Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
En nyhet dette også, men på Systembolaget i april, snarere enn polet i mai. Spansk sider fra Astarbe.
Nese: Bakt eple, voks og gjær.
Smak: Syrlige, grønne epler. På ettersmaken får jeg Walkers potetgull med Smokey Bacon-smak av alle ting.
Kommentar: Det er i overkant mye kullsyre i denne fra nyåpnet flaske, den trenger å få roe seg litt før det går ann å smake skikkelig på den. Litt vel syrlig snarere enn tørr og med litt lite fylde til å være en fulltreffer for meg, men den er svært nær.
I mai ankom to av de nyeste ølene til Austmann Bryggeri hyllene til Vinmonopolet. Disse måtte såklart testes.
Aprikos – Hveteøl med aprikos
Farge: Uklar lys gul. Ufiltrert.
Nese: Lett med erketypisk (amerikansk) hveteølkarakter. En viss fruktighet som gjemmer seg i bakgrunnen.
Smak: God balanse mellom den lette og tørre hveteølen og aprikosen. Lett, forfriskende og perlende. Med stigende temperatur gjør aprikosen seg noe mer gjeldende og ølet får litt mer fylde.
Konklusjon: Ett lett, friskt og fruktig øl med et klart sommerøl-potensiale.
Miss Saison – Saison med ingefær, sitrongress og kaffirlime-blader
Farge: Uklar gyldengul. Ufiltrert.
Nese: Sitron og lime.
Smak: En frisk smak fra sitrongresset og kaffirlime-bladene gjør at man ikke med en gang bli var ingefæren. Men den kommer krypende etterhvert og gjør seg gjeldende på ganen i laang tid. Lite ølpreg annet enn et lett gjærpreg som ligger i bakgrunnen.
Konklusjon: Nesten ethvert lyst øl kunne ha vært gjemt under smakstilsetningene uten at det hadde gjort den store forskjellen. Saisonen komplementerer smakene for så vidt, men jeg hadde foretrukket et kraftigere øl-preg. Vil nok fungere godt til sjømat og sørøst-asiatisk mat.
En annen polnyhet fra gårsdagens slipp, en fransk sider på 75 cl flaske.
Nese: Gjæret eplejuice.
Smak: Fyldig eplesmak,
Kommentar: Typisk fransk farmhouse-stil, relativt fyldig og passe tørr. Et ganske godt kjøp på polet. Ikke så ekstremt i stilen som de beste av de engelske som er tilgjengelig der, men det kan være både en fordel og en ulempe.
Drammen: Snart kan du få både i pose og sekk: Noen timer i Drammen og noen drammer i timen. Det vil si, NMWL Drammen er i ferd med å stables på beina. Før ting kan komme skikkelig i gang må et egnet lokale finnes, men om du er interessert i å være med og/eller har tips om lokale kan du ta kontakt med Ivar Aarseth.
Norge: Det er polslipp i dag. Whiskymoro har som vanlig oversikten over whiskyene på slippet. Prisene på Glenglassaugh Evolution og 30 år er byttet om i oversikten, men de ligger med rett pris på vinmonopolet.no, som tyder på at feilen bare var i nyhetslistene. Det er jo bra, ellers hadde de neppe blitt tilgjengelige før i juli. Her på drikkelig finnes smaksnotater for tre av whiskyene på slippet: Glenglassaugh Evolution, Aberlour 23 år fra Cadenhead og Glenburgie 21 år fra Douglas Laing. Av dem er det Glenburgien jeg anbefaler varmest, den klassifiserer som «særdeles drikkelig«.
Myken: Myken destilleri har, ikke uventet, fått oppmerksomhet i media. Nærkanalen på Nord-Helgeland og Norgesglasset har hatt radioinnslag, og NRK Nordland har skrevet om prosjektet.
Dublin: Dublin får whiskeymuseum. The Irish Whiskey Museum har fått alle tillatelser på plass, og byggearbeidet starter nå, med planlagt åpning mot slutten av sommeren. Museet skal rommes i en eksisterende bygning rett overfor hovedinngangen til Trinity College, melder Whiskyintelligence.com. La oss håpe museet klarer å fokusere på hvor bra irsk whiskey er i stedet for hvor dårlig skotsk whisky er (med faktafeil for annenhver setning) slik omvisningen på Jamesons museum i Dublin framsto når jeg testet den.
Norge: Det er konfirmasjonstider og Ingvild Tennfjord benytter sjansen til å anbefale alkoholfritt i dagens A-magasin. Det er et utmerket initiativ, for samme hvor godt det er med både whisky, sider, vin og øl er det ikke alle sammenhenger alkohol passer i og konfirmasjon er etter min mening en av dem. Selv er jeg kjedelig nok til å foretrekke vann eller Farris for det meste, men jeg er også ganske glad i juice «Gespritzte», det vil si omtrent halvt om halvt med vann med kullsyre. Hjemme hos oss tømmer vi en del kartonger Frisk & Frodig eplejuice i løpet av et år. Av alkoholfrie øl er Erdinger favoritten i vanlig butikk, Weihenstephaner fra polet.
DL Ref 6553.
Neste sample fra Leif Olav og altså smakt blindt (hvilket bør bevises av mine håpløse gjettinger, men altså: Lochside? Ikke det første destilleriet jeg tenker på, muligens heller ikke det femtiende destilleriet jeg tenker på).
Nese: Ganske lukket, et svakt hint av malt og støvete loft. Med nesa langt ned i glasset får jeg litt lakris. Det skjer ikke så mye mer med vann, men litt mer korn, litt eik og litt krydder.
Smak: Sprit, lakris og, hm, timian? Vann gjør lite for smaken annet enn å dempe spritpreget til behagelig nivå.
Kommentar: Denne synes jeg er ganske god, egentlig, selv om den gir litt lite i smaksnotatsammenheng. Mindre sikker på at denne er skotsk, men prøver meg med, tja, Kilkerran? Bare for å ha gjettet på noe…
Jeg fikk fem samples av Leif Olav til 40-årsdagen, merket med elektrikertape og med fasit skjult bak tape av samme farge. Clever.
Nese: Nektarin og litt rengjøringsmiddel, et hint av melkesjokolade. Veldig tydelig vanilje med vann, mer fruktighet og rengjøringsmiddelet forsvinner helt.
Smak: Sprit, litt epler. Vann åpner for litt krydder og eik.
Kommentar: Helt midt på treet, lukten er god, men enkel, smaken er lettdrikkelig kosedram uten de store høydepunktene. Hva det er? Se det. Jeg tipper skotsk, noe får meg til å tenke Bruichladdich, men jeg er sikkert på jordet som vanlig.
Og på jordet var jeg altså, men i det minste på ett jorde av rett nasjonalitet.