Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt gjærdeig, litt bartlett-pærer og pæreskall.
Smak: En lett emmen sødme, uten at den er søt. Lett pæresmak. En del beskhet når man svelger.
Kommentar: Litt for besk til å være helt spot on, litt lite annet som kunne balansert beskheten.
Kjøpt på Sainsbury’s Superstore, Whitechapel, London.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, London.
Nese: Melne, rødlige hageepler, men samtidig lukter det tørt.
Smak: Både melne epler og syrligere grønne, litt sitronsaft også.
Kommentar: Smaken er god, men sideren oppleves litt tynn, nærmest utvannet. Det har nok mye med alkoholstyrken å gjøre, og hadde jeg hatt valget ville nok Old Rosie funnet veien ned i handlekurven oftere enn Rosie’s Pig.
Når et britisk produkt heter «Pear Cider» og ikke «Perry» ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider «smakssatt» med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.
Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er «Orangevin?!» Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt «generisk eplesider».
Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som «søtt appelsinskall», altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.
Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at «pear cider» er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Skall av gule epler
Smak: Syrlig og tørr eplekake. Det vil si både epler, kakedeig og vanilje, men ikke noe særlig sødme.
Kommentar: Old Rosie er en Old Favourite, så jeg er nok forutinntatt. Jeg får sørge for å få den blindt på noe tidspunkt. Ikke så snurptørr som ikke-kommersiell cloudy kan (og bør) være, men kanskje desto mer lettdrikkelig. Kommer jeg inn på en pub og ser at de har Old Rosie på kran blir jeg lykkelig.
Kjøpt på Kihoskh(.dk), København.