Laphroaig PX Cask 48 %

Denne er først lagret på amerikansk eik og quarter casks og så sluttlagret på eks-Pedro Ximenezfat. Pedro Ximenez er en søt sherry, og jeg innbiller meg at det bør funke fint sammen med Laphroaig. Vi får se.

Nese: Torvrøyk og nybakt brød. Med vann får jeg medisinskap og nytt lær.

Smak: Aske og røyk, og noe frukt. Overmoden melon, eller kanskje ekstra søte druer? Jeg føler at den taper seg litt med vann, røykpreget forsvinner og erstattes med dette nye læret.

Kommentar: Best uten vann. Et greit kjøp på tax-free (den er for tiden bare tilgjengelig på travel retail), men det finnes som regel bedre eller mer spennende ting i hyllene.

Takk til Stian for sample.

Imperial 1995 17 år Director’s Cut 53,3 %

Destillert oktober 1995, lagret på refill hogshead, tappet februar 2013, DL ref 9527.

Nese: Ganske lukket. Ren malt, litt grønt eple eller syrlige pærer. Vann hjelper ikke så mye, men gjør fruktpreget litt tydeligere.

Smak: Uh. Førsteinntrykket er desverre litt spy. Det ligger noe krydder eller noe i bakgrunnen, men jeg tror jeg skal tilsette vann. Det var bedre, nå får jeg malt og krydder, nesten litt pepper. Noe frukt er det også på smaken. Ovnsstekte epler med pepper? En dessertidé? Også litt aske og støv får jeg.

Kommentar: Alt ble så meget bedre med litt vann. Det er en Imperial helt på det jevne, riktignok, men en Imperial på det jevne er ikke så verst.

Takk til Stian for sample.

Linkwood 1984 27 år Adelphi 53,3 %

Fra et eks-sherry hogshead.

whisky-meet_adelphi-3Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.

Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.

Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Port Dundas 1990 20 år Diageo Special Release 57,4 %

Nese: Mye grainpreg og møbelpolish. Med vann kommer krydder, mørk sjokolade og etterhvert tobakk.

Smak: Først litt gummi, så tobakk og sherrynoter som sitter i lenge. Vann forsterker tobakkspreget og gir litt «tent sigar» følelse.

Kommentar: Her er smaken bedre enn lukten, og totalinntrykket av denne er bedre enn av den forrige. Fortsatt ikke noe jeg er lei for ikk å ha en helflaske av, men dette er helt ok drikke.

Takk til Håvard for sample.

Garnheath 1967 43 år Clan Denny 44,4 %

Lagret på refill hogshead, tappet 2010, fatref. HH #6642.

Nese: Tydelig grainpreg, litt sedertre, litt aceton, litt melkesjokolade. Vann gir meg mer krydder, kokos og grønt treverk.

Smak: Grain, limeskall, litt hint av muggen appelsin. Med vann forsvinner muggenheten, og etterlater appelsinskall, flis og et hint av bitter sjokolade.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men ikke noen ny favoritt. Selv etter 43 år er ikke grainpreget avrundet nok for min gane. Nesa er bedre enn smaken.

Takk til Håvard for sample.

Clynelish 1997 15 år Adelphi for Whisky-Meet 2013 53,1 %

Fra et eks-bourbon refill hogshead.

whisky-meet_adelphi-2Nese: Voks, litt aske, vegetasjon. Med vann får jeg mer vegetasjon.

Smak: Skarp og så voks. Med vann tydelig maltpreg, mer voks og litt svart pepper.

Kommentar: God. Veldig god, faktisk. Jeg ville heller hatt en flaske av denne enn av årets tapning.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Highland Park 1997 13 år Adelphi 58 %

Fra et refill hogshead.

whisky-meet_adelphi-1Nese: Toffee og smørbukk. Med vann blir smørpreget mer shortbreadaktig og jeg finner noe frukt. Pære, kanskje, og eplekompott.

Smak: Sitron og bananskall. Med vann får den hint av røyk og sjø på ettersmaken.

Kommentar: Bedre nese enn smak, men generelt helt på det jevne.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Adelphi Private Stock Small Batch Blend 40 %

Også kjent som «Granny’s Blend».

Nese: Litt rått grainpreg, bedre etterhvert. Med vann får jeg bakte epler, lakris og brent sukker.

Smak: Ren, rund smak.

Kommentar: Mye bedre smak enn lukt til å begynne med. Med vann blir lukta også god. Svært lettdrikkelig, men begrenset spennende. Men, hey, en blend jeg fint kan drikke. Det er da noe.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

No Brainer 500 Cotswold Cider Co 4,8 %

I følge etiketten er dette en «Traditional dry, still cider».
nobrainer500b

Jeg ble derfor en smule overrasket når den i aller høyeste grad boblet når jeg helte den opp.

nobrainer500a

Kan det være en batch med etikettfeil? Den finnes ikke på Cotswolds egne nettsider, men på bloggen til designeren framstår den med en litt annen tekst. Nåja, selv om jeg er glad i still cider er jeg ikke direkte skuffet, det viktige er jo hvordan den smaker, så til saken:

Nese: Gule epler.

Smak: Grønne epler, men ikke helt Granny Smith-syrlige. God, skikkelig sidersmak, uten å være overdrevet utfordrende.

Kommentar: Veldig lite å utsette på denne utover mismatch mellom etikett og innholdets bobler, og det er strengt tatt mindre viktig. Knakendes god, rett og slett.