Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
85 % garganega, 15 % trebbiano.
Farge: Gyldengul
Nese: Gule epler og gule rosiner. Litt sopp og brøddeig.
Smak: Epler, nesten litt eplesideraktig. Sitron og sitronskall. Sjampinjonger.
Munnfølelse: Ganske fyldig med medium intensitet.
Kommentar: Dette var noe annet. Jeg kjenner igjen noe av syren og bitterheten fra Picoene, men her er det temmet og en del av en helhet som funker som den skal.
100 % Garganega
Farge: Strågul, med vekt på gul.
Nese: Sitron, grønt treverk, koriander.
Smak: Rett etter åpning; sur sitron og bitterhet. Etter grundig lufting; Sitron, men mindre surt, appelsinskall, fruktreblomster og bladverk.
Munnfølelse: Slank, med medium intensitet.
Kommentar: Denne trengte å luftes, såpass at jeg lurer på om den har hatt vondt av lagringen. Den har ikke vært lagret optimalt hos oss, for varmt, først og fremst, det var nemlig ikke i utgangspunktet meningen å lagre disse, de skulle drikkes, men så har det tatt nesten ett år før jeg kom så langt… Etter lufting har den fått mer karakter og er en frisk sommervin med snert (appelsinskallbitterhet).
Farge: Gyldengul.
Nese: Syrlig eple og sitron. Rundere eplelukt etter lufting.
Smak: Sitron, litt bitterhet og eple. Eplesmaken framtrer litt som eplesmaken i eplebrennevin gjør, uten det tilhørende spritpreget, sevsagt. Syrlig og lett bitter ettersmak også.
Munnfølelse: Slank, med middels intensitet.
Konklusjon: Lufting måtte til. Fra nyåpnet flaske var den hakket for sur og bitter til å forføre, men med litt tid (og oksygen) har den blitt en frisk og forfriskende sommervin. Bitterpreget er der og gjør at om du tar en slurk av denne og forventer «vanlig hvitvin» vil den ikke smake godt.
Farge: Lysere gyllengul
Nese: Eplekart og appelsinskall. Gule epler etter lufting, og et lett nøttepreg.
Smak: Eplekart og appelsinskall her også, men også litt appelsin. Etter lufting er sødmen tydeligere til stede, selv om det fortsatt utvilsomt er en tørr vin. Epleskall og sitron, og appelsinskall fortsatt, særlig på ettersmaken.
Munnfølelse: Slank, relativt intens.
Kommentar: Frisk og egentlig bare rett og slett god, særlig etter lufting.
Perthshire: Glenturret har fått nyoppusset besøkssenter og café. Åpningen ble foretatt 29. mai av ingen ringere enn Hertugen og Hertuginnen av Cambridge, ellers kjent som Will & Kate. Prins William ser dermed ut til å gå i sin fars fotspor når det gjelder iveren etter å besøke whiskydestillerier.
Danmark/New York: Ikke alle brødre kommer overens, ikke engang når de er eneggede tvillinger og velger samme yrkesvei. New York Times har en artikkel om Mikkel og Jeppe, mer kjent som hjernene bak henholdsvis Mikkeler og Evil Twin.
Storbritannia: Miss Whisky har blitt intervjuet av The Daily Express om hvorvidt whisky fortsatt ansees som en mannedrikke og hvorfor hun mener damer burde drikke whisky. Som en dame som er lei av «Åh, drikker du whisky?!»-kommentarer kan jeg ikke annet enn å applaudere.
Nese: Røyk, ett eller annet fruktig og stearinlys. Mer voks med vann og dessuten maltpreg.
Smak: Ildsted, bål, søt røyk. Med vann kommer mer bitter røyk, brente appelsinskall, men også mye sukker.
Kommentar: For mye søtlig preg på smaken for min smak, men fortsatt en grei dram.
Nese: Vanilje, bakte epler. Eplene blir grønnere og friskere med vann og det dukker også opp mentholtoner.
Smak: Eikebitterhet, eikeparfyme, vanilje, bakte epler, særlig på ettersmaken. Mer spor av malt med vann og litt pærer.
Kommentar: Sannsynligvis den beste Glenturreten jeg har smakt. Lite å utsette på denne annet enn at den er litt kjedelig.