Stikkord: 2004

Tamdhu Special Edition 13 år 55,5 %

Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.

Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.

Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.

Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Millstone 100 Rye Whisky Zuidam Distillers 50 %

Destillert januar 2004, tappet februar 2014.

Nese: Vanilje, aceton, trelakk og eikeplanker. Med vann dukker det opp mer ubestemmelig krydder, eller «spice chest», altså treverk gjennomsyret av alskens krydder. Sandeltre og mango chutney. Menthol og nellik.

Smak: Våt trebrygge, lett råttent treverk, vanilje og lett mentol. Langt skarpere med vann, men det lett råtne preget forsterkes også, og henger særlig i på ettersmaken.

Kommentar: Tross det overveldende inntrykket av tre likte jeg denne ganske godt helt til jeg smakte den med vann. Råttent treverk er ikke min favoritting å tygge på, og her blir det alt for mye av det. Uten vann balanserer den på rett side av grensen og er derimot ganske god. Og nesa er spennende, det dukker stadig opp nye elementer.

Takk til Ragnar for smaksprøven.

Tamdhu 2004 6 år Geraldine Landier 45,1 %

Nese: Tørket frukt og malt, sjokoladetrukne rosiner, subtil røyk. Mye det samme med vann.

Smak: Opplagt røyk. Sjokoladetrukne rosiner. Med vann blir røyken tørrere.

Kommentar: God. Hadde aldri gjettet at den bare er 6 år, 25+ mer nærliggende.

Worthy Park 2004 Single Jamaican Rum Noorbohandelen 63,3 %

Nese: Vannilin og rå eik. Med vann selje og mer «rom», men også mye annet rart. Koriander (urter), løvverk og hint av kanel.

Smak: Vaniljeis, som får krydderpreg med vann og litt lakris.

Kommentar: Veldig «grønt» på nesa. Jeg fikk assosiajon til noe som blomstrer i Gambia, uten at jeg helt klarer å navngi det. Det er ingen negativ assosiasjon for meg, likevel: Mer «spennende» enn «godt».

Astrakan Flaskjäst Äppelcider 2004 8 %

Tørr, 2004-årgang, degorgement dato 30. mars 2012. Limited edition, flaske nummer 361 av 500.

Nese: Frisk, ren epleduft med en myk, krydderaktig sidesmak.

Smak: Følger opp bra. Ren og frisk med en nesten tyggbar epletørrhet.

Kommentar: Jeg er offisielt imponert. Alt jeg har smakt fra Astrakan tidligere har vært intetsigende og brusaktig, så en ordentlig sider er en positiv overraskelse. Litt mer dybde og den hadde vært bortimot.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)