Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Utseende: Mørk og fin, men skuffende lite (og tynt) skum.
Nese: Brentmalt, kaffe, hint av lakris.
Smak: Mørk røsta malt, mot kaffe og usøtet sjokolade.
Kommentar: En helt grei stout i butikkstyrke, ikke noe spesifikt å utsette annet enn en dominans av «brent malt» på smak og lukt. Mer fylde hadde gjort den bedre, mer kompleksitet også.
Farge: Pilsaktig. I overkant klart med tanke på hva slags øl jeg hadde håpet på.
Nese: Fruktig med litt bitterhumle.
Smak: Første slurk var fruktug og fin, men så kollapser det hele. Syrlig bitterhet på tunga og vage frukttoner over et grunnlag av daft øl av den kjipere kommersielle typen som har stått i glasset fra kvelden før.
Kommentar: Hadde det stått Stella Artois eller Tuborg eller noe sånt på flaska hadde mesteparten gått i vasken uten videre overveiing, men jeg VIL jo like øl fra mikrobryggerier. Likevel, dette er ikke bra. Jeg håper for Smølas skyld det er flaskefeil.