«Grad av jul» og andre poengsystemer

Forvirringen rundt forsøket mitt på å være litt morsom og gi juletrær for grad av jul på årets juleøltester har gjort det klart at jeg blir nødt til å skrive en forklarende liten guide (framprovosert av kommentarer på Facebook og juleølmetaanalysen). Det virker som en grei anledning til å hente frem et innlegg som har ligget som kladd en stund der jeg har samlet lenker til andre (whisky)bloggeres innlegg om poengsystem, om hvordan de bruker det systemet de har valgt å bruke eller alternativt hvorfor de har valgt å ikke bruke poeng i det hele tatt.

Som faste lesere vil ha oppdaget bruker jeg ikke et poengsystem normalt. Det er et bevisst valg, og grunnene til det er mange, men hovedgrunnen er at jeg erfaringsmessig ikke klarer å både sette en fornuftig poengsum og samtidig skrive skikkelige notater. Og siden jeg anser notatene som viktigere enn en eventuell poengsum er valget enkelt.

At jeg ikke setter karakter er forsåvidt en sannhet med modifikasjoner, for jeg har jo kategoriene «ikke drikkelig» og «særdeles drikkelig». Om du i tillegg regner «alle som ikke får en av de to karakteristikkene» som en kategori har vi plutselig en poengskala med tre trinn (der hovedandelen av drikke havner på det midterste trinnet). Kriteriene for «ikke drikkelig» er enkle: Om jeg (bokstavelig talt) heller resten i vasken etter å ha skrevet ferdig smaksnotatet får whiskyen/sideren/ølet kategorien «ikke drikkelig». Grensen opp mot «særdeles drikkelig» er litt mer diffus, men generelt kan vi si at om den kategorien settes har jeg mentalt notert whiskyen/sideren/ølet på «kjøp fler om du får sjansen»-listen. Men noe mer detaljert scoring enn det har jeg altså ingen ønsker om å bedrive.

For øl kan man jukse om man vil, for jeg sjekker jo inn alt (med mindre jeg glemmer det fordi jeg fokuserer på smaksnotatet på bloggen, det har skjedd) på Untappd, og der setter jeg poeng (eller korker). Unntaket er om jeg tror det er flaskefeil, da kommenterer jeg det og unnlater å sette poeng. Ellers er jeg, som jeg selv har påpekt flere ganger, blant dem som «ødelegger» gjennomsnittene på Untappd. Jeg setter nemlig poeng ut fra hvor godt jeg selv liker ølet (for i ettertid å kunne sjekke om det er noe jeg har lyst til å drikke igjen), og gjør overhodet ikke noe forsøk på å være objektiv. Så enhver typeriktig IPA vil få dårlig score, som regel en kork eller mindre, for å gi et opplagt eksempel. Og, ja, jeg bruker hele skalaen, det vil si at jeg har gitt både 1/4 kork som minimum og fem hele som maksimum.

Og så var det disse juletrærne, da. Må et juleøl være «julete»? Kanskje ikke. Men når det nå først heter «juleøl» synes jeg det skal smake noe annet enn de trehundreogørtogfjørti ølstilene vi drikker resten av året. Så derav «Grad av jul». En helt utilslørt subjektiv vurdering av hvor mye jul ølet smaker og lukter. «Pepperkaker og røkelse»? Masse jul, fem juletrær. «Belgisk quadrupel»? Tja, ok, litt karamell og slikt, middels julete, to juletrær. IPA? Ikke et fnugg av jul, ett juletre (eller kanskje bare en grankvist). Når det er sagt drikker jeg jo langt heller et øl som smaker godt, men ikke jul, enn et øl som smaker jul, men ikke godt. Så å ta juletrærne som en karakter for kvalitet anbefales ikke.

Further reading, som det heter:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *