Lesestoff til helga #5

Islay: Den store nyheten denne uka dukket opp på Whisky Advocate Blog: Islay får sitt niende destilleri. Det skal hete Gartbreck og ligge rett utenfor Bowmore. Nyheten er lekket fra en pålitelig kilde i følge Whisky Advocate, selv om den offisielle pressemeldingen ikke vil komme før senere i år. Søk på seleskapet viser at Jean Donnay, kjent fra blant annet Glann ar Mor, er involvert. old_particluar

Scotland: Douglas Laing & Co lanserte sin nye serie, Old Particular, som er en slags erstatning for Old Malt Cask som Hunter Laing & Co «tok med seg» når selskapet ble delt i to tidligere i år. Serien vil bestå av enkeltfatstapninger og skal hverken kjølefiltreres eller tilsettes farge. Noen tapninger vil bli tappet på fatstyrke, ellers vil tapningene ha de noe spesielle styrkene 48,4 % og 51,5 % for whiskyer som er henholdvis maks atten år og minimum 19 år. Dramming News har pressemeldingen.

Melchiori Sidro Italianio Extra Dry 8 %

En uke i Italia og ikke en italiensk sider å oppdrive, men på polet i Vika, der hadde de to!

sidre_italianoNese: Friskt eplepreg med et snev av Vademecum.

Smak: Frisk, tørr, perlende. Grønt epleskall.

Kommentar: Helt kurrant sider av den lette, men tørre typen. Drikker gjerne mer. Men prisen, nesten tre ganger så mye som de vel så kurrante franske på Systembolaget, tilsier at jeg kanskje ikke kommer til å kjøpe så mange flasker. På den annen side, er jeg på Vika og skal ha sider er det slett ikke sistevalg.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Nyhet på polet i september, og siden det er såpass få flasker er alt ute i butikkene, så sjekk på nettsidene hvem som har den på lager om du vil ha en flaske.

clynelish_darachaNese: Det første jeg tenker er «Grandiosa»… Altså, det lukter korn i form av nystekt brød og i tillegg stekt rød paprika. Det er særlig paprikapreget som er framtredende. Sært. Med vann demper paprikaen seg og jeg får i stedet mer brød, krydder og syrlig fruktighet.

Smak: På full styrke får jeg først og fremst sprit. Litt maltpreg ligger og vaker. Med ganske mye vann får den litt mer karakter, men jeg sliter med å finne noen definerte smaker jeg kan sette ord på.

Kommentar: Jeg hadde nok håpet på en smule mer kompleksitet, må jeg innrømme. Dette er slett ikke vondt, men ikke så spennende som man kunne ønsket. Mulig whisky med grandiosapreg burde være spennende nok, forsåvidt…

 

Nikka Coffey Malt 12 år 55 %

Etter en uke som startet med forkjølelse og endte med Oslo-tur og bokfestival og dermed generelt lite mulighet til å skrive smaksnotater kunne jeg ikke holde meg fra å åpne en flaske i kveld. Jeg kjøpte Nikka Coffey Malt etter å ha smakt den på et NMWL Trondheim-møte, og så har den blitt stående. Men i går skrev Nonjatta om fire single cask Nikka-tapninger som er laget for Whisky Live Paris 2013, og blandt dem er en coffey malt, og da kom jeg selvsagt på flaska i skapet og ble tørst.

Coffey har forresten ikke noe med kaffe å gjøre, i tilfelle du ikke har vært borti begrepet før, men en type destilleringsapparat som ikke er i bruk så ofte, særlig ikke til maltwhisky, og som gir en helt annen karakter enn en tradisjonell «pot still».

Først må jeg nevne at innpakningen til denne flasken er noe for seg selv. Det burde kanskje ikke komme som noen overraskelse, japanerne er jo kjent for å pakke inn ting på kunstferdig måte. Her er det enkle og billige materialer, men satt sammen med et detaljfokus som appelerer til meg.

Nuvel, til saken, altså whiskyen:

nikka_coffeyNese: Minner umiddelbart mer om en grainwhisky, vanilje og karamell. Med vann får jeg hylleblomst og lakris, og et lite hint av svovel.

Smak: Vanilje og eikefat, melkesjokolade og hint av lakris, særlig på ettersmaken. Litt ubestemmelig krydder og urter.

Kommentar: Jeg synes den har et litt medisinsk preg, uten at jeg klarer å sette fingeren på hva som gir det inntrykket. Det lukter og smaker litt gammeldags apotek, rett og slett, jeg får assosiasjoner til når jeg var med mormor på det gamle Svaneapoteket på Carl Johan, den gangen alt forsatt ble solgt over disk og piller ofte kom i apotekets egne esker. Ingen dum assosiasjon, og en lukt jeg alltid har elsket, så for meg er dette en knallgod dram.

Mortlach 1990 14 år Signatory miniatyr 43 %

Sherry butt nummer 4404, destillert 13.06.1990, tappet 28.07.2004.

mortlach1990Nese: Litt røff til å begynne med, litt fusel, vanilje, anis.

Smak: Et hint av røyk, kongen av danmark, sødme, kandissukker. Vann får fram en besk smak som overdøver sødmen.

Kommentar: Klart best uten vann. Men uansett ingen grunn til å gråte bitre tårer over at dette bare var en femcentiliter. En helt grei dram, men ikke mer.

Mortlach 10 år Old Malt Cask Cigar Malt 50 %

Ex-sherry butt. L5218

Nese: Sitrongress, pære, vaskemiddel med sitronduft. Mye vann demper det syrlige og åpner for mer sødme og et slags fruktgrøtpreg.

Smak: Hint av røyk og kald stein. Sødme under. Vann trekker fram sitron også her, og jeg får også noe krydder, litt pepperkakeaktig.

Kommentar: Nesa og smaken hører ikke umiddelbart sammen, men litt vann hjelper på. Den beste i kveld, uten tvil.

Mortlach 23 år 1972 Rare Malts 59,4 %

Nese: Sprit. Med ganske mye vann får jeg frem rosiner og krydder, samt grønt treverk.

Smak: Sødme og bitterhet som sloss om plassen. (Mye) vann demper bitterheten til et behagelig nivå, og sødmen manifesterer seg som tørket frukt og vanilje.

Kommentar: Denne sparker fra seg hardere enn man skulle ventet av en 23-åring, og virker ikke helt som den er ferdigmodnet, rett og slett.

Mortlach 22 år Liquid Library 47,9 %

Ex-bourbon fat, destilert 1989, tappet 2011 av The Whisky Agency.

(Bilde kommer, telefonen sluttet å samarbeide og jeg orker ikke dra fram det ordentlige kameraet akkurat nå.)

Nese: Støvete kjøkkenskap. Vann åpner for noe mer vegetalsk og et hint av sitrus.

Smak: Det første jeg tenker er «hvit geitost», selv om det høres helt sykt ut. Det kommer frem mer kornpreg med vann, så da får vi altså ost og kjeks.

Kommentar: Sære greier. Jeg skjønner at dette fatet har blitt solgt til en uavhengig tapper om det er solgt i ferdigmodnet tilstand, for dette passer neppe inn i profilen Diageo er ute etter fra Mortlach.

Mortlach 16 år Flora & Fauna 43 %

Vi avslutter kvelden med klassikeren.

mortlach16ff

Nese: Sherry, rosiner, tørkede røde bær.

Smak: Sherry, treverk, kull, lær.

Kommentar: Dette har jeg rett og slett vokst fra. Jeg synes Mortlach 16 var godt før i tiden, men nå tenker jeg at de burde tappet den på 8 år, så kanskje den hadde vært drikkelig. Ok, å kalle det udrikkelig er kanskje å overdrive, og jeg synes lukta er god, om enn litt enkel, men dette er ikke noe jeg kommer til å helle meg en dram av for å kose meg, det kan jeg love.

Mortlach 1988, tappet 2002 Cadenhead 58,7 %

mortlach1988Nese: Ganske lukket, et hint av melkesjokolade og pæredrops. Med vann blir det syrlige preget tydeligere.

Smak: Klassisk sherrypreg, litt flis. Umodent treverk, tørket aprikos,

Kommentar: Det er litt for mye treverk på denne til at den treffer helt. Samtidig er det noe ved den, og jeg blir sittende og smatte og lete etter flere ord som kan beskrive smak og lukt. Tror den må få en ny sjanse en annen kveld.