Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Tørt, lett røstet maltpreg, lukter mer som en stout enn de fleste «røde» øl jeg har smakt.
Smak: Igjen, fargen tilsier «red ale», men smaken ligner mer på stout. På den annen side: En god stout. Bra fylde, røstet-uten-å-smake-brent malt og tørrhet snarere enn bitterhet fra humla.
Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Enkel, og dermed ikke så veldig spennende, men bra som sessionøl.
Kjøpt på Meny i Drammen.
Wold Top er et av flere engelsk bryggerier som har vært å få her til lands de siste par årene. Det er i hovedsak til velassorterte Meny/Ultra-butikker og andre som spesialiserer seg på øl man må til for å få tak på disse. 50-60 kroner er ikke en uvanlig pris, noe som er godt over det dobbelte av prisen i Storbritannia (koster 20 kroner per flaske fra bryggeriet ved kjøp av en kasse) og også noe over de 35 kronene Wold Top-øl går for i Sverige (de har ikke Anglers Reward).
Selv hevder de at det er snakk om en Pale Ale med lokal malt og Goldings og Cascade som humle. Målet er en god og lettdrikkelig øl for sosialt samvær, mer spesifikt en øl som skal hjelpe til å komme på gode fiskeskrøner.
Farge: Klar, lys gylden
Nese: Fruktig med lett bitterpreg. Grønne bær (stikkelsbær?).
Smak: Lett bitterhet, røde bær og hint av maltsødme.
Konklusjon: Enkel ale, typisk session ale. Ville nok heller kalt det en golden ale selv.