Nok en polslipp med stort fokus på Austmann-øl i september. Det er nå 23 øl listeført hos Vinmonopolet i skrivende stund, og er vel det bryggeriet i verden som er best representert der.
Fader Halvard er en belgisk trippel med bringebær og en best før-dato langt uti 2019.
Farge: Lys, uklar brun med et rødlig skjær.
Nese: Gjær, malt og et lett, syrlig bringebærpreg. Noen toner av tørkede bær og krydder ligger også litt gjemt i glasset.
Smak: Alkoholsterk trippel med en lett bringebærpreg som ikke helt klarer å nå opp. Sterk og krydret maltkarakter, muligens noe røstet.
Konklusjon: Litt for alkoholsterk for meg og bringebære. Muligens den blir bedre integrert med litt lagring.
Nok et øl fra Strandas stolthet, og da snakker jeg ikke om Grandiosa.
Brown Ale skal være en klassisk variant av den engelske typen.
Farge: Brun, ganske lys.
Nese: Sjokolade, lysbrent kaffe og en svært lett preg av frisk humle.
Smak: Lett og ikke alt for komplisert. Lette og liflige smaker i anslaget med malt, sjokolade og litt lær. Maltpreget kommer krypende sammen med litt bitterhet.
Konklusjon: Et lettdrikkelig og godt øl for sosiale lag.
I dette øyeblikk åpner Brygghus 9 dørene. Det vil si: De har det de selv kaller prøveåpning i dag og i morgen, og hvis det går bra har de normal åpningstid tirsdag. Går det dårlig åpner de igjen… tirsdag. De har stengt mandager. Vel, altså.
Fornuftige krefter i Det god øls klubb hadde overtalt Brygghus 9 til å gi oss en aldri så liten omvisning og prøvesmaking i forkant av åpningen. Det lå an til heftig diskusjon i hjemmet om hvem av oss som skulle få lov til å gå helt til jeg uventet vant på walkover (Arve måtte være mer enn normalt våken og klinkende edru dagen etter av diverse årsaker jeg ikke skal gå inn på her). Så jeg møtte opp, med notatbok og kamera klart.
Lokalet så ikke HELT klart ut tirsdag kveld…
Selve bryggeriet er lokalisert i bakgården, så vi toget ut og rundt huset. Der åpnet sjefsbrygger Tobias porten til det allerhelligste, noe som framkalte spontan applaus hos de oppmøtte. Tobias fortalte om anlegget, som er et kinesisk 500-liters anlegg. De har 5 gjæringskar og 8 serveringtanker. I tillegg planlegger de å tappe noen mer spesielle øl på fat for å kunne lagre de lenger.
Medlemmene av Det god øls klubb sender beundrende blikk inn mot brygganlegget
De har vært veldig fornøyd med den kinesiske leverandøren så langt, men det har avstedkommet noen morsomheter. Når teknikeren fra det kinesiske selskapet som skulle hjelpe til med montering av anlegget skulle komme fikk de en epost fra hovedkontoret om at de måtte holde opp en lapp med disse kinesiske skriftegnene på. «Å, hvorfor det?» «Han forstår ikke engelsk.» «Forstår han ikke NOE engelsk?» «Nei, har vi glemt å fortelle dere det? Ingen av våre teknikere snakker engelsk.» Med litt flaks fikk de dratt inn en sønn av en bekjent som hadde studert kinesisk og kunne fungere som tolk.
Litt kinesisk her og der på anlegget også…
Navet i brygganlegget er en meske- og koketank og en avtappingstank som er todelt og har whirlpool i bunnen der man f.eks. kan tilsette humle for tørrhumling.
Meske- og kokekar til venstre, tank med whirlpool i bunnen til høyre.
Etter å ha beundret anlegget behørig (se fler bilder i galleriet nederst i innlegget) fikk vi komme inn i puben igjen, for å benke oss til i kjellerlokalet og smake noen øl. Tobias har bakgrunn som hjemmebrygger og har bare kjørt 7 batcher på 500-litersanlegget, så han var nok minst like spent på våre reaksjoner som vi var på å få smake ølet.
Pale Ale
Brygghus 9 Pale Ale 4,9 %
Humlet med Nelson og Cascade
Farge: Lys rav
Nese: Mandariner og appelsinskall. Klementinskall lagt oppå vedovnen for å tørke.
Smak: Ganske mye appelsinskall, spesielt på ettersmaken. Lett maltpreg. Bitterheten sitter igjen lenge.
Kommentar: For bittert til at det kan bli en session ale for meg, men egentlig ganske godt. En del andre ga uttrykk for at de ønsket seg mer maltsødme, men jeg tror litt mindre bitterhet ville være bedre (særlig siden det skal være en Pale Ale, ikke en IPA). Gleder meg til å smake framtidige variasjoner av denne, kveldens beste for min del.
Brygghus 9 US style Amber Ale 6,2 %
Tørrhumlet med Amarillo, ellers Warrior og Cascade.
Farge: Rav
Nese: Toffee, lakriskaramell, tørt humlepreg (lite aromahumle?). Mer sitrus ettersom den blir varmere.
Smak: Savner litt maltsødme eller fylde. Mest bitterhet av udefinert type på smaken. Syrlighet når ølet får varmet seg opp litt.
Kommentar: Mangler definitivt sødme/fylde. Smaken er bitter og ikke så mye annet, men nesa er interessant.
Brown Ale
Brygghus 9 Brown Ale 5,4 %
Tappet på serverings-/karboneringstank for bare to dager siden, og framstår som grumsete. Det bedrer seg formodentlig. Humlet med Warrior, Cascade og Willamette.
Farge: Grumsete brun
Nese: Gjær og kaffe. Wasa Husmann knekkebrød og kaffe? Reneste frokosten! Litt metallisk.
Smak: Litt knekkebrød, litt kaffe, mer bitterhet.
Kommentar: Framtrer også som litt tynn på smak, ubalansert.
Is it a porter? Is it a stout? No! It’s the twister!
Brygghus 9 Porterstoutporterpout 5,8 %
Humlet med Target, East Kent Goldings og Fuggle.
Farge: Mørk, mørk brun
Nese: Mørk sjokolade m/cognacganache, syrlige kirsebær og solbær.
Smak: Kaffe, bitterhet og syrliget, sure kirsebær, bitter sjokolade. Veldig syrlig, i grunn.
Kommentar: Ikke min type øl. Jeg vil ha mye mer sødme for like porter/stout. Ikke dermed sagt at det er dårlig. Her er bra med kompleksistet og det er relativt fyldig. Muligens litt ubalansert dette også, men det er en barnesykdom som nok går over.
Det var det vi fikk smake. Det skal være to øl til som er klare i dag, men det var fortsatt ubalanse i både kjøleanlegg og karbonisering (jeg krysser fingrene for at det har løst seg). Vi fikk alt ølet for kaldt, og måtte holde glasset med begge hender for å varme innholdet.
Lokalet er delt i to. I første etasje vil restauranten være, her blir det mat, à la carte, fortrinnsvis laget av kortreiste råvarer, og selvsagt både øl og egnede alternativer, både med og uten alkohol. Nede i kjellerhvelvet er puben, her vil det også bli mulighet for noe å bite i, men da av typen mat som kan spises uten bestikk.
I tillegg til egne øl har Brygghus 9 seks gjestelinjer både nede og oppe. De starter med at de speiler hverandre, men her vil de kunne tilpasse utvalget etter behov, og kanskje kjøre matøl oppe og mer spesielle ting nede. En linje er tenkt dedikert til sider og surøl (noe som er gledelig, selv om sider ikke akkurat er lik surøl og man kanskje kunne ønsket seg en av hver). De har også tenkt å bygge seg opp et spennende utvalg øl på flaske, men starter med omtrent tjue (inkludert en nyhet fra Klostergården). Huset er forøvrig helt uten Ringnesprodukter, til og med brusen har de funnet en mer orginal løsning på.
I det hele tatt er det vel bare å glede seg til man har anledning til å besøke Brygghus 9 for både å spise og drikke.
Kjellerlokalet. Forhenget skjuler bare en vegg og er hengt opp for å dempe gjenklang i kjellerveggene.
Tappelinjer!
Baren nede
Tobias serverer
Porterstourporter fra en annen vinkel
Øl!
Litt reklame
Og vi toger rundt huset
For å se bryggerianlegget må man ut av restauranten
Matstreif i Oslo er i full gang og de har et eget øltelt med omtrentlig 120 øl fra 23 bryggerier pluss en rekke norske cidere. I tillegg vil en rekke bryggerier være til stede for de som vil ha en god ølprat i tillegg til smaking. Stedet er Rådhusplassen.
Hansa lanserer til uka en ny øl i sin spesialøl-serie, en Porter. Serien består forøvrig av IPA, Hvete og Bayer. Offisiell lansering skjer 15.september, selv om den ble sniklansert under Bergen Ølfestival sist helg til svært varierte anmeldelser. Les mer hos Ølportalen.
Mack lanserer også nye øl i sin spesiaøl-serie som fra før består av Wit og IPA (begge i både butikk- og polstyrke). Hele tre øl skal presenteres under matfestivalen i Tromsø (Nordnorsk Matfestival, eller SMAK): Weissbier, Porter og Brown Ale. Dette melder iTromsø.
USA: «Everything’s better with bacon!» er et slagord jeg har en viss sympati for, og det er kanskje det de mener, folkene bak Old Major Bacon Infused Bourbon? At det hadde vært interessant å smake skal jeg ikke nekte for.
Skottland:Ardnamurchan åpner for salg av private fat. Fra GBP 1750 kan du investere i sprit fra det nye destilleriet til Adelphi og nyte godsakene (etter en del mer utlegg, dessverre) om 10 år eller mer (om du ønsker).
Et obs: Om du skal besøke Tevsjö kan det være greit å vite at Google mener det ligger i turistinformasjonen i Järvsö. Det stemmer ikke. Google mente også at Teve kvarn ligger lenger fra Järvsö og nærmere vannet enn tilfellet er når vi var der, men nå ser det ut til å være rettet, så da går det an å sikte seg inn på det. Om du kjører fra Järvsö sørover på Turistvägen/83 skal det uansett mye til å overse destilleriet der det ligger, godt skiltet, på høyre side.
Vi ble vist rundt på Tevsjö destilleri av Jonas Larsson som er mannen bak destilleriet som er startet i forbindelse med Teve kvarn, barndomshjemmet til hans kone Anna. Jonas kan bare beskrives som «munter». Han lot til konstant å være på nippet til å bryte ut i latter, og det smittet på gruppen.
Anna er 7. generasjon som driver kverna, den har aldri vært ute av drift siden oppstarten, og har selvsagt en interessant historie i seg selv. Det eldste maskineriet er fra 1897. På det meste var det 40-50 personer ansatt ved kverna. En periode hadde de også et sagbruk tilknyttet som blant annet produserte tønnestaver som ble eksportert til England til bruk i sildetønner. Det første vannkraftverket ble installert på 20-tallet, først bare til belysning, men med utvidelse 10 år senere. Fram til 50-tallet forsynte kraftverket Järvsö med elektrisitet.
Noen av prosessene til Tevsjö var nye for meg, oppdratt som jeg er i skotsk whiskytradisjon, men siden det først og fremst er gin og annen klar sprit de produserer er det jo ikke så rart at de gjør en del ting annerledes. De skreller kornet før det males. Skallet selges som strø til lokale hønseeiere samt til Helsinge bryggeri til bruk når de brygger hveteøl.
For hver meskesats maler de ca 1 tonn mel. Mesken kokes i løpet av et døgn og på forskjellige stadier tilsettes enzymer. Sistnevnte er en slags erstatning for å malte kornet først, maltet korn produserer egne enzymer. Det gjør de først og fremst for å kunne bruke lokalt korn. Det finnes bare ett malteri i Sverige, og alternativet til generisk svensk malt derfra er malt fra ellers i Europa, ingen av delene har den rette kortreiste profilen.
De planlegger å lage Sveriges første «bourbon», altså maisbasert whiskey. I fjor (2013) var det nemlig varmt nok til at maisen som dyrkes lokalt modnet nok til å brukes. Normalt går den halvmodne maisen til dyrefor.
Tevsjø bruker destillerigjær og gjærer satsen omtrent en uke, de siste dagene for å få produksjon av melkesyre. Resultatet er ca 3500 liter «øl». De kjørte sin første destillering 12.12.2012, og har mange produkter tilgjengelig, men alt er i kategorien «krydret, ulagret brennevin». De hadde ennå ikke lagt noe sprit på fat når vi var på besøk, men «bourbonen» skal fatlagres, og de planlegger også å fatlagre noe akevitt.
Nå kokes low wines tirsdag og onsdag, to batcher hver dag, på ca 750 liter per batch. Det gir 350 liter low wines som kjøres gjennom kollonnedestillering torsdag og om igjen på fredag, da ender de opp med vodka på 96 %.
For å lage gin tar de 96 % og like deler vann gjennom potstillen, enten med krydder rett i pannen eller i en kurv i toppen (te-pose) som dampen passerer gjennom. Sistnevnte gir et lettere krydderpreg.
Tevsjö har en helhetlig miljøtenking og har blant annet varmeveksler på kjølevannet for å varme lokalene. De planlegger også å bruke noe av varmen til å varme et drivhus der de kan dyrke urter til krydringen av brennevinet. Du kan også medbringe din tomme flaske fra Tevsjö om du besøker dem, da de har panteordning. Du får 10 kroner per flaske du returnerer. De som ikke kan brukes om igjen til tapping (på grunn av skader og slikt) blir donert til en lokal glasskunstner.
Tevsjö har tre stills, en potstill, en kolonnestill med 21 plater og en med 4. På den sistnevnte kan platene skrus av og på for å få variasjon i karakteren på spriten.
På lang sikt skal de kunne produsere 12.000 liter sprit i uka. Som oppsettet er nå er de klar for 1.500, men produserer halvparten av det igjen.
Alle bordene er ute, de fleste av dem under dette kule taket hvor det også er bålplass.
Ved Tevsjö kan du også spise lunsj eller middag, og det arrangeres konserter og fester med salg av egenprodusert brennevin og lokalt øl, da de har skjenkebevilging.
På Tevsjö får du lukte på både hodet, hjertet og halen.
Kolonner side ved side.
Alle stillsene er oppkalt etter mor- eller farfedrene til Jonas og Anna.
21-platerskolonna er så høy at den stikker ut av taket (og er nesten umulig å fange på bilde).
Jonas samler på gamle hjemmebrenningsapparater.
Jonas, en munter fyr.
Panteflasker
Elva som driver kverna
Demonstrasjon av en av de gamle kvernene
Ser merkelig kjent ut. Er det en regel som sier at kverner skal ha denne rødfargen?
Kverna ligger i denne gamle bygningen.
Destilleribygningen, som også huser kjøkken og matsalg. Legg merke til glasstaket som gir rom for kolonnestillen.
Kingfisher er verdens mest solgte indiske øl, og et øl jeg ikke har drukket siden jeg satt på indisk restaurant i Ayr, Skottland og spiste Haggis Pakoras.
Kingfisher eies av United Breweries og er en del av et større konsern som består av en mengde forskjellige forretninger som driver med såpass forskjellige ting som bl.a. alkohol, gjødsel, Formel 1 og luftfart.
Kingfisher Premium er deres standard lavalkohol-øl, og er en av omtrent åtte øl som bærer Kingfisher-navnet.
Farge: Lys gylden
Nese: Lett,. Litt søtlig malt. Noe sitrus der bak en plass.
Smak: Søtlig og vanndig. En litt emmen maltsmak kommer etterhvert og dominerer. Ganske flat.
Konklusjon: Kraftig karbonering som forsvinner svært raskt. Et rimelig pregløst brygg som derfor passer godt i store mengder på varme dager. Sødmen hjelper litt til med å dempe noe av krydderpreget i indisk mat.
Namdalsbryggeriet er et av trøndelags absolutt nyeste bryggeri og hadde sitt store møte med publikum på Bryggerifestivalen i Trondheim. Lisensen ble mottatt høsten 2013 og salget siden har vært begrenset til lokale butikker og serveringssteder. De holder til i Grong så reisende mellom nord og sør kan stikke innom enten bryggeriet eller nærområdet.
//påske er en røykøl inspirert av tyske rauchbier.
Farge: Dyp gylden. Herlig ufiltrert.
Nese: Røkt kjøtt og røykmalt. Noe frisk og syrlig frukt som lurer i bakgrunnen.
Smak: Frisk og fruktig røykvørter. Ganske spiss og konsentrert på smaken men ikke så mye fylde.
Konklusjon: Veldig røykdominert. Alt annet kommer veldig i bakgrunnen. Et godt eksemplar av arten.
Bavaria er Nederlands nest største bryggeri og i tillegg er de familieeid. Produksjonen er på fem millioner hektoliter årlig (omtrentlig 2,5 ganger kapasiteten Ringnes har for både øl og brus på Gjelleråsen).
Bavaria Premium Lager er et av de billigste ølene på Systembolaget i Sverige, og kommer først dersom man sorterer på pris. Mye skyldes at flaska er 25cl og at navnet kommer tidlig i alfabetet (det er fire andre som koster det samme, to av dem inklusive pant). Prisen er 8:90 SEK.
Farge: Veldig lys strågul
Nese: Lett maltaktig eller fraværende.
Smak: Lett bitter, noe maltpreg. Overmoden sitrus og syrlig søtningsstoff.
Konklusjon: Noe av det beste er at flaska bare er 25cl. Vel verdt å styre unna.
Farge: Lys, uklar brun med et rødlig skjær.
