Lesestoff til helga #22

Trondheim: I morgen går Trondheim whiskyfestival av stabelen. Kom, kom! Det gledes.

Islay: Ryktene går om et nytt destilleri i Port Ellen. Altså ikke et nytt (eller gjenåpnet) Port Ellen, men et nytt destilleri i landsbyen Port Ellen. Bak planene står etter sigende Sukhinder Singh og Alan G. Rutherford.

Lowlands: Bladnoch er begjært konkurs. I følge Raymond Armstrong er det ikke slik at butikken ikke går rundt, men konflikter mellom eierene (som inkluderer Raymonds bror) om hvordan driften skal tas videre og hvorvidt destilleriet bør selges eller ikke.

Norge: My Lame Beer Blog har en bra oppsummering (på engelsk) av alle grunnene til at Helsedirektoratets nye initiativ mot bryggerienes nett- og facebooksider kan virke en smule unødvedig.

 

Talisker 10 år 45,8 %

Nese: Lett røyk, honning, grønne epler, litt aceton. Med vann får jeg litt unoter og i tillegg menthol.

Smak: Røyk, kirsebær, tørket aprikos, eik, honning. Mye honning på ettersmaken. Vann gir unoter på smaken også. Mye menthol og en dæsj chili etter en god stund i glasset.

Kommentar: Best uten vann.

Smakt blindt. Det er andre gang jeg får Talisker 10 blindt og virkelig IKKE kjenner den igjen (og i tillegg synes det smaker litt uggent). Det vil si, første gang var det egentlig ikke blindt, for det var jeg som organiserte blindsmakingen, men både jeg og min medarrangør lurte på om vi kunne ha forvekslet flaskene fordi vi ikke kjente igjen whiskyen slik vi husket den. Kan det være noe med helt nyåpnet flaske og såkalte volatile alkoholer som gir unoter, men som forsvinner etter en stund? Dette må det helt klart forskes mer på.

Arran Machrie Moor 4. utgave 46 %

Nese: Svakt røykpreg, litt frukt (appelsin? melon?), generelt lite lukt.

Smak: Furu, karve, litt akevittpreg. Med vann får den mer parfymepreg, jeg tenker på mormors Fenjal-såpe og noe vegetalsk-luktende oppvaskmiddel.

Kommentar: Det smaker ikke vondt, tror jeg, men det smaker heller ikke whisky.

Smakt blindt. Jeg tippet Kilkerran på grunn av akevittpreget.

Sandford Orchards Fanny’s Bramble 4 %

Denne er jeg strengt tatt litt skeptisk til, “Cider with Blackberries” altså. Tankene går fort til noe søtt og kunstig og svensk er jeg redd.

sandford_fanny

Farge: Kledelig rosa, men ikke kunstig sådan, det ser ut som om man har tilsatt mørke røde bære av noe slag til sideren. Et godt tegn, muligens, siden det er nettopp det de har gjort.

Nese: Veldig lite. På Devon Scrumpy slo lukten mot meg, denne er tilnærmet aromafri. Et svakt hint av røde druer er det eneste jeg plukker opp.

Smak: Generisk, litt tam engelsk cider med et svakt husholdningssaftpreg.

Kommentar: Den blir veldig anonym i forhold til scrumpyen, jeg burde vel ha drukket dem i motsatt rekkefølge. Den er tørr nok til å være helt grei drikke, milevis bedre enn de diverse svenske den høres ut som den er i slekt med, men kjedelig om man har hele englands siderutvalg å fråtse i.

Sandford Orchards Devon Scrumpy 6 %

sandford_devonNese: Eplemost, røde epler.

Smak: Nypresset juice av rimelig søte epler, med et kick.

Kommentar: Smaker og lukter såpass eple at den burde telle som en av fem-om-dagen. Hakket for søt for min smak, jeg savnet den munnsnurpende effekten av en tørr scrumpy, men det er klar kvalitet over denne her. Muligens en bra sider å velge hvis man skal overbevise noen som liker søtt skvip av typen svensk om at det kan finnes ekte sider for dem også.

Aftenpostens vinskole 7. februar: Eik

I går drakk jeg en whisky som luktet svidd trestige. Det kan ha vært fatet jeg luktet. Eik er jo noe jeg forholder meg til når det er snakk om maltwhisky, så egentlig er det spesielt interessant å se på hvordan eika eventuelt påvirker vinen. Noen fellestrekk må man jo nesten formode at finnes.

Vi starter med en vin som ikke har sett snurten av eik, for å ha et sammenligningsgrunnlag.

Texier Cairanne 2011

Farge: Mørk rød med tydelige lilla toner.

Nese: Røde bær, blåbær og muligens aronia. Litt syrlige epler finner jeg også.

Smak: Frisk og rimelig tørr, middels intensitet. Litt i overkant syrlig og skarp sånn helt for seg selv, det er kanskje tanninene? Appelsin(skall) på avslutningen.

Kommentar: Jeg tror jeg ville hatt mat til denne, men som sammenligningsgrunnlag er den sikkert bra.

Vèscine Capotondo Chianti Classico

Farge: Mørk rød, hakket mindre lilla enn den forrige, men fortsatt i den blå enden av rødtoneskalaen.

Nese: Nedtonet fruktpreg, gjærdeig og rund vanilje. Brent sukker, det bør vel være fatet? Jeg får litt osteassosiasjoner, plutselig, eller er det ristede nøtter?

Smak: Tørr. Avdempet tørket frukt.

Kommentar: Jeg er ikke sikker på at jeg ville kalt det vanilje om ikke det var det jeg satt og lette etter. Men at den er vesensforskjellig fra Texieren er det ingen tvil om.

Parusso Langhe Nebbiolo

Farge: Mørk rød, fortsatt mot blått heller enn brunt.

Nese: Plomme i madeira. Litt mørk sjokolade? Vaniljen kommer etterhvert, sammen med et ganske tydelig preg av nybrent kaffe.

Smak: Også tørr, men ørlitt mindre enn de to andre. Røde bær og røde plommer. Jeg finner appelsin på ettersmaken her også, og noe mer bæraktig, rips, kanskje?

Kommentar: Heller ikke her synes jeg vaniljepreget hopper mot meg akkurat, men også denne har tydelig utviklet seg på annen måte enn referansevinen.

Jeg burde kanskje droppet vinskole i dag, jeg er enten i ferd med å bli forkjølet, eller så har jeg konstantert at den generiske antihistaminen jeg ble påprakket i stedet for mitt vanlige dop her for leden ikke virker. Jeg håper på det siste, det er lettest å fikse. Nesa er i alle fall ikke 100 %. På den annen side, om jeg som polleallergiker og småbarnsmor skal vente til nesa er i toppform med å lukte på vin har jeg sannsynligvis mindre enn 10 helger i året å ta av. Det er litt lite…

Lesestoff til helga #21

The interwebz: New York Times’ vinskribent Eric Asimow starter vinskole. Hver måned plukker han en vintype og foreslår eksempler og deretter kan leserne være med å diskutere sine erfaringer. Det kan jo bli interessant å følge med på.

Norge: At forbudet mot alkoholreklame av og til får pussige utfall har vi erfart mange ganger. Nå har Helsedirektoratet funnet tiden inne for å gjennomgå norske bryggeriers facebook- og hjemmesider og finne mye de ikke liker. Men hvor går egentlig grensene for hva som er lov og ikke lov, og hvordan påvirker det norske produsenters konkurranseevne? Sammy Myklebust har noen filosoferinger over temaet på Ølportalen.

Pilton Naturally Sparkling Somerset Cider 2012 5,5 %

piltonsNese: CO2 (den er ganske hissig), epler, appelsinmarmelade og gjærbakst.

Smak: Tørr eplesmak, litt bitterhet og et svakt metallisk preg.

Kommentar: Jeg er litt delt. På den ene siden er det en skikkelig håndverkssider, i kontrast med de relativt kommersialiserte jeg har drukket tidligere i kveld. På den anne side er den tørr på en måte som mest blir sur og som desverre mest av alt minner om spy. Og DET er ikke noe jeg liker å finne i glasset. På nippet til å være ikke drikkelig, men reddes så vidt av andre kvaliteter.