Tappet 2013, fat nummer 8898, 184 flasker.
Nese: Lukket, lakris, skarp, frisk frukt.
Smak: Pæreis. Med vann treverk og grønt tre/sevje.
Kommentar: God, men kjedelig.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Også kjent som «NMWL Nr. 3», destillert 10. april 1992 (min bursdag!), tappet 9. september 2013 (min lillebrors bursdag!), lagret på et hogshead med fatnummer 48434.
Nese: Smørkaramell, salt, lakris og krydder. Med vann soda, tørr lukt, hint av røyk.
Smak: Grønt treverk, sisselrot og skogsbunn. Med litt vann får den unoter som forsvinner igjen med mer vann, da blir den litt bitter og får mer rot-/trepreg igjen.
Kommentar: Ujevn, men ikke vond.
Fjerde og siste øl jeg hadde kjøpt inn i forbindelse med Untappds nederlandske øluke-merke.
La Trappe Quadrupel er noe kraftigere enn La Trappe Blonde. Med sine 10% er dette overgjærede ølet et heftig brygg som tåler lang lagring og fortsetter sin utvikling på flaska.
Farge: Brilliant rav.
Nese: Banan, gjær, vanilje, kandis.
Smak: Brent sukker, banan, gjær, naturlig kullsyre og lett ristet malt.
Konklusjon: Et tradisjonsrikt og solid brygg som kan nytes hele året, men særlig mot kvelden og gjerne etter maten.
Tappet 2012, fat nummer 48432, 215 flasker.
Nese: Appelsinmarmelade og fuktig fat. Etter vann og en halvtime i glasset er hovedinntrykket krokanis.
Smak: Litt bittert treverk, varmt tre/badstue. Her dukker det opp noe mer kjemisk bitter etter en halvtime.
Kommentar: Et eller annet litt off på smaken, men nesa er god. Kveldens taper.
Destillert 25.05.1992, tappet 2012, refill sherry hogshead, fat nummer 71778, 252 flasker.
Nese: Bourbon, litt lakris, treverk, kandisert appelsinskall, rosmarin og bartrær. Med vann soda og vaniljeskuffkake. Etter en halv time i glasset umiskjennelig tyrkisk pepper.
Smak: Vanilje, appelsinskall og treverk. Med vann får jeg i tillegg bartrær.
Kommentar: Herlig nese! Stort bedre blir det ikke. Smaken er god, men langt kjedeligere enn nesa. Uansett en knalldram. Kveldens beste.
La Trappe produseres av Brouwerij de Koningshoeven som ble grunnlagt i 1884 innenfor murene til klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven. La Trappe var i en periode ikke godkjent som ekte trappistbryggeri grunnet et for kommersielt foretagende. Etter en revisjon av avtalen mellom munkene og det nederlandske bryggeriet Bavaria der munkene skulle involvere seg mer i den daglige driften fikk de igjen fra september 2005 igjen lov til å benytte seg av Trappist-logoen.
La Trappe Blond er deres lyse og lette øl basert på pilsner malt, men med mye mer malt og ikke fokusert på pilsner-humler slik pils er. Blonde skal være fruktig, rik og frisk.
Nese: Lett aroma av tropisk frukt, gjæraromaer, lett og lyse kryddertoner.
Smak: Lett krydret (gjær?), dempet modne grønne og gule frukter, frisk og god syrlighet. Varer lenge.
Konklusjon: Godt håndtverk, lys og lett men fortsatt svært rik på smak og med en ettersmak som varer. Klasseøl.
Flaske nummer 1568.
Nese: Eik, eikeparfyme og nøtter. Hint av menthol. Tørket frukt.
Smak: Eik, jeg hadde nær sagt at det smaker parkett… Tørket frukt og menthol. Lang ettersmak.
Kommentar: En trivelig 30-åring. Fatene har vært snille. Endrer seg lite med vann, men tåler ganske mye.
Takk til Daniel for sample.
Nese: Malt, tang og et hint av sitrus. Litt lukket. En dråpe vann åpner den litt og jeg finner ingefærkjeks (ginger snaps), granskudd og gule epler.
Smak: Malt og litt skarpt krydder, svart pepper på ettersmaken. Vann henter fram sitron og nybakt brød, nettmelon og tørr eik.
Kommentar: Denne krever litt innsats, for både nesa og smaken er tilbakeholdne. Jeg endte med å ha ganske mye vann i, særlig på smaken var spriten framtredende ganske lenge (har nok noe med relativt ung whisky fra eks-bourbonfat å gjøre). Til slutt ble vi ganske gode venner og jeg hadde ikke takket nei til en dram til, men den mangler litt dybde og havner ikke på noen ønskeliste.
Takk til Daniel for sample.