En håndfull lokale påskeøl

Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %

Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.

Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.

Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.

Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %

Nese: Fruktig malt, gule epler.

Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.

Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).

Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %

Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?

Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.

Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.

Tre juleøl fra butikkhyllene

img_5944

Austmann Juleøl (2016) 4,5 %

Nese: Litt fruktig, røde plommer eller noe sånt. Lett krydret med «julekrydder».

Smak: Malt, litt fruktig eller bæraktig, ganske lett krydret med nellik og noe applesinskallpreg. Dempet, men tydelig bitterhet.

Kommentar: Velbalansert, men kanskje litt for dempet. Virker ikke så tynt som butikkstyrkeøl ofte gjør, særlig i julekategorien, men mangler likevel oomph. Mistenker at det funker ganske bra til julemat, vi får se om ikke det kan bli anledning til å teste det på noe tidspunkt.

Grad av jul: Tre juletrær.

img_5945

Røros Bryggeri Gledelig Jul Krydret (2016) 4,7 %

Nese: Ingefær og koriander (litt såpete)

Smak: Ingefær og andre krydder i rimelig god harmoni. Et visst maltpreg og bitternoter fra humla.

Kommentar: Føles tynnere i basen enn Austmann sitt, men krydderbalansen er vellykket og jeg tror det kan være et bra matøl til fet julemat.

Grad av jul: Tre juletrær.

img_5946

Røros Bryggeri God Jul (2016) 4,7 %

Nese: Ikke så mye, lett maltpreg.

Smak: Ganske dempet i smaken også. Malt og lett humlepreg. Når jeg leter finner jeg fat-, eller snarere akevittpreget, men det er ganske dempet.

Kommentar: Det forrige fatlagrede gyldne ølet jeg drakk fra Røros synes jeg hadde i overkant spritaktig preg. Nå er jeg fristet til å klage over for lite fatpreg. Aldri fornøyd, altså. Fremstår som greit, men litt anonymt og ikke noe jeg kommer til å kjøpe igjen.

Grad av jul: Ett juletre.

Alle tre ølene er kjøpt på Gulating, Trondheim.

Røros Gyllen Ale i to varianter

På julislippet kom den fatlagrede varianten av Røros sin gyllen ale på polet, og jeg plukket like gjerne med meg en Hovistuten, den «vanlige» varianten, også, for å kunne sammenligne. Det vil si, den vanlige? Før har vi kunnet kjøpe Hovistuten i butikk, for den var oppgitt å ha en styrke på 4,7 %. Jeg kjøpte denne flaska på polet, og på den står det 5,6 % (med nesten uleselig skrift). Butikkvarianten har heller ikke typebeskrivelsen Gyllen Ale, så er er det tydelig at Røros gjenbruker navn (på en noe forvirrende måte, spør du meg). Vel, la oss se hva det smaker.

IMG_4831

Hovistuten Gyllen Ale 5,6 %

Lukter av malt og karamellmalt og lett kaffeaktig. Smaken er i samme gate som lukta, med en litt besk bittersmak som jeg hadde ønsket meg bedre balansert av maltsødme og mer fyldighet.

Gyllen Ale Modnet på gamle linjeakevittfat fra Arcus 5,8 %

Lukta minner om Hovistuten, men har også et preg av… hm, er det urter, mon tro? På smaken har fatet opplagt tilført ett eller annet, jeg synes jeg kan gjenkjenne at slags akevittpreg, faktisk. Men… Nei, jeg er slett ikke solgt. Jeg savnet maltsødmen, eller en eller annen fylde, på den ulagrede varianten, og jeg savner det fortsatt. Uten det blir det spritaktige/vinøse preget fra fatet bare ubehagelig.

Hovistuten smaker faktisk bedre etter at jeg har smakt på den andre. Den fatlagra blir desverre ikke bedre, og vi ender med å ikke tømme flaska (en 0,7 l, riktignok). Skuffende, for den første fatlagra batchen av Hovistuten som var med på Bryggerifestivalen for et par år siden var veldig god.

Røros bryggeri God jul (2015) 4,7 %

IMG_0529

Nese: Mørk sjokolade, kaffe og cognackuler. Spritpreg, altså.

Smak: Ganske lett øl. Maltsødme, men ikke så mye, mørke karameller og spritpreg.

Kommentar: Tja. Jeg vet ikke helt, jeg. Jeg synes nok ølet er for lett til å tåle fatpreget. Det blir mer sprit enn fat. Om problemet er at alkoholstyrken på ølet er så lav eller om det er andre årsaker vet jeg ikke, men jeg kunne ønsket meg et langt fyldigere øl. Jeg kjøpte en flaske til som jeg hadde tenkt å «glemme» i kjelleren i noen måneder, men akkurat det hjelper vel neppe på fylden.

Røros bryggeri Red Lantern Amber Ale 4,7 %

Lørdag hadde Gulating i Trondheim besøk av Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk i sin «Møt bryggeren»-eventserie, og Lars-Eric hadde med seg en nyhet: Red Lantern Amber Ale, brygget i samarbeid med Femundløpet AS. Navnet henspeiler på den røde lykta som tennes når første spann går ut og slukkes når siste spann er trygt i mål i løpet.

IMG_0166

Nese: Maltsødme og litt kaffedrops.

Smak: Maltsødme, lett bitterhet, karamell-antydninger og kaffedrops.

Kommentar: Som det meste fra Røros lettdrikkelig, definitivt et session-øl. Jeg synes enkelte av Røros-ølene blir litt kjedelige, dette er ikke det, her er det nok smak og lukt til å holde meg interessert. En riktig så vellykket nyhet, vil jeg si.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.