Juleøl 2022, del 1

Det ble sen start på juleølsesongen for meg i år, forkjølelsen fra helvete slo til tidlig i november og først nå begynner smaksløker og luktesans å oppføre seg nogenlunde normalt. Men vi starter med godt mot med the usual suspects, så får vi se hvor mange vi kommer oss gjennom de siste to ukene. Tidligere årganger finner du på emneknaggen Juleøl.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, etter en helt subjektiv skala, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien (jeg forbinder f.eks. lukten av Fenjal såpe med jul, men jeg synes ikke nødvendigvis det er godt med såpesmak på øl av den grunn). Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt (2021) 9 %

(Oops, I did it again, plukket med meg øl uten å se for nøye på etiketten. Ja, ja, da blir det test av ett år gammel Stille Natt, og en ny snartur på polet på mandag.*)

Nese: Sukat og rosiner, julekrydder, hint av røkelse.

Smak: Kaffe, krydderskuffkake, lett lakrispreg, sukat og rosin, tendenser til christmas pudding.

Kommentar: Hallejula. Kanskje jeg ikke bare skal kjøpe 2022-utgaven på mandag, men også hamstre mer av 2021. Den har virkelig hatt godt av et år på flaske, alt jeg ikke likte i fjor er borte og alt det gode er det bare mer av. Heldigvis har jeg allerede noen flasker på lur i kjelleren, så det er ikke krise om de har klart å gå tomme på polet.

Grad av jul: Fem juletrær med både glitter og stjerne.

Austmann Julebock (2022) 8 %

Nese: Veldig lite, et hint av kaffe og brødskorpe og en anelse fjøs.

Smak: Kaffe, mørk sirup, hint av lakris, skorpen på sjokoladekaka.

Kommentar: Positivt overrasket over mengden smak etter den heller anonyme lukta. Rett og slett veldig godt, men ikke nødvendigvis så veldig julete, der Stille Natt skriker jul skriker dette bare bra bockøl. Ikke at det er bare bare, selvsagt.

Grad av jul: To juletrær.

Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs (mest høy).

Smak: Kaffe, mørk malt, litt mørkt sirupspreg, noe vagt fruktig, kanskje bringebær, men uforløst.

Kommentar: Litt fersk? Oppleves generelt litt lukket. Mulig dette ølet er bedre til påske. Kanskje jeg må teste.

Grad av jul: Knapt ett grønt glitrende.

Monkey Brew & Graff Van De Graaff Belgian Stout 9 %

Nese: Kaffe og mørk sjokolade, brødskorpe på varmt vørterbrød.

Smak: Starter med kaffe og brunt sukker, går over i mørk sjokolade med alkoholfyll og ender i lakris og sjokolade i skjønn forening.

Kommentar: Jeg får assosiasjoner til Dessertsjokolade («konfekten» jeg savner mest). Det er definitivt jul. Tror nok denne også blir enda bedre til påske (eller kanskje neste jul), men den er langt fra dårlig nå.

Grad av jul: Fire juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Lukter Dahls. Og svisker, søt vørter og litt kaffe.

Smak: Vørter, brunt sukker, kaffe, svisker og en passe balansert bitterhet som legger seg bak i ganen.

Kommentar: Jeg har vært litt skuffet over Dalhsjuleølet de siste par årene, men nå har det tatt seg opp, for dette smaker akkurat sånn det skal smake.

Grad av jul: Tre juletrær, med stjerne i toppen.

Monkey Brew Jesus 2022 Double Bock 9,4 %

Nese: Mørk malt, mørk sjokolade, tørt, litt vegetabilsk preg som jeg antar er humle.

Smak: Smeltet mørk sjokolade som klistrer seg på tunga. En del bitterhet, mer kaffe-aktig enn humle-aktig, men det er humle her, det er utvilsomt.

Kommentar: Fruktpreget fra i fjor er borte, nå er det ikke så mye black forest gateau som bare black gateau. Og du bør like sjokoladen din på den bitrere siden. Men fortsatt er det dessertøl, og jeg vurderer om det ville funket med en floater av pisket krem.

Grad av jul: Jeg tror jeg strekker meg til tre juletrær på denne årgangen, altså.

Krecher Sleigher Fruited Christmas Sour 6 %

Nese: Fruktig, ikke overraskende. Litt sånn husholdningssaft-blanding, men med overvekt av bringebær/blåbær.

Smak: «Skogsbær», altså bringebær og blåbær i all hovedsak, men blåbær er tydeligst. Et lett bittert preg signaliserer at dette ikke faktisk er saft (den manglende sødmen hjelper også).

Kommentar: Altså, det er jo god bærsaus eller smootie eller whatnot. Og det smaker som noe du kunne brukt som saus på riskremen, så det har jule-assosiasjoner. Men det blir for mye bær og for lite øl til at jeg synes det er verdt de seks prosentene må jeg innrømme.

Grad av jul: Riskrem er godt. Fire juletrær.

_______________________
* Det viser seg at Austmann ikke har produsert Stille Natt i år, alle polene har enten 2021 eller 2020 eller en blanding i hyllene.

Juleøl 2021, del 2

(Del 1)

Hammerhead Santa’s Milk & Cookies 7 %

Nese: Bringebærsaus, hint av kaffe og tørr malt.

Smak: Litt black forest gateau over denne også, mørk sjokolade og bringebærsaus. Men det er bæra, og syrligheten deres, som dominerer. Samtidig smaker det øl (humle, mørk malt, osv) i tillegg og jeg vet ikke helt om jeg synes det funker.

Kommentar: Litt mer milk-stout-preg, eller litt mer kjeks, eller noe. Jeg får liksom hverken «milk» eller «cookies» egentlig, bare bringebærfyllet fra kjeksene, og jeg liker ikke fylte kjeks en gang.

Grad av jul: Ett juletre.

Dahls juleøl 6 %

Nese: Søt vørter, svisker, litt kaffe og brunt sukker.

Smak: Vørter og sødme og kaffedrops, men også en viss beskhet (snarere enn bitterhet).

Kommentar: Jeg lar meg ikke overbevise helt i år. Lukta var lovende, men smaken skuffer. Muligvis er den bedre til (fet) mat, men sånn på egen hånd blir den for besk.

Grad av jul: Det smaker jo juleøl, forsåvidt… tre juletrær.

Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Vørter og humelstøv? Fruktstøv (er det en ting)?

Smak: Vørter, kaffe, litt brunt sukker, kanskje. Noe lett metallisk.

Kommentar: På smaken ligner det egentlig på juleølet, men uten den sjenerende beskheten. Av denne og juleølet blir det nok heller Kong Vinter jeg velger i år.

Grad av jul: Fire juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav 9,1 %

Nese: Sviskegrøt med fløte.

Smak: Noen har hatt kaffe i sviskegrøten. Ellers minner dette også en del om Christmas pudding.

Kommentar: Det smaker jo quad, det gjør det, og en ganske god quad til og med.

Grad av jul: Fire juletrær.

Juleøl butikkstyrke 2020, del 1

Storm brygghus Bryggerimesterens juleøl 4,7 %

Nese: Røsta malt, litt nystekt rugbrødskorpe, litt kaffe, litt mørk sirup.

Smak: Røsta malt, mørk sirup, en del bitterhet og noe som oppfattes som syrlig.

Kommentar: Hakket for bittert for meg for seg selv, men mistenker det vil fungere ganske bra til julematen, det er mulig jeg tester om jeg får tak i en flaske til. Ellers tynnere enn jeg egentlig skulle ønsket, men det har vel med styrken å gjøre (og bitterheten hadde kanskje vært ok med litt mer fylde).

Grad av jul: Tre juletrær.

Reins Kloster Electric Spark 4,7 %

Nese: Intens kaffe, litt syrlighet og noe som kan minne om mørk jord og mørke bær.

Smak: Smaken heller mer mot lakris, men fortsatt med syrlig preg.

Kommentar: Mye smak til å være 4,7 %. Mer vinter enn jul, kanskje, men så lover da heller ikke etiketten jul. Anbefales.

Grad av jul: To juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Søtlig, vørter.

Smak: Søtlig, vørter, litt bitterhet. Framstår litt tynn.

Kommentar: Mulig det er kontrasten til Electric Spark, men dette virker veldig blasst. Det funker sikkert greit til julemiddagen, som vanlig, men om du er ute etter noe spennende er dette ikke veien å gå.

Grad av jul: Jeg strekker meg til to juletrær, men det er mer for ekko av ordentlig juleøl enn fordi dette er det.

E. C. Dahls Lille Bjørn 4,6 %

Nese: Julekrydder, men vekt på nellik. Litt mot salt lakris.

Smak: På smaken er det enda mer lakris, dog med et snev av nellik som avslører hvor smaken kommer fra.

Kommentar: En vellykket lillebjørn dette. God smak og passe «skarpt» til å skjære gjennom fettet i julematen. Dette er definitivt en kandidat til drikke til julemiddagen (men liker du ikke nellik er det kanskje ikke en øl for deg).

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Mørk sjokolade og noe fruktig, fruktkompott tror jeg.

Smak: Julekrydderet er mer markant på smaken, nellik og fruktkompott, kaffe og hint av lakris.

Kommentar: Dette er bra greier, selv om jeg tror Lille Bjørn slår den med en hårsbredd (bittelitt mer sødme for å balansere den skarpe nelliken hadde gjort seg). Likevel, det kan bli Austmann til julemiddagen også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Nøgne Ø Brun jul 4,5 %

Nese: Vel, det lukter brown ale. Mørk malt, en litt metallisk bilukt.

Smak: Mørk malt, hint av banan, noe krydder, muligens nellik eller kanskje sort pepper?

Kommentar: Vel, jeg vet ikke om jeg synes det skriker jul, akkurat, men det var ganske godt. Såpass at det nesten er litt synd om det bare skal være tilgjengelig i jula. En dugelig session-øl (noe brown ale helst skal være, selvsagt, session altså).

Grad av jul: To juletrær.

Graff Brygghus Fatlagret julebayer 4,7 %

Nese: Litt mørk malt, hint av fjøs og appelsinskall.

Smak: Appelsinskall og en underlig tone av… ja, av hva? Det er nærliggende å tro det er fra fatet, men jeg klarer ikke å beskrive smaken.

Kommentar: Mer rart enn godt. Alt for lite fylde til å bære bitterheten (jeg antar appelsinen kommer fra humla?) og fatlagring av såpass svake øl er et… vel, det er et valg det også.

Grad av jul: Appelsinskall er litt julete, men likevel faller jeg ned på ett usselt juletre.

 

Juleøl 2020 del 1

Da var vi i gang igjen! Egentlig skulle jeg sprettet champagnen, for klokka er åtte lørdag kveld 7. november i det hersens år 2020 og offisielle kilder har endelig utropt Joe Biden som vinner av valget i USA og et samstemmig rop «You are fired!» lyder over verden. Men jula, eller i alle fall juleølet, er over oss, så her blir det feiring med kortreist norsk juleøl i stedet.

Årlig påminnelse: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter “terningkast” må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Det første jeg tenker er banan. Eller mer spesifikt sånn Banana Skid fruktkaramell. Men så trer et behagelig julete krydderpreg fram. «Ikke nellik» tenkte jeg og måtte sjekke etiketten. Stemmer det, allehånde og anis, men ikke nellik. Det er nok allehånden som er tydeligst på nesa.

Smak: Jeg beklager, men jeg synes det smaker banan også. Har Austmann vært hos Dahls og fått gjær, eller? I tillegg til banan smaker det malt, anis og… jul.

Kommentar: Stille natt har vært en av mine julefavoritter i noen år, og 2020-utgaven er også et godt øl, men ikke helt på høyde med de beste årgangene tidligere. Det er mindre lakris og mindre full-on krydderpreg. Ikke at jeg har tenkt å inndra favorittstempelet her og nå, men vi kan for første gang på noen år ane en mulighet for at et annet øl får bedre score. Den som lever får se.

Grad av jul: Vel, banan skriker ikke jul, altså, så det blir bare fire juletrær i år.

Monkey Brew Joule 6 %

Nese: Kaffe og litt fjøs.

Smak: Kaffe og malt, hint av lakris, bjørnebærsyltetøy.

Kommentar: Litt urettferdig å ta dette rett etter Stille natt, muligens? Vel, det står seg forsåvidt godt, med tilstrekkelig fylde og mørke toner. Et godt øl, men jeg får ikke akkurat julestemning. Så er det da også vinter og oppvarming som er fokus i markedsføringa, så kanskje man ikke skal forvente jul, bare joule?

Grad av jul: Ett juletre, neddynget i snø.

E. C. Dahls Sankt Olav juleøl 9,1 %

Nese: Vørterbrød, det vil si gjærbakst, vørter og rosiner.

Smak: Vørter, rosiner og… brent sukker? Med vekt på brent.

Kommentar: Vel, det er vel knapt noe som lukter mer jul enn vørterbrød? Smaken følger ikke helt opp, brentpreget balanserer på grensen til ubehagelig (men holder seg på rett side). Likevel, jeg kan gjerne drikke fler, det er definitivt en kandidat til kjellerlagring for å se utvikling over tid.

Grad av jul: 4 småsvidde juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 6 %

Nese: Først og fremst vørter, men også litt kaffe-gjennom-brun-sukkerbit.

Smak: Vørter og litt smått besk kaffe.

Kommentar: Nei, altså, dette var litt skuffende. Det er jo drikkelig, men mindre komplekst enn det har vært de siste årene og litt for beskt/bittert for min smak sånn for seg selv. Mulig det funker bedre til mat, men det spørs om det blir andre øl som står på bordet på julaften i år.

Grad av jul: Ett enslig, ganske pistrete juletre, for skuffelsen.

E. C. Dahls Kong Vinter 7 %

Nese: Maltstøv og tørt gress. Det er noe syrlig der som får meg til å tenke på surdeigsbrød (positivt) og silo (ikke så positivt).

Smak: Jeg er positivt overrasket. Det smaker maltstøv og vørter, med tørt gress og hint av lakris. Litt i overkant tydelig bitterhet på ettersmaken, men den tvetydige syrligheten fra nesa finnes ikke på smaken.

Kommentar: Et øl som er vel så godt som det vanlige juleølet til Dahls i år. Men kanskje ikke så mye bedre? Vørteren på smaken sier «jul», men ellers er vel bryggeriets fokus på vinter vel så passende, for så veldig julete er det ikke.

Grad av jul: Ett juletre.

Monkey Brew Jesus 8 %

Nese: Maltstøv, svak kaffe.

Smak: Hoi. Det smaker langt mer enn det lukter. Maltrikt og røstet (maillard-reaksjon), først og fremst, men med hint av både kaffe, lakris og knekk.

Kommentar: Her snakker vi. Det er muligens litt ferskt, det er det eneste jeg eventuelt har å utsette, men det er jo sånt som går over. Jeg må nok prøve å sette et par bokser i kjelleren for å se hva som skjer. Som det framstår nå: Utmerket dobbelbock.

Grad av jul: Fire juletrær. Med glitter.

Alle ølene i del 1 er kjøpt på Vinmonpolet Bankkvartalet, Trondheim.

Aktie-øl

Vi kom over tre ølglass på en bruktbutikk i ferien. Til 15 kroner stykket var det ikke så vanskelig å bestemme seg for å kjøpe alle tre. Fin størrelse til smaking/øldeling er det også.

Aktiebryggeriet i Trondhjem eksisterte fra 1899 til 1966 (i følge Wikipedia), så da må vi vel anta at glassene er over femti år gamle i det minste. Bryggeriet fusjonerte med E. C. Dahls i 1966, og i dag er det bare Dahls-navnet som overlever.

Det var ikke akkurat flust av bilder av logo, etiketter og andre ephemera å finne når jeg søkte på Aktiebryggeriet, så her er mitt bidrag til det store internettarkivet.

Andre kilder:

Juleøl 2019, butikkøl del 1

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Kaffe, litt fruktig og julekrydder.

Smak: Kaffe, maltfylde, svidd sukker og nellik.

Kommentar: Den virker hakket dårligere balansert enn i fjor, i alle fall får jeg litt for mye nellik og litt for mye bitterhet (men kaffe-brent-bitterhet snarere enn humle).

Grad av jul: Tja. Nellik er jo julete, men ikke når det blir for mye… To juletrær.

E. C. Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Maltsødme, vørter.

Smak: Maltsødme, vørter, hint av kaffe.

Kommentar: Er vel omtrent som forventet. Ingenting å rope hurra for, men ikke så fælt at jeg tar med egen drikke til svigers når det er dette jeg kan forvente å få (om jeg vil ha øl).

Grad av jul: To juletrær.

E. C. Dahls Lille Bjørn Juleøl 4,6 %

Nese: Litt syrlig nellik, og en nellik som har hengt på en sånn krydderbukett en stund og blitt tørr og litt støvete.

Smak: Nellik, litt malt.

Kommentar: Mye krydder, lite annet. Eller… det er jo ikke egentlig mye krydder heller. Bare… ikke noe annet. Da tar jeg faktisk heller standard Dahls juleøl i butikkstyrke, altså.

Grad av jul: To juletrær. Det som er av krydder er tross alt julekrydder.

Reins Kloster Juleøl 4,7 %

Nese: Litt såpete ingefær og maltekstrakt.

Smak: Nesten pepperkakeaktig. Det er sødme, ingefær og annet krydder.

Kommentar: Dette nærmer seg ingefærøl, og er friskt på en brusaktig måte, men fortsatt umiskjennelig øl. Fungerer sannsynligvis utmerket til den fete julematen.

Grad av jul: Fire juletrær med pepperkakehjerter på.

Nøgne Ø Hvit Jul 4,5 %

Nese: Humlete sitruspreg, mildt krydder, vage hint av røkelse.

Smak: Det er noe krydder der, og noe annet enn basismalt, men det drukner (for meg) i ren humlebitterhet.

Kommentar: Hadde du servert meg dette og kalt det IPA hadde jeg tenkt at det var en litt uvanlig undertone i den, men ikke stilt spørsmål ved stilbeskrivelsen ellers. Dette er alt for bittert for meg, og uten noe maltsødme eller andre ting som kan balansere ut bitterheten. Om du liker øl med høy IBU er dette verdt å teste, for min del får jeg ikke akkurat julestemning av øl jeg helst vil slippe å drikke opp.

Grad av jul: En bitter grankvist.

Juleøl 2019 del 1

Så var det på ‘an igjen. It’s a dirty job, but somebody’s gotta do it. Og så videre. Nå er det jo slike mengder med juleøl at skal man ha noe som helst håp om å få jobbet seg gjennom alt må man egentlig begynne i juli, og da er det jo ikke tilgjengelig ennå. Vel, vel.

Som alltid: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien. Skalaen går fra ett til fem juletrær, men av og til kommer jeg over øl som krever en egen karakter. Er du ute etter «terningkast» må du enten utlede det fra kommentaren eller sjekke innsjekkene mine på Untappd.

E. C. Dahls Juleøl (sterk) 6 %

Nese: Søtt, daddelaktig.

Smak: Kaffe, brunt sukker, hint av lakris og rosin.

Kommentar: Jeg tror jaggu meg Dahls har klart å følge opp fjorårets juleøl-blink. Dette er «klassisk norsk juleøl» etter min smak. Klar kandidat til drikke til julemiddagen.

Grad av jul: Tre juletrær.

E. C. Dahls Sankt Olav Juleøl 9,1 %

Nese: Litt syrlig, hint av kirsebær.

Smak: Brent sukker, svisker og tørkede tranebær. Noe kaffeaktig her også.

Kommentar: Et veldig annerledes øl enn den vanlige juleølen, samtidig som at det er et visst slektskap. Det er (hint av) kaffe og det er sukker i en eller annen form. Det er litt… overveldende sånn når det treffer tunga, såpass at det blir en smule ubehagelig. Ettersmaken er derimot veldig god, og jeg mistenker at dette er et øl som er best til påske – eller neste jul. Må muligens lure en flaske eller to ned i kjelleren for å sjekke.

Grad av jul: Tja? Er det jul? Jeg er ikke så sikker… To juletrær.

Ringnes Julebokk 9 %

Nese: Svisker og maltsødme.

Smak: Maltsukker, kaffe, lett lakris, tørkede røde bær.

Kommentar: Mer lovende enn i fjor, det skjer en del på smaken og den er egentlig god som den er (men blir utvilsomt bedre med lagring). Vi får vel kjøpe en pall (ok, da, en kasse) og fylle på i kjelleren.

Grad av jul: Det kommer seg. Tre juletrær med både stjerne og glitter.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Røkelse og myrra! Eller i alle fall litt røkelse og ganske mye krydder, definitvivt anis, koriander og hint av nellik.

Smak: Det smaker som det lukter, men med mer vekt på lakris. Søt Panda lakris, for å være spesifikk, men med snert av salmiakklakris på ettersmaken. Rikelig med krydder og røkelse er det her også.

Kommentar: Ingenting å utsette på Stille Natt i år heller. Nå begynner jeg å få noen årganger i kjelleren, så det kunne kanskje vært på sin plass med en liten Stille Natt-smaking? Austmann har (igjen) klart mesterstykket å lage et krydret øl som skriker jul, men likevel er balansert og særdeles drikkelig. Ølets svar på Fairytale of New York?

Grad av jul: Fem ferdigpyntede juletrær står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Ægir Fimbul 11,5 %

Nese: Det lukter barleywine, det vil si vinøst og maltrikt.

Smak: Vinøst, maltrikt, kaffeaktig og med en bitter snert.

Kommentar: En solid barleywine, dette. Jeg kjenner eikefatet, men er litt tvilende til om jeg hadde registrert det om ikke jeg hadde lest etiketten først. Ørlite tung på bitterheten for å treffe blink for meg, men der er jeg ikke akkurat på linje med den jevne øldrikker.

Grad av jul: 2 juletrær. Ganske godt, men ikke særlig julete, maltsødmen er det eneste som redder Fimbul fra en-stusselig-grankvist-kategorien. Som vinterøl, og det er tross alt først og fremst «vinter» man forbinder med Fimbul, tross alt, gjør det det langt bedre, vi kan for eksempel si fire istapper?

Del 2 kommer plutselig.

Juleøl 2017, vintage-utgaven

Hvert år de siste… 10? årene har jeg tenkt at jeg skulle kjøpe en kasse Ringnes Julebokk for å sette i kjelleren. Jula 2016 prøvde jeg, men for sent, i alle fall fikk jeg beskjed på Bankkvartalet at det nok var utsolgt, og heller ikke mulig å bestille. Det var en sannhet med modifikasjoner for polet på City Syd hadde tydeligvis kassevis igjen. De dukket nemlig opp før jul nå, så ikke bare fikk jeg endelig kjøpt en kasse (eller nå til dags: Et brett) av 2017-utgaven, men også et dugelig antall av 2016-utgaven. Her følger en sammenligning av de to, før jeg lagrer dem noe videre selv. Deretter en sammenligning av Dahls Storebjørn, årets utgave mot fjorårets som har fått seg nær et år på akevittfat.

Ringnes Julebokk 2016 (også smakt ferskt i 2016)

Nese: Mye vørter og maltsødme, og noe som får meg til å tenke «jordkjeller».

Smak: Vørter med sviskepreg og noe kaffe. Bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Helt grei, men kan gjerne få noen år i kjelleren. Langt fra toppen ennå (når ikke 2011/2012 til knærne en gang).

Ringnes Julebokk 2017

Nese: Fruktig (modne plommer eller noe sånt) vørter. Faktisk noe som ligner på fruktkarameller, av typen Mamba eller noe.

Smak: Vørter med lakrispreg. Kaffegrut.

Kommentar: Innbiller meg at den er hakket mindre søt enn 2016? God nå, blir forhåpentligvis bedre.

Konklusjon: Her og nå er 2017 best, mye på grunn av bitterheten 2016 har på ettersmaken. Kanskje det trengs mer enn ett års lagring for å hente fram det beste i julebokken? Den som lever får se. Jeg satser på å avgi rapport periodevis (formodentlig rundt jul) i årene fremover.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2016 «Vintage Edition»

I prinsippet det samme ølet som 2017-utgaven, men har vært lagret på akevittfat.

Nese: Som en fatlagret belgisk trippel.

Smak: Belgisk trippel med pepperkaker.

Kommentar: Ganske godt, egentlig. Ikke veldig julete, men absolutt drikkbart.

E. C. Dahls Store Bjørn Juleøl 2017

Nese: Umoden belgisk trippel.

Smak: Som lukt. Dårlig intergrert krydder.

Kommentar: Bør lagres en stund. Gjerne på akevittfat.

Konklusjon: Den fatlagrede er klart best. Mulig 2017 blir bedre etter noen måneder til på flaske, for nå oppleves den først og fremst som umoden.

Juleøl 2017 del 3

Del 1 og del 2.

Hansa Juleøl 6,5 %

Nese: Mest malt/vørter.

Smak: Mye malt, litt karamell, litt kaffe.

Kommentar: Dette er en god årgang. Fyldig og godt balansert. Ikke fryktelig spennende, kanskje, men man kan godt drikke noen flasker til julematen.

Grad av jul: Tre juletrær. Dette er veldig typeriktig «norsk juleøl», men mangler det lille ekstra for å skru opp julestemningen sånn på egen hånd.

Dahls Juleøl 6 %

Nese: Litt syrlig, ellers veldig lite.

Smak: Ganske fruktig, sviskeaktig, karamellpreg. Solid maltbase. Litt kaffe.

Kommentar: Hm. Skulle sikkert smakt denne blindt, for jeg har allerede hørt andre som var skuffet over årets, og lar meg muligens farge av det. For, ja, helt ok, men litt for søtt til å være veldig godt helt for seg selv.

Grad av jul: Om du pleier å sette fram vørtertrukne svisker til nissen, sikkert høy, men for meg ender vi nok på skarve to juletrær, og det litt under tvil.

Cervisiam Chocolate Salty Christmas Balls 10 %

Nese: Et litt salt sjokoladepreg. What it says on the box.

Smak: Salt… noe. Mer salt lakris enn salt sjokolade, dog. Mørk sjokolade og kaffe på ettersmaken, og særlig kaffen blir hengende lenge.

Kommentar: Nesten så tykk at du må spise den med skje. Et godt øl, men hadde jeg ikke likt saltlakris hadde jeg kanskje blitt skuffet. Eller er det bare meg som smaker det? Jeg får høre med noen lakrishatende venner (joda, jeg har noen sånne – desto mer til meg, ikke sant?).

Grad av jul: Hm. Vel. Det er grenser for hvor julete dette er. Ett litt pistrete juletre, kanskje?

Cervisiam Krampus 10 %

Nese: Gammeldagse fylte sukkertøy og litt kaffe.

Smak: Som nesa, men med noe lakris i tillegg.

Kommentar: Fruktigere enn den forrige, og lite salt. Ellers er de ganske like, og det er kanskje ikke så rart. Godt er dette også.

Grad av jul: Tja. Kan ikke si det ringer i bjeller akkurat. Hakket mer enn den forrige, dog, så et ganske frodig juletre på denne.

Amundsen Rebel King 8,5 %

Nese: Kaffe med et hint av (pepper)kake.

Smak: Kaffe. I fosser. Og hint av (pepper)kake.

Kommentar: Litt mye kaffe, litt lite annet. Godt, forsåvidt, men taper i konkurranse med de to fra Cervisiam.

Grad av jul: Nja. Ett juletre.

 

Butikknyheter våren 2017

Det er vår og dagligvarehandelen lanserer mange mer eller mindre interessante nyheter. Dette vårslippet treffer også ølhyllene, og jeg skal her ta for meg noen av de jeg har funnet i mine lokale butikker. Det er særlig Carlsberg Norge Ringnes som kommer med nyheter som de har fått fra bryggerier i Carlsberg-sfæren i inn- og utland.

Clausthaler Radler
Clausthaler har lenge blitt lisensbrygget i Norge av Hansa-Borg, men de nyeste variantene er brygget i Tyskland og bare tappet i Norge – så også denne varianten. Radler er en velkjent «øldrikk» i de tyskspråklige landene og kan oversetter til norsk med «syklist» og man antar navnet kommer fra at syklister på tur (og med innlagt barbesøk) ønsket en mer forfriskende og lavalkoholholdig drikk mellom øktene. Vanligvis består drikken av 50/50 øl og brusende limonade og er derfor en slektning av den britisk Shandy.

Dette produktet derimot består av «60% leskedrikk og 40% alkoholfri øl», så ikke nok med at det er nullalkohol der er også mer «leskedrikk» (sukker, vann, kullstyre, sitronsyre og aroma ifølge innholdsdeklarasjonen) enn det er vanlig å tilsette.

Veldig lys og bleik farge med en brusaktig skumtopp. Dufter sitron mot en bunn av daff maltaroma. Smaken er flat og lett sitronpreget med den samme daffe malten i bakgrunnen. Et ikke-produkt for meg, skal man ha maltdrikke med sitronsmak er de mange maltbaserte drikkene fra Nord-Afrika og Midt-Østen (fås hos innvandrerbutikker rundt om i det ganske land) å foretrekke.

E.C. Dahls 500 Lager 4.6%
Mye morsomt og godt har kommet ut fra kjelene på nye E.C. Dalhs Bryggeri etter at Carlsberg Norge Ringnes forsvant ut og Carlsberg tok over eierskapet sammen med Brooklyn. Det har i all hovedsak hittil dreid seg om øl i polstyrke men nå kommer tre forskjellige øl ut i butikkene og kan være å finne også hos de store kjedene.

Navnet spiller på at brygget kom til verden 23. april 2016 på dagen 500 år etter Renhetsloven. Brygget med den klassiske Dahls-gjæren på Münchenermalt og tørrhumlet med Centennial (25 IBU).

Fin og klar ravaktig farge med en klassisk skumtopp. Fruktig duft med ett tørt maltpreg sammen med en lavmælt humlearoma. Humla kommer mer i forgrunnen på smaken og ligger godt oppå den fortsatt litt tørre og kandisaktige maltsmaken sammen med et visst vegetabilsk preg. Mer livlig enn forventet. Fin butikklager.

E.C.Dahls Reina Saison 4.6%
Reina var en arbeiderbydel i Trondheim som ble revet for å gi plass til industriformål på 70- og 80-tallet. Navnet henger igjen på gatestubben bak bryggeriet. Byggmalt og karamellmalt er blandet med hvete og humlesortene Ella og Bravi (25 IBU) og gjæret på belgisk ale gjær.

Uklar og gyllen (ufiltrert) med minimalt skum. Lett kjøttaktig aroma med en syrlig fruktighet og litt lyse kryddersorter. Veldig lett til å begynne med men en viss fylde kommer sigende etterhvert. Elegant og snill saison laget for folk flest.

E.C.Dahls York IPA 4.6%
Navnet er et nikk til hjembyen til samarbeidspartner og deleier Brooklyn Brewery. New York, eller New Jorvik som de fantaserer byen kunne ha hett om engelskmennene ikke hadde endret navnet bort fra det norrøne (skjønt New Eoforwic (angelsaksisk) eller New Eboracum (latinsk) kunne også ha vært alternativer). Byggmalt, karamellmalt og hvete er blitt tilsatt humlesortene El Dorado, Mosaic og Cascade (35 IBU) og gjæret med US ale gjær.

Lys halmaktig farge med en fin liten skumtopp. Lett, ren og frisk duft med en smak som ligner. Det er litt humlebitterhet og litt sødme men lite mer. En rimelig typisk session IPA men hele øltypen er for meg et blindspor i ølverdenen. Lager for lett viderekommende.

Hansa Spesial Chili Blonde 4.7%
Hansas mikrobryggeri, Waldemars, kom opp med en Chili Blonde i fjor på 7.4% og jeg antar denne butikkvarianten er en variant av den. Fire maltsorter er brukt sammen med humlene Hallertau Herkules, E.K.Golding og Celeia Styrian Golding.

Ufiltrert er den. Ser ut som ufiltrert eplejuice med litt skum på toppen. Søtlig og fyldig duft med et bittelite krydderstikk som muligens kommer fra chilien. Lett og fruktig blonde med et snikende lite chilistikk. Litt mer sødme på smaken hadde gitt mer balanse mot chilien, slik den fremstår er det først en enkel og greit blonde fulgt av chilismak – lite samhandling.

Tuborg Hvid 4.6%
Tuborg Hvid ble første gang lansert i 2007 sammen med Tuborg Blå, for så å bli trukket tilbake kun 6 måneder senere. I 2015 be Tuborg Hvid igjen lansert sammen med en massiv TV-kampanje. I 2017 dukker brygget opp i Norge. Brygget med malt, maltekstrakt, naturlig aroma, konsentrert appelsinekstrakt og korianderekstrakt.

Bleik halmfarge, Lett søtlig duft med bittesmå hint av sitrus og koriander. Smaken er mer av både koriander og appelsin men sammen med den kunstig tilsatte kullsyren har det hele en veldig kunstig smak, ikke behjulpet av smaken av kunstig søtning. Styr unna.

Kronenburg 1664 Blanc Fruits Rouge 4.5%
Er vel standard Kronenburg Blanc med tilsatt røde frukter. Innholdsdeklarasjonen sier at brygger kommer fra «Kronenburg Supply Company», ikke helt tillitsvekkende for oss som liker øl brygger på et bryggeri. Samme deklereasjon sier brygget inneholder sukker, glukosesirup, aroma, konsentrert hyllebærjuice, konsentrert bringebærjuice og sitronsyre i tillegg til de forventede ingrediensene vann, malt, hvete, humle, koriander og appelsinskall.

Fargen er uklar og lys rav mens duften er juice med bringebær og hyllebær, dog med en daff bitone som tyder på at det ikke er ferskpresset, men heller kjemisk framstilt. Smaken er daff wit med et preg av kunstig søtning og halvkunstige fruktsmaker. Gå gjerne en omvei for å styre unna.

Brooklyn Naranjito 4.5%
Et øl som er brygget med tanke på all den meksikanse maten som folk i New York lever og ånder for. Appelsinskall (naranjito=liten appelsin) er tilsatt en pale ale for å matche stamkosten for mange New Yorkere og derfor selges dette brygget kun utenfor USAs grenser…

Lys gyllen farge med eminent skumtopp. God maltkarakter med et lite sitrushint lokker meg til å smake. Da ble lysten slokket ved at smaken er veldig tynn og preget av utvannet humle og emmen appelsinsaft. Skjønner godt at de ikke vil selge dette i New York.