smaksnotat – Side 44 – drikkelig.no

Lervig/All-In Imperial Porter 8,5%

All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.

Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.

Farge: Svart med ett tynt og brunt skum.

Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.

Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.

Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.

Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)

Rosebank 1981 20 år Rare Malts 62,3 %

Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.

Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.

Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

B. Nektar Slice of Life 5,5 %

«Hard cider with lemon and ginger added.» Jajamen.

Farge: Blekgul med et visst grønnskjær. Tåkete.

Nese: Ingefær og sitron. Now there’s a surprise. Grønne, syrlige epler.

Smak: Syrlig (ikke tørr) eplesider blandet med sitronbrus og bittelitt ingefærøl.

Kommentar: Den jevne norske siderdrikker vil neppe kalle denne søt, men jeg synes likevel den blir for brusaktig. Sitronbruspreget gjør også at jeg får mer assosiasjoner til shandy enn til sider. Det smaker også skuffende lite ingefær, sitronen overdøver både den og eplesmaken etter noen slurker.

Poppels Nya Världens India Pale Ale 6,5%

Poppels er et bryggeri i Göteborg (Mölnlycke) som ble grunnlagt i 2012 (kommersiell brygging kom vel ikke i gang før 2013 så vidt jeg husker) og det er sameid av en gruppe på 15 ølentusiaster. En av eierene kan spore sine røtter tilbake til Johan Casparsson Poppelman (tysk-svenske som levde under første halvdel av 1600-tallet) som grunnla Poppelmans Bryggeri i Göteborg i 1649 (han hadde drevet bryggeri, mest sannsynlig på en annen lokasjon, siden 1638 – men Göteborg hadde aldri registrert bryggerier før i 1649 og alle som allerede drev med det fikk godskrevet startdato 1649. Bryggeriet flyttet etter storbrannen i 1721 og drev fram til 1835.

Nya Världens IPA er en australskinspirert IPA med Galaxy og Summer fra Australia som er mikset sammen med fem forskjellige maltsorter, deriblandt hvetemalt.

Farge: Gylden mot kobber. Solid hvit skumtopp men store bobler gjør at den forsvinner raskt.

Nese: Lett, frisk og sitrusaktig. Maltkarakteren kommer godt gjennom humletonene som er overraskende nøytrale.

Smak: En lett bitterhet med en litt syrlig maltaroma er det første som kommer og det er nesten som det er toner av pilsner ute og går. Malten gir et godt grunnteppe som de delikate humlearomaene kan danse på. Sitrus i form av lime og sitronsaft ligger som et slør over det hele.

Konklusjon: At dette brygget skal ha en IBU på 50 er vanskelig å tro. Ingen stor IPA, men hadde det blitt solgt som pilsner hadde jeg vært storfan.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (27,70SEK / 33cl)

Mikkeller Peter, Pale and Mary 4,6%

Dette er et gluenfritt «Folk Pale Ale» ifølge etiketten, mens Mikkellers hjemmeside sier det er en «American-style gluten free India Pale Ale». Som med det meste «glutenfrie» så er det ikke helt glutenfritt, men mer gluenredusert. Men reglene sier at har det lite nok gluten så kan det merkes som glutenfritt, og dette brygget skal ha mindre enn 20 ppm med gluten. Og som det som oftest er med Mikkeller er det De Proef som har stått for produksjonen.

Tilgjengelig i hele Mikkellers rike til vidt forskjellige priser. Dyrest er Norge med rundt en 50-lapp for en flaske. Litt billigere Sverige selger den til 25 SEK – mens drar du til billige Danmark selger Mikkeller den selv for 35 DKK…

Farge: Gylden med et lite oransje preg. Offwhite skum, rimelig tykt.

Nese: Fruktig så det holder. Aprikoser, stikkelsbær, grapefrukt, rips og hint av skog og mark (furunåler, jord og skogsbunn). Ingenting er veldig påtrengende men jeg lurer litt på om det er øl eller en eller annen juicevariant.

Smak: Ok, det var øl! Bitterhumlene slår til med en gang. Ikke veldig kraftig, men en heftig kontrast til det søtlige fruktpreget man får på nesa. Fruktigheten er å finne igjen på smaken også, men forsøkes skjult av bitterheten. Den blir litt vannaktig etter en stund og jeg blir sittende å savne noe.

Konklusjon: En lett og forfriskende øl som fungerer i solveggen, men ingen fylde å snakke om og smaken går litt mot det vannaktige etter det lovende og gode anslaget.

Innkjøpt: Systembolaget Kyrkgatan, Östersund (24,90 SEK / 33cl)

Maker’s Mark 45 %

Nese: Eik, kirsebær og melkesjokolade. Mer utpreget eikepreg og noe krydder med vann.

Smak: Halvråtten eik, vaniljebitterhet på ettersmaken. Ingen bedring med vann.

Kommentar: Fin nese, forsåvidt, men smaken appellerer ikke. Faller desverre i kategorien udrikkelig for meg. Edringtons representant anbefalte den med en isbit, det kan jo tenkes det ville hjelpe, om ikke annet ville det dempe smaken. Men jeg drikker heller noe annet.

Mackmyra Rökig Bourbon fat 6631 47,3 %

Nese: Kald røyk og murstein, malt og grill. Med vann blir den fruktigere, men røyken henger over det hele.

Smak: Røyk, grill og grønne druer. Vann forsterker røyken.

Kommentar: God, men mangler litt kompleksitet. Best uten vann.

Mackmyra Midvinter 46,1 %

Mackmyra Midvinter har sluttlagring på Bordeauxfat, glühwine fat og sherryfat. Man kan jo vente seg gløgg, nesten. Vi får se.

Nese: Det lukter definitivt urter, og urtebrennevin. Ikke helt Underberg, kanskje heller en litt søtere urteschnaps. Sødme og julekrydder og hint av tannkrem. Det finnes tannkrem med kanelsmak, sånn lukter det! Tannkrempreget (av rimelig sær tannkrem, skal bemerkes) blir egentlig bare sterkere med vann. Med mye vann dukker en friskere fruktighet – kanskje pære? – opp.

Smak: Tannkrem med kanelsmak er ikke helt feil på smaken heller. Nellik og andre julekrydder blander seg inn. Bitterhet, eik og nellik på ettersmaken. Vann gjør ingen nevneverdig forskjell.

Kommentar: Dette er bare sært. Ikke vondt, akkurat, men ikke whisky, og ikke helt godt nok til å få meg til å gi blaffen.

Mackmyra Elegant Sherry fat 5816 43,3 %

I motsetning til de siste dagers Mackmyraer er denne ikke «förlagrad». Når fatet ble fyllt den 28. mai 2007 og flasken tappet 15. november 2011 er det altså en rett fram 4 år gammel whisky det er snakk om. Til gjengjeld er den lagret på 30-liters eks-sherryfat.

Nese: Røde bær, tørkede tranebær, vanilje og noe portvinsaktig. Med vann får den hint av lakris, men blir også fruktigere.

Smak: Sherry, og rosiner med litt pappsmak. Med vann blir pappen til brøddeig, ellers er det mye «sherry» som sitter igjen.

Kommentar: Helt kurrant. Bedre på lukt enn smak.

Mackmyra Förlagrad Svensk Ek fat 31734 50 %

Her har vi en ny variant av «förlagrad», altså først tre år på eks-bourbon barrel, så tre år minus en uke på 30-liters fat av svensk eik. Den svenske eika er nye fat, og kan forventes å gi betraktelig mer fatpreg enn fat som har vært brukt til sprit før.

Nese: Vanilje og karamell. Tropisk frukt i bakgrunnen, ristede nøtter og litt brente mandler. Med vann kjenner jeg fortsatt nøtter, men også «four red fruits»-te og eik.

Smak: Eik, honning, timian og lyng. Mer eik. Eikebitterhet. Litt lakris og mørk sirup på ettersmaken. Vann gjør den hakket bitrere, men jeg får også litt frukt-te (svart te med fruktsmak) med suketter, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Ikke helt min kopp te. Ikke direkte vond, men litt for… vel, for mye bitterhet og selv om det er sødme funker den ikke som balanse, sødmen virker litt kunstig. Og jeg liker ikke «fruit infusion» te, altså svart te med fruktsmak, så det blir litt feil, det hele.