Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Eik. Eplekake med kanel og litt anis. Jasmin-te. Mer svart te med vann. Faktisk lukter det som en god, gammeldags te-butikk.
Smak: Eik. Svart te med fruktsmak (fersken?). Mer bitterhet med vann, men fortsatt mye te-preg.
Kommentar: Glatt noe av det beste amerikanske jeg har smakt, uten at jeg skal løpe og kjøpe av den grunn. Best uten vann, og lukta er nydelig. Hadde jeg bare vært mer glad i te med fruktsmak…
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.
Nese: En del grønt eple, gressete (ikke gresselig) humlepreg.
Smak: Syrlige grønne epler, diskre humlepreg i form av sitron, gress, urter og lett bitterhet.
Kommentar: Definitvt den beste humla sideren jeg har smakt. Jeg er fortsatt ikke sikker på at humla er et positivt tillegg, men den ødelegger i alle fall ikke direkte.
Drukket – fra fat – på Habitat, Trondheim.
Nese: Ananas, søtlig, så kanskje tørket ananas heller enn frisk.
Smak: Eple og ananas som krangler litt om overtaket.
Kommentar: Litt merkelig. Ikke helt balansert. Forsåvidt også for søt for meg, men fortsatt på drikkelig nivå. Men altså, litt rar.
Drukket på Brew Lab & Hammerhead tap room, Trondheim.
Det er uklart for meg hva dette egentlig er. Produsenten kaller det jo «whiskey», men skriver på egne sider: «Kings County’s Chocolate Whiskey infuses our Moonshine with ground cacao bean husks from Mast Brothers Chocolate, whose factory is nearby.» Infused moonshine er da vitterlig ikke whiskey?
Nese: Sjokoladesaus med sprit. Vann gjør ikke noe annet enn å hente fram en litt uggen «ung sprit»-tone.
Smak: Cognackuler eller likørsjokolade av noe slag. Det vil si litt kjip, mørk sjokolade med sprit. Spriten dempes (naturlig nok) med vann, men ellers smaker det fortsatt kjip sjokolade, nå litt utvannet.
Kommentar: Jeg liker hverken cognackuler eller likørsjokolade. Å få den smaken i whiskyform hjalp ikke, om noe får jeg enda mindre lyst på sjokoladevarianten. Rett og slett helt udrikkelig.
Warehouse: ME, barrel no: 9-1D
Nese: Ganske lett, jeg hadde nær sagt luftig, eikepreg. Litt blomstrete, men det kan muligens være navnet som får meg til å tenke i de baner. Tørket ananas og litt møbelpolish. Med vann blir blomstene tydeligere, syrin og jasmin skulle jeg mene. I tillegg melkesjokolade og vaniljesukker.
Smak: Røffere på smaken, en del eik og eikebitterhet, noen toner av mørk sjokolade og et tørt vaniljepreg. Også med vann blir det i overkant med fatpreg for meg, og noen fruktige toner (av eple?) kan ikke helt redde den.
Kommentar: Til bourbon å være var det jo ikke så verst. Ikke direkte udrikkelig, og ganske god lukt. Men det blir for mye eik, altså.
Takk til Stian for smaksprøven.
Jeg har drukket den før, men siden den dukket opp på spesialslippet tenkte jeg det var greit med en gjensmak.
Nese: Bærsyltetøy. Ubestemmelig hva slags bær.
Smak: Veldig tørr. Lett bærpreg, men litt ubestemmelig bittert.
Kommentar: Fortsatt ekstrem forskjell på lukt og smak, den lukter for søtt, men smaken er overhodet ikke søt. Denne gangen synes jeg den har en noe ubehagelig bitterhet, og det er slett ikke nok eple- eller bærsmak her til å balansere den.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
Nese: Nesten ingenting.
Smak: Veldig syrlige grønne epler, litt sitron.
Kommentar: Helt ok, men litt kjedelig. Alt for ren i smaken.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
Nok en av nyhetene på spesialslippet nylig. Jeg behøver vel ikke legge skjul på at jeg er skeptisk, jeg har til gode å la meg overbevise av trenden med humle i sider.
Nese: Syrlige epler, litt lime.
Smak: Grønne epler, frisk smak, sitrustoner. Men litt tynn. «Utvannet sitronbrus», i følge Arve. På ettersmaken er det et eller annet merkelig. Litt metallisk, tørt, epleskallaktig, uten at det helt hører hjemme.
Kommentar: Det er ikke opplagt at denne er humlet når du smaker den, men jeg blir ikke venner med ettersmaken. Og utenom det er den, vel, kjedelig. Ren og pen, alt for lite intens og egentlig for lite eplepreg.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
Også ny på polet i spesialslippet i mars. Jeg har drukket – og skrevet om den – før, men da fra fat.
Nese: Syrlige epler.
Smak: Tørt eplepreg.
Kommentar: Tørr nok, og eplete nok. Litt lite funk, den er litt for ren i smaken. Men likevel sånn ca det beste som er å få på polet for tiden. Jeg burde vel ta en «taste-off» med den mot Dunkerton’s Organic.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
Ny på spesialslippet i mars.
Nese: Gravenstein, tørt, epleskallaktig, litt hint av gråpære(skall) også.
Smak: Epler, eplemost, fruktsyrlighet.
Kommentar: Det er godt, ok, men det er alt for lite funk, og dessuten er den mer (eple)syrlig enn tørr. Og alkoholen er merkbar (så kan man jo diskutere om det er et pluss eller et minus). Med tanke på prisen – den koster nesten 200 kroner for en 0,75 – tror jeg jeg lar det bli med den ene, og hamstrer heller Seattle Dry, som kom på samme slipp.