17 år – drikkelig.no

Auchentoshan 1999 17 år Cadenhead Cask Ends 53,9 %

Fra et eks-Chateau Lafitte-fat. Dette er en av whiskyene Eva og Mats kjøpte på den famøse Warehouse-smakinga i Campbeltown.

Nese: En eller annen dyp fruktighet. Litt plomme i madeira, litt eplesirup. Mest av alt minner det meg om en ekstremt vellykket eplelikør jeg en gang lagde av slanter av Napoleon brandy og Tullamore Dew. Men det er også noe litt blomstrete her, og noe som minner om te. Fruktte med jasmin, kanskje? Med vann dukker det opp lakris på nesa også, og frukten blir mer julekakete.

Smak: Fruktte-assosiasjonen er tydeligere her, godt hjulpet av en litt snerpende tørrhet som nok kommer fra fatet. Grillede epler med brent sukker og overtoner av… lakris? Smaken får preg av krydder med vann, kanel og nellik. Og mørk karamellsaus.

Kommentar: Nok et godt fat fra lageret til Cadenhead. Det er selvsagt en fordel å få smake på innholdet før man velger hva man skal kjøpe, men for å være ærlig var det vel ikke et eneste fat på den turen jeg ikke gjerne hadde rullet med meg når jeg skulle gå derfra. Dette er langt fra noen typisk lowlander i karakter, men man kan ane hint av Auchentoshan-karakteren i de litt blomstrete, parfymeaktige tonene som ligger og vaker.

Highland Park The Light 17 år 52,9 %

Nese: Bourbonfat, men ikke nødvendigvis vanilje. Med vann lukter den plutselig intenst eukalyptus.

Smak: Vanilje. Det som manglet på lukta kom på smaken. Vaniljesaus i bøtter og spann. Med vann dukker eukalyptus og ananas opp.

Kommentar: På sett og vis god, men litt uvventa.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Highland Park The Dark 52,9 %

Nese: Tydelige sherrytoner, men tilbakeholdne. Med vann mørke plommer og eik.

Smak: Brent, sherrytoner, tørket frukt og eikefat. Vann forsterker det brente, den blir bitter.

Kommentar: Helt ok uten vann (om enn litt sterk). Med vann synes jeg den blir direkte udrikkelig.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

BenRiach 17 år Pedro Ximenez Finish 46 %

Nese: Søtt, litt møbelpolish, dadler, kaffe med brunt sukker. Lite endring med vann, men sødmen dempes noe.

Smak: Tørkede tranebær, litt eik, mørk sjokolade. Mer… nøtter(?) med vann, sigareske og vaniljekrem.

Kommentar: Faktisk riktig så god. Finishen er godt balansert og dette er skikkelig kosewhisky.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Aultmore 1997 17 år Berrys’ 46 %

Tappet i 2014, fra fat nr. 3591.

Nese: Brødskorpe fra fint brød, nøtteaktig, eplekake, conference pærer. Mye det samme med vann, men frukta forsterkes.

Smak: Eik, vått treverk, epler (nedfallsfrukt), eplekjernehus, litt bitterhet. Med nok vann forsvinner bitterheten, men da blir whiskyen i overkant tynn og det eneste som henger igjen er litt eple og malt.

Kommentar: Også denne har bedre lukt enn smak, og skulle jeg tatt en til av en av dem ville jeg valgt Glengoynen. Bitterheten på smaken ødela denne, det er ikke nok andre ting til å holde interessen oppe.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Glenfarclas 1988 17 år Cadenhead 57 %

Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.

Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.

Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.

Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.

Highland Park Ice 17 år 53,9 %

Nese: Relativt lett, litt floral, sitrus, urter og malt. Med vann får jeg appelsinskall, treverk og einerbær.

Smak: Urter og nyhogd ved. Med vann synes jeg den blir besk, det er noe appelsinskallaktig og fortsatt noe urter, men beskheten er overdøvende og mer vann hjelper ikke.

Kommentar: Nesa var mer interessant med vann, men smaken klart best uten. Med vann havnet den i kategorien ikke drikkelig. At jeg ikke kjøpte en flaske er altså ikke noe jeg kommer til å angre på.

Auchentoshan 1990 17 år Cadenhead 59,2 %

Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.

Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.

Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.

Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.

Clynelish 1997 17 år Berry’s fat #4043 46 %

Nese: Eple, vaniljeis, nesten lakris, halm og sitrus. Med vann: Bruspulver!

Smak: Vaniljekaramell og kandisert appelsin. Med vann får den en lett bitter ettersmak, men den er i det hele tatt ganske kort.

Kommentar: En helt ok, men også ganske ordinær, Clynelish. God sommerwhisky?

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Old Pulteney 1997 Ambassador’s Single Cask 17 år 53,4 %

Fat nummer 1085, tappet 2015. Fatet er valgt ut av Allt om Whiskys ambassadører i 2015, David Tjeder og Frida Birkehede, og det later fortsatt til å være igjen noen få flasker på Systembolaget, prisen er SEK 1299,-

Nese: Vanilje, vaniljekrem og eik, korianderfrø, plommesyltetøy og litt bringebær. Med vann, støvete maltloft, sitron, sjøsprøyt og kalk.

Smak: Vanilje, eik og litt bringebær. Ellers blir spriten litt dominerende på smaken. Med vann slår det inn en del eikebitterhet, ellers sitron og grønne blader, honningmelon og hint av grønn te.

Kommentar: En elegant Pulteney, nesten i overkant elegant, kanskje? Jeg savner det litt røffere, maritime preget, for selv om de offisielle smaksnotatene hevder at det er der, finner jeg det ikke i kveld. Men noe dårlig fat er dette ikke.