Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Epler, Granny Smith med innslag av noen gule epler og noe tropisk, litt ananasaktig.
Smak: Mye frukt, tydelig eple, men også noe ananas eller noe annet tropisk. Et visst tørt bitt.
Kommentar: Friskt og godt, men litt nær god eplejuice blandet med Farris til å rettferdiggjøre alkoholstyrken.
Kjøpt på Systembolaget (bestilling).
Av og til kan man ikke dy seg fra å kjøpe ting som man egentlig har de absolutt laveste forventninger til. Denne var det umulig å gå forbi i butikken.
Med hilsen fra bryggeriet på etiketten: «Denna öl, med medelstor beska och tydlig humlearom är til alla våra norska vänner som förgyller denne och andra delar av vårt land med sina besök.» At det er en øl brygget med nordmenns ølsmak i mente er altså utenfor enhver tvil.
Nese: Lett pilsaktig, malt og litt humle.
Smak: Lett malt, lett metallisk humlepreg, lett bitterhet.
Kommentar: Egentlig en helt grei øl av pils/folköl-typen. Smaker ikke så mye, men smaker i alle fall ikke vondt.
Kjøpt på Maxi-Mat, Charlottenberg (jada, jeg var på skikkelig harryhandel).
Nese: Lassevis med eple, og tydelig gravenstein. Litt eplemos og tydelig siderpreg.
Smak: Følger opp lukta.
Kommentar: Som vanlig skal jeg være vanskelig og ønske meg mer funk og enda tørrere preg, men godt er det. Noe av det bedre jeg har smakt fra Skandinavia.
Kjøpt på Systembolaget.
Jeje. Når skal EU sette stopper for dette, egentlig? «Dry craft cider» står det, og rett nedenfor står det «Ingredienser: Kolysrat (sic) vatten, fermenterad päronjuice, socker, arom, syra, konserveringsmedel, färg.» Så? Dry? Neppe. Craft? Hardly.
Nese: Pæresaftis.
Smak: Pæresaftis med tilsatt sitronsyre og… et eller annet litt bittert. Merkelig. Klissete søtt og syrlig-bittert på en gang. I tillegg smaker det på en merkelig måte utvannet.
Kommentar: Hva skal man si? Ikke er det sider (eller perry). Ikke er det god brus heller. Faktisk tror jeg jeg ender på konklusjonen: Ikke drikkelig.
Kjøpt på Systembolaget.
Lansert rimelig nylig på Systembolaget. Tr3 Apor har fra før vin i sortimentet og nå altså også sider. Denne skal være søt, så jeg forventer i grunnen Mozell, men den sto nå der i hylla sist jeg var innom, så den fikk bli med.
Nese: Mozell, ja. Eplebrus, men av beste sort.
Smak: God eplebrus. Ganske mye eplesmak av relativt søte epler, Golden Delicious, eller noe slikt.
Kommentar: I det minste god brus. Synd med alkoholen. Men sider? Vel…
Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.
Härjedalens bryggeriaktiebolag (Härjebrygg) ble startet av fire venner som satte pris på godt øl. Starten var i mai 2014 med eksperimentell bryggeristart i august. De første to ølene var klare for sjenking i desember samme år (Härje og Lossen). I februar 2016 kommer lageren Mellankröket og i juni var alt klart for premiere på Systembolaget med salg i de to nærmeste utsalgene: Sveg og Funäsdalen.
Bryggeriet ligger i bygda Tännäs (9 mil østover fra Røros) som med sine 114 innbyggere ikke er av de største bryggeribyene i Sverige, men kan by på skisenter, fiskesenter, moskussenter (15% av overskuddet til Härjebrygg går til moskusen) og kombinerte lokaler for bibliotek, badstu og bio (kino).
Mellankröket Otämjd Ljus Lager – 4.5%
Ifølge de gamle sagnene og Tännäs var det en gang en jotne som ble sur over at det ble bygd en kirke i bygda. Han sto med føttene sørpå i Dalarna og kastet fjell og for å knuse kirka, men bommet og Tännäs ble beæret med tre nye fjell. Det ene fikk navnet Mellankröket og er visstnok en utmerket skibakke (de andre to heter Hemkröket og Östestkröket).
Det er tilsatt 10% hvetemalt og brukt Mosaic og Amarillo.
Fin gylden farge med stor skumtopp bestående.. God bitterhet på nesa med et lite hint av litt fruktig maltsødme. Litt skarp kullsyresmak til å begynne med so går over i en fruktig og enkel lager med et over gjennomsnittlig godt humlepreg. Bittesmå hint av ananas og mango kan finnes om man leter litt. Helt kurrant lager som man trygt kan støtte seg til om man befinner seg i området.
Härje Skogsvild Pale Ale – 5.6%
Ølet er oppkalt etter moskusoksen Härje som lever i innhegningen ved Myskoxecenteret i Tännäs. Han stammer fra Ryøya ved Tromsø og ble overført til Tännäs i 2009 for å gi nytt blod og sterkere gener til flokken som holder til der. Han er også far til kalven Idun (f.2011) som i 2013 ble sluppet fri for å gi nytt blod til villmoskusen i Härjedalen (som på det tidspunktet besto av seks individer – restene etter en flokk på fem dyr som vandret over fra Dovre i 1971 og som på det meste besto av 34 individer).
Lys og gyldengul med en pen liten skumtopp. Fruktig og aromatisk på nesa med en god underliggende bitterhet. God smak med en viss fruktighet i anslaget med mørkere toner av sjokolade og gammelt bål. Litt emmen på smaken men noe bitterhet kommer sigende etterhvert. Høvelig god fylde og ganske moreish. Etter en stund dukker litt sitrus opp også. En god pale ale som med litt ekstra fylde stikker seg litt ut av pale ale jungelen.
Lossen Kraftfull India Pale Ale – 6.8%
Lossen er navnet på innsjøen som ligger langs riksväg 84 like ved Tännäs. Denne innsjøen er toppmagasin for elva Ljusnan som til slutt ender opp i Bottenhavet etter å ha passert 18 vannkraftverk.
Halmaktig gulfarge med en liten og lekker skumtopp. Sitron og lime er dominerende tone på nesa mens smaken er lett maltaktig med litt appelsin. Lett, enkel og frisk IPA man kan drikke mye av uten å bli for mett. Dog litt misvisende med ordet «Kraftfull» på etiketten.
Innkjøpt: Systembolaget, Funäsdalen (26:90 / 30:90 / 32:80 SEK – 33cl)
Det måtte jo testes, kanskje Kopparbergs er brukbar som sorbet, selv om den er udrikkelig som sider? I sorbet vil man jo ha litt sukker.
Denne kjøpes på Systembolaget og fryses hjemme. Instruksen sier 8 timer, her ble det vel nærmere 8 uker, men den har vel forhåpentligvis ikke tatt skade av det.
Nese: Mest lime.
Smak: Lime og hylleblomst, ok, men mest… iskrystaller.
Kommentar: Faktisk, nei. Det er jo ikke sorbet, det er saftis av rusbrus, og akkurat som med annen saftis får du overdrevet konsentrert saft og deretter bare is (altså frosset vann), fordi safta har lavere frysepunkt enn vannet.
Med smak av fersken og vanilje.
Nese: Vanilje. Hint av frukt bak, jeg kan faktisk skilne fersken.
Smak: Haribofersken med en god dose vaniljesukker. EN GOD dose.
Kommentar: Vel, denne skiller seg forsåvidt også ut fra den jevne svenske rusbrusen, men her er det ca tre kilo sukker for mye i boksen, så dette er ikke drikkelig.
Kjøpt på Systembolaget i Malung.
Med smak av mango og roseblad. Jepp. Fargen er jo lekker.
Nese: Vel det lukter brus, men også blomstrete, nesten litt humlete.
Smak: Hm. Frukt i form av pære og mango, overtoner av friskt bruspulver med, ok, rosesmak.
Kommentar: For søtt, selvsagt, men ellers faktisk nesten godt. Den har noe ved seg, i alle fall, og skiller seg fra mengden av anonyme såkaltsidere med bær- eller frukttilsetning.
Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.
Another liquid almost, but not entirely, unlike cider. Ingredienser: Eplevin, eplemost og vann med kullsyre.
Nese: Det lukter faktisk som grei, litt kommers eplesider
Smak: Det begynner bra, med fint anslag av eple, men i det jeg svelger faller det hele fra hverandre og det smaker mest av alt som en lite vellykket hjemmelagd eplevin med en dash Farris oppi. Hvilket det på sett og vis er, antar jeg. Men det smaker faktisk salt, noe eplejuice med Farris naturlig nok gjør, men også noe som ikke hører særlig hjemme i sider.
Kommentar: Nesten alt går galt i denne. Den er salt, den er til dels ubehagelig syrlig (tenk sitronsaft på siden av tungen), og du smaker alkoholen som på en batch dårlig eplevin. Ikke drikkelig.