Strengt tatt ikke en Ardbeg, men en vatting av ca 80 % Ardbeg og ca 20 % Glen Moray smaker naturlig nok mest Ardbeg. Når jeg først smakte denne var konklusjonen at de burde ha latt den ligge i et vattingfat en stund (for «marrying»), den virket nemlig særdeles splittet. Kanskje noen år på flaske har hjulpet?
Sependipity 40 %
Nese: En del røyk. Med vann kommer det frem bærbuskpreg, sitrus og malt.
Smak: Torvrøyk med et tydelig maltpreg i bakgrunnen. Malten blir enda tydeligere på ettersmaken, og med vann blir det smak av Kornmo og maltose.
Kommentar: Virker langt mer harmonisk nå enn jeg husket den, kanskje på tide å drikke den opp?