juni 2014 – drikkelig.no

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.

Les Fourneaux Chablis Premier Cru 2012

Farge: Lys strågul

Nese: Gule epler, petroleum, litt voks og litt nyklipt gress.

Smak: Syrlig, epler og sitron, en viss tørrhet som minner om grapefrukt, men uten bittert innslag.

Munnfølelse: Slank, men ganske intens.

Kommentar: Ikke dum. Fin til en trøndersk sommerkveld der det faktisk er sommervær. Mulig jeg burde ta den med ut på verandaen, faktisk.

Oud Beersel Bzart Kriekenlambiek

Oud Beersel kan trekke historien sin tilbake til 1882, mens de nåværende eierne tok over et konkursbo i 2005. Her er det kriek og geuze som gjelder.

Bzart-serien som til verden i hjernen til Luc Dirkx, som har stått bak flere viner og øl som er å finne hos finere restauranter på kontinentet. Sammen med Gert og Christel Jordens-Putzeys fikk de brygget det første ølet under Bzart-navnet hos bryggeriet Jessenhofke, en blonde. Senere forgikk testbrygging og utvikling hos De Proefbrouwerij. Nå ble også ølarkitekten Professor Dirk Naudts med på laget før respetene ble finjustert. Og til slutt ble bryggingen gjort hos Oud Beersel.

Farge: Rød som modne kirsebær

Nese: Kirsebær. Positivt sur. Sødme.

Smak: Lett syrlig, bitre kirsebær med en søt bismak. Veldig perlende.

Konklusjon: En særdeles snill og vennlig kriek.

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Caperdonich 1994 18 år Signatory 46 %

Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.

Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.

Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.

Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…

Takk til Daniel for sample.

Loverbeer D’uvaBeer

Norge har nesten blitt oversvømt av italienske øl de siste par årene. Et av bryggeriene som har kommet, men som ikke er lett tilgjengelig på Vinmonopolet, er Loverbeer fra Marentino, like utenfor Torino. Vinkjellerbutikker og velassorterte barer er stedet å gå for å få tak i disse godsakene.

Farge: Klar brun (tenk Champagnebrus)

Nese: Fruktig med jordbær, bringebær og rips. Kryddertoner med lett preg av vørterbrød.

Smak: Lett med litt sur bittersmak som kommer etterhvert. Lite utpreget fruktighet, men hint av røde bær. Lett brødkarakter i bakgrunnen.

Konklusjon: Et lett og forfriskende sur/fruktøl. Som det meste fra Loverbeer er kvaliteten i førersetet. Heftige smaker er også et kjennetegn, selv om dette ølet muligens er blandt de kjedeligste jeg har smakt fra dem – det anbefales likevel høyt..

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

Nese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #6 21 år Adelphi 46 %

Nese: Nytent fyrstikk, tørkede røde bær. Vann gjør lukta syrligere, jeg får sitron, men også noe svovelaktig og hint av lakris.

Smak: Maltpreget er ganske tydelig, selv om det er mye fat her. Nytent fyrstikk, eik og tørr sherry. Vann gir bitter sjokolade og tørr skog. Tørr kakao og kornstøv på ettersmaken.

Kommentar: Jeg er mer positiv i dag enn når jeg drakk den som del av en smaking for et par dager siden, da opplevde jeg den som bitrere. Men jeg savner forsatt litt sødme, det er noe med det overliggende sherry-preget som gjør at jeg føler den burde vært søtere. Mulig det er urimelig av meg, men det er det som stopper denne fra å nå helt opp. Som det er ligger den i det øvre mellomskiktet. Med andre ord drikker jeg den gjerne igjen.

Delirium Nocturnum

Delirium-ølene har vært omstritt i Norge. Så sent som i 2005 nektet Vinmonopolet å selge Delirium Christmas (som var første øl i familien innmeldt) og resten av familien. Ikke overraskende måtte de gå tilbake på dette etter at saken ble løftet opp til departementet.

Delirium Nocturnums lansering i bestillingsutvalget tidligere i år foregikk i stillhet, uten at noen kom med utsagn om at ølet ville forføre norsk ungdom til å drikke seg til delirium tremens.

Farge: Klar brun med et lite rødskjær.

Nese: Frisk med litt brent malt. Nøtter, sjokolade, kaffe og lette fjøsaromaer er også tilstede.

Smak: Rik dominert av maltsødme i anslaget med alkoholen kommer litt etterhvert og blir svært markant sammen med en kraftig karbonering. Lakris, hint av chilli og noen modne frukter i bakgrunnen.

Konklusjon: Alkoholen (8,5%) og karboneringen dominerer for mye hos et meget godt øl. Lett og friskt med en god fylde. Men det er vel litt sånn Delirium-stilen er at alkoholen skal kjennes.

Lesestoff til helga #31

The interwebz: Nytt bloggbekjentskap for min del er ekteparet Thomas & Ansgar Speller fra Nederland.

Islay: Bruichladdich annonserte denne uka at Duncan McGillivray går av med pensjon. Vi ønsker Duncan all the best, og takker for en fantastisk omvisning nesten på dagen fire år siden.

Duncan McGillivray henter opp cask samples til et meget velvillig publikum på Bruichladdich i 2010.

Nordsjøen: Highland Park har delt denne videoen på YouTube:

I følge dette innlegget på whiskynyt.dk er det to plasser på ekspedisjonen som skal deles ut til Inner Circle medlemmer (det vil si medlemmer av Highland Parks epostliste).