med oversikt over festivalområdet og lister over hvilken whisky som kommer til å være tilgjengelig hvor og hvor mange bonger du må ut med for en dram.
En av tingene det er greit å gjøre når man skal på whiskyfestival er å gå gjennom hva som er tilgjengelig og legge en slagplan. (Andre ting det kan være lurt å gjøre kan du lese om i Festivaltips.) Det er lurt å vurdere om det er noe som kan gå tomt fort (i fjor forsvant Highland Park Freya ganske tidlig, for eksempel). I tillegg er det god sjanse for at det er fler whiskyer du har lyst til å smake på enn det du faktisk klarer i løpet av festivalens åpningstid, så det er ganske lurt å prioritere. Og når du har gjort det er det lurt å lage seg en cirkaoversikt over rekkefølge.
Alt dette er det langt enklest å gjøre i Excel eller Google Sheets, synes jeg , da kan jeg filtrere og sortere etter det jeg vil av kriterier. Til OWF i høst lagde jeg derfor et regneark med alle de tilgjengelige whiskyene, og nå har jeg gjort det samme for TWF. Og siden det ikke er noen grunn til at vi skal sitte på hver vår tue og finne opp hjulet deler jeg selvsagt med dere.
Brewski Brew er et nyoppstartet bryggeri i Helsingborg. Bryggingen startet opp høsten 2014 etter at grunnleggeren, Marcus Hjalmarsson, har drevet gjøkbryggeriet High Nose Brew som brygget hos Höganäs Bryggeri. Fire øl på Systembolaget har det blitt så langt.
All Inn Brewing er et Göteborgsbasert bryggeriselskap som i påvente av eget bryggverk opererer som gjøkbryggeri med både svenske og internasjonale bryggerier (de har bl.a. et samarbeidsbrygg med Lervig). De har holdt på siden 2012 og står også bak ølfestivalen All In Beer Festival i Göteborg (6.-7. november).
Brygget, som er en DIPA med mango og havtorn, ble brygget til All In Beer Festival 2014 og er da et samarbeid mellom Brewski, All In og bryggerimesteren til Cigar City Brewing, Wayne Wambles.
Farge: Gylden guloransje med ymse småpartikler flytende rundt. Pent og tykt skum.
Nese: Fruktig med tropisk tilsnitt, markant bitterhet og hint av sukkerlake.
Smak: Bittert med en bismak av mango og det jeg antar er tindved. En smak som minner litt om Haribo Fersken dukker etterhvert opp, men bitterheten forsøker å overdøve den totalt.
Konklusjon: En intens DIPA med et litt fruktig tilsnitt. Humla er der men resten av brygget klarer ikke å fylle på nedenfra så det blir for ubalansert og tynt.
Innkjøpt: Systembolaget Östersund (48,90 SEK / 33cl)
Nese: Vanilje, badstue, appelsinmarmelade. Med vann kommer tørkede tranebær, svart pepper, honning og lavendel.
Smak: Solvarme treplanker, bittert eikepreg, hint av tørket frukt. Vann henter fram aprikos og honning, og på ettersmaken litt karamell og et hint av lakris.
Kommentar: Fin kompleksitet, men den trenger litt tid i glasset for å åpne seg skikkelig. Jeg synes nok det er i overkant mye fat (tre) å spore, men det er bare så vidt jeg kaller det for mye, så er du mer glad i gammel whisky enn meg er denne definitivt verdt å prøve.
Nese: Malt, litt fjøs, litt tørt høy.
Smak: Tørt, lett metallisk humlepreg. Underliggende malt.
Kommentar: Et helt greit øl, ikke spesielt spennende, men ganske godt. Hakket mer humle enn jeg ville foretrukket, men ikke så mye at det blir udrikkelig.
Kjøpt på Systembolaget (bestilling).
Stavanger Brygghus begynte sine dager som et hjemmebryggeri før de startet hjemmebryggerbutikk. Lanseringen av Stavanger Brygghus som eget bryggeri skjedde med brask og bram i 2014 – dog uten eget bryggeriutstyr. Derfor gikk turen opp til Trondheim for å brygge hos Austmann og sommeren 2014 kom det første ølet ut på markedet – Lille Marius (navnet er hentet fra en figur i Alexander Kiellands roman Gift).
Brygget er en American Pale Wheat Ale som er brygget med maltene Pale Wheat, Pale Ale og Carared i tillegg til litt havreflak. Magnum og Mosaic er humlesortene.
Farge: Lys gylden og lett uklar. Pent og tykt skum på toppen.
Nese: Hvete og litt sitrus. Lett og frisk med en lett dominans fra humla. Men etterhvert kommer også malt og hvetekarakteren bedre fram sammen med en litt sur fruktkompott.
Smak: Frisk, lett og humledominert. En viss fruktighet er å spore i bakgrunnen, men overdøves av topptonene fra humla.
Konklusjon: Litt for overhumlet for meg og dermed blir det litt for endimensjonalt. Det er gode ting i bakgrunnen, men de klarer ikke å komme fram i lyset. Ting blir bedre med økt temperatur, men ikke nok for meg.
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
Nese: Banan, syrlig maltpreg.
Smak: Syrlig kornpreg, umoden banan.
Kommentar: Godt og friskt, men litt kjedelig.
Kjøpt på Systembolaget.
Ikke hver dag man finner en 3,5%-øl i en norsk butikk, og et italiensk mikrobrygg av alle ting. Ikke lett å finne noe vettugt om bryggeriet. Men ved hjelp av Google Translate tror jeg at de startet i 2012 og da i all hovedsak som gjøkbryggeri under navnet Birra Olma. Dette ble såpass lønnsomt at de da fikk finansene i orden for å starte et bryggeri og valget falt på Cr/ak – med en lett gjenkjennelig logo i form av en hånd formet som et fabrikklokale med langfingeren stikkende opp som en fabrikkpipe (visstnok en hilsen til industribryggeriene). Selve bryggeriet ligger i Campodarsego, midt mellom Venezia og Vicenza.
Mundaka er en av ølene som har blitt med fra gjøkbryggingens dager, og som fortsatt brygges av andre da det på etiketten står «Brewed by P.I.05684930968». Dette er selskapsnummeret til Birrifico Hubi, et bryggeri i Bernareggio – nordøst for Milano.
Navnet kommer fra Mundaka bukta som ligger like utenfor Bilbao og ut mot Biscayabukta (Spania). Så her er det sommer hele året som gjelder. Humle fra USA, New Zeeland og Japan er blandt med italiensk malt for å lage et «nært narkotisk øl».
Farge: Lys, lett gylden stårgul. Ivrig, hvitt skum som demper seg raskt og legger seg pent over ølet.
Nese: Bittelite hint av sitrus og noen andre frukter.
Smak: Bitterheten dominerer totalt. Litt vannaktig fruktsmak kan spores i bakgrunnen sammen med en viss maltsødme. Men det er humla som styrer showet her. Med økende temperatur demper humla seg litt og en viss tropisk fruktighet kommer fram.
Konklusjon: Ganske overraskende med tanke på at det er oppgitt som sommerøl, men her er det kanskje mine norske erfaringer/fordommer som spiller inn. Dette ølet er litt for sommerøl det Brewdogs Nanny State er for alkoholfrie øl. Morsomt hvordan det endrer seg fra svært friskt og humlerikt til aromatiskt og fruktig med stigende temperatur – praktisk for et sommerøl
Innkjøpt: Gulating, Trondheim
Som nevnt gikk jeg til innkjøp av Skål! av Ingvild Tennfjord på Mammutsalget. Nå er planen å jobbe seg gjennom boka fra perm til perm (og det vil bli hardt arbeid, tro meg).
Først og fremst konstanterer jeg at jeg må ønske meg vinglass til bursdagen. Den eneste glasstypen vi har mer enn tre av er champagneglass av “flute” typen (essensielt i ethvert hjem, selvsagt). Den eneste glasstypen vi har så mange som tre av ellers er rødvinsglass fra Spiegelau. (Øl- og whiskyglass, derimot, har vi nok av. Mer enn nok, vil nok noen hevde.)
Etter et par kapitler med litt pep-talk og med historien om egen “jumping in at the deep end” start i karrieren som vinjournalist begynner Ingvild de tøffe takene med et kapittel om speed-dating med druer. Først ut er chardonnay, er chardonnay druen i mitt liv?
Av de tre vinene Ingvild foreslår i boka, var bare den billigste umulig å finne i pollistene, jeg satset derfor på en til nøyaktig samme pris. Schugen måtte jeg bestille, men den kom i løpet av tre dager (se, jeg KAN faktisk planlegge i forveien når jeg tar meg sammen).
Etter å ha helt dem i glasset kan jeg i alle fall konstantere at det ikke kommer til å være fargen jeg klarer å skille dem på, alle tre er tiltalende “hvitvinsfargede”.
dA Chardonnay
Nese: Litt mineralitet; skifer ville jeg sagt. Et lett hint av appelsin.
Smak: Enkel, “det smaker hvitvin”. Den har riktignok et snev av bitterhet, appelsinskall.
Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om bitterheten gjør den mer interessant eller bare er forstyrrende. Sett bort fra den det er det en helt grei, men fryktelig kjedelig, hvitvin.
Girardin Bourgogne Chardonnay Terroir Noble
Nese: Kalkstein, sitrus og litt søt, tropisk frukt.
Smak: Friskt, sitrus og litt aprikos.
Kommentar: Utvilsomt en helt ok vin, ren, pen og lettdrikkelig. Men jeg lar meg liksom ikke sjarmere noe videre ut over det. Helt grei er ikke bra nok.
Schug Carneros Chardonnay
Nese: Petroleum, appelsinblomster, vanilje og appelsin.
Smak: Appelsin, litt kjeksaktig preg og noe grønt… bærbusk eller noe sånt.
Kommentar: Jeg burde drukket disse blindt, nå blir jeg bare sittende og lure på om det er fordi jeg vet denne er dyrest at jeg liker den best. Vel, vel, god er den i alle fall. Og den har fler nyanser enn de to andre, nok til at jeg blir sittende og smatte og forsøke å finne de rette ordene for det jeg smaker, og det er jo bra.
Samme hvor god Schugen var er vel konklusjonen fra denne speed-daten at det ikke er chardonnay som er druen i mitt liv. Bedre lykke neste gang, da skal jeg møte sauvignon blanc. Konklusjon nummer to er at jeg skal fikse meg et glassmerkingssystem slik at jeg kan få Arve til å helle opp for meg og drikke vinene blindt. Vi får se hvordan det går.
Nese: Et veldig lett fjøspreg her også, men mest ganske ren røyk. Mindre fruktig enn lillebroren, men med litt gråpæreskall og vinterepler. Fjøset forsvinner helt med vann, og jeg sitter igjen med røyk, jern, skifer og litt svovel.
Smak: Nå snakker vi. For mye sprit på denne styrken, men røyk, røtter og korianderfrø. Litt frukt i bakgrunnen med vann, men mest røyk og atter røyk.
Kommentar: Dette kunne de forsåvidt godt tappet, men jeg tror kanskje det er like greit de lar det ligge en 9-13 år til. Det er godt, men det blir bedre.