Stikkord: Thatchers

Nese: Veldig lite, hint av eple.

Smak: Grønne epler og epleskall.

Kommentar: Jeg tror jeg kommer til å gjenta meg selv hver gang jeg drikker en Thatchers Vintage, hva er poenget med vintage om du ikke satser på variasjon. God sider, men kjedelig.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Nese: Ganske svakt eplelukt

Smak: Tørt siderpreg, lett bittert epleskallaktig

Kommentar: En viss kontrast mot Somerset Haze som jeg drakk rett før. Thatchers er gjennomkommersielle, men single variety er kanskje noe av det minst kommersielle de lager.

Kjøpt på The Co-operative i Campbeltown.

Ny i hyllene i Norge, jeg fant den på Meny Solsiden.

Nese: Syrlig eplejuice

Smak: For søt, men likevel ganske frisk og god. Smaker mye eple.

Kommentar: Faller litt i «eplejuice med litt farris i er bedre og dessuten alkoholfritt»-fella, men siderpreget er til stede. Litt tørrere, bare, og jeg hadde vært langt mer begeistret, men liker du litt søtere sider bør du prøve denne.

For å sitere meg selv når jeg begynte å helle opp denne: «Oi. Jeg tror ikke fargen er naturlig.» Man må være rimelig blind for å mene noe annet, men leser du på etiketten later det til å være det Thatchers vil at du skal tro: «It’s the special rich juicy apples that make this cider so refreshingly mellow and distinctively red.» Ahem. Sideren er i alle fall å få i Norge, Arve plukket opp denne på Meny.

Nese: Småkjip kommers sider, helt ok, men ikke voldsomt lovende.

Smak: Mindre brusaktig enn utseende skulle tilsi. Alt for søt, selvsagt, men det er eplesødme. Ellers er hovedinntrykket at den smaker litt lite.

Kommentar: Ikke noe å utsette på denne utover sødmen og at den ellers er dønn kjedelig. Potensielt grei tørstedrikke, men faller i klassen «jeg drikker heller vann», i alle fall her i Trondheim hvor vannet er godt.

Nese: Tørre, røde epler.

Smak: Jordbær, men det kan være fargen som lurer meg… Melne, røde epler. Etter flere slurker blir jordbærsyltetøy det mest dominerende smaksinntrykket.

Kommentar: Sykt rosa, men ikke voldsomt søt. Fullt drikkelig, men jeg foretrekker nok de andre Thatchersvariantene, det blir litt for mye jordbærsyltetøy etter en stund. Jeg blir fristet til å sitere (eventuelt parafrasere) Sound of Music: Grevinnen: «This lemonade is perfect. Not too sweet and not to sour.» Max: «Just too… pink.»

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Nese: Klassisk musserende eplesider med et hint av appelsin, men mest eple.

Smak: Frisk og klassisk. Tydelig, men ikke akkurat sterk, eplesmak. Tørr munnfølelse.

Kommentar: Litt kjedelig, men ellers helt ok. Noen utesteder må gjerne få det for seg å ta inn denne i stedet for Magners, her er det i alle fall ingen plagsom sødme, men den er ikke ekstrem nok til å skremme bort nybegynnere heller, akkurat.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Nok en ny sider på polet nå i mai. Jeg har drukket Thatchers Vintage før, men har bare smaksnotat for en, nemlig 2010-årgangen.

Nese: Norske hageepler, ganske lite sødme på lukta.

Smak: Det smaker friskt av grønne epler, med en del syre og tørt epleskall-preg.

Kommentar: Det er godt, bevares, men jeg må vel si som jeg gjorde om 2010-årgangen at jeg lurer på hva som er poenget med «vintage» når sideren har så lite særpreg. Jeg noterer også at alkoholprosenten er identisk i 2010 og i 2014, noe som tyder på heller lite satsing på batchvariasjon. Men når det er sagt er det eneste som er galt med denne at den er kjedelig, men i alle andre anledninger enn «skrive smaksnotat» er ikke nødvendigvis det en så stor ulempe, så jeg kommer nok til å kjøpe Thatchers igjen.